Oppmykning. Straks etter at Obama ble innsatt som president i 2009, lovet han å stenge fangeleiren i løpet av ett år, men har så langt ikke lykkes, grunnet politiske, juridiske og diplomatiske hindringer. I tillegg er det en stor utfordring å finne ut hvor fangene skal settes fri.

Barack Obama og Raúl Castro annonserte i desember sine intensjoner om en normalisering av forholdet mellom USA og Cuba, noe som ble tatt et langt skritt videre i juli da landene åpnet ambassader i hverandres hovedsteder for første gang siden det diplomatiske bruddet i 1961. En avslutning av den amerikanske handelsblokaden blir et sentralt tema i fremtidige forhandlinger, men stoppes foreløpig av Kongressen. Men en amerikansk tilbakegivelse av hele Guantánamo-basen til Cuba har ikke vært på forhandlingsbordet, ifølge Vegard Bye.

At amerikanerne fikk en marinebase på Cuba, har sitt utgangspunkt i den spansk-amerikanske krigen i 1898. Kubanerne hadde da allerede i flere tiår forsøkt å løsrive seg fra det spanske kolonistyret. Den spente situasjonen på Cuba gjorde at amerikanerne besluttet å sende slagskipet «USS Maine» til Havanna for å beskytte amerikanske interesser på øya.

Tre uker senere, 15. februar 1898 eksploderte skipet i Havannas havn. 266 av mannskapet omkom. Amerikanerne mente spanjolene sto bak, og den 25. april erklærte USA krig mot Spania. Guantánamobukten ble angrepet av amerikanske styrker sammen med kubanske opprørere. USA hadde dermed skaffet seg kontroll over et viktig område.

«Guantánamo er en av de beste havnene i hele Karibia», forteller Bye.

Etter at havnen i Guantánamobukten var sikret, kunne de amerikanske soldatene marsjere mot den strategisk viktige byen Santiago de Cuba. Like ved byen ble det berømte slaget ved San Juan-høyden utkjempet, med visemarineminister og senere president Theodore Roosevelt i ledelsen for kavaleriavdelingen som kalte seg «The Rough Riders», oppkalt etter Wild West-showet til Buffalo Bill.

Allerede i august 1898 var den spansk-amerikanske krigen over, og USA tok kontrollen over Cuba – og Guantánamobukten, en kontroll de beholdt helt frem til landet formelt fikk sin selvstendighet 20. mai 1902.

Omdiskuterte avtaler. Amerikanerne så sine interesser truet, og Platt-avtalen som ble vedtatt og signert av den amerikanske president William McKinley i 1901, gjorde det mulig for USA å gripe inn i Cubas interne forhold. McKinley ble skutt senere samme år, og presidentembetet ble overtatt av Theodore Roosevelt som var blitt svært populær for sine bedrifter på Cuba.

I 1903 inngikk så USA og Cuba en avtale som gjorde det mulig for USA å leie landområdet ved Guantánamobukten til bruk som marinebase, i første omgang frem til 1933. Da denne avtalen utløp, ble en ny avtale inngått, hvor leiesummen økte fra et par tusen dollar i året, til det dobbelte. Denne gangen ble det imidlertid ikke satt en dato hvor avtalen skulle opphøre, og den vil i teorien kunne opprettholdes til begge land er villige til å avslutte leieforholdet.

Etter Castros overtagelse av makten i 1959 har Cubas offisielle holdning til Guantánamo-basen vært at det er en ugyldig avtale, og landet har nektet å motta leieinntektene.

Etter Castros overtagelse av makten i 1959 har Cubas offisielle holdning til Guantánamo-basen vært at det er en ugyldig avtale, og landet har nektet å motta leieinntektene (som fortsatt skal være så lave som 4085 dollar i måneden).

Under Cuba-krisen i 1962 så Castro en historisk mulighet for å forhandle frem en avslutning på den kontroversielle leieavtalen om Guantánamo. Men Cuba ble holdt utenfor samtalene mellom Sovjetunionen og USA.

«Sovjet var blitt ydmyket og var fornøyd med at de hadde fått gjennomslag for en amerikansk fjerning av flybaser i Tyrkia», forteller Bye.

Guantánamo etter den kalde krigens slutt. I 1991 kollapset Sovjetunionen, og samtidig førte et statskupp på Haiti til en strøm av haitiske flyktninger til USA. President George H.W. Bush beordret at den amerikanske kystvakten skulle føre flyktningene til Guantánamo.

Der ble flyktninger man anså som økonomiske eller sosiale flyktninger sortert ut, og sendt tilbake til Haiti, mens politiske flyktninger som var kvalifisert til å få oppholdstillatelse i USA først ble hivtestet. Testet man positivt, fikk man ikke reise til USAs fastland. Guantánamo hadde dermed fått en flyktningleir for hivsmittede, Camp Bulkeley.

Også kubanske flyktninger ble brakt til Guantánamo, og flyktningmottaket på Guantánamo er fortsatt operativt. Fangeleiren for mistenkte terrorister har vært operativt siden 2002, opprettet i kjølvannet av terrorangrepet i USA 11. september 2001, og den påfølgende krigen i Afghanistan samme år.

Obamas forsøk på å stenge fangeleiren er stadig utsatt, men i sommer ble det annonsert at presidenten er i sluttfasen med å fullføre en plan for stengning av fengslet, denne gang begrunnes planene med «hensyn til nasjonens sikkerhet».

En eventuell stengning av leiren innebærer likevel ikke noen overgivelse av området til Cuba, til tross for oppmykning i forholdet mellom de to landene.

«At USA fortsatt ønsker kontroll over Guantánamo-basen, skyldes nok først og fremst militære forhold. Basens viktigste militære formål i dag er knyttet til sikkerheten rundt Panamakanalen. Men dersom de får stengt fangeleiren, tror jeg faktisk ikke USA vil motsette seg at basen tilbakeføres.»

«Til og med blant de mest ihuga Castro-motstanderne i USA vil man ha problemer med å forsvare den amerikanske tilstedeværelsen på Cuba», mener Vegard Bye.

Kilder: Erling Bjøl: «USAs historie», Ignacio Ramonet: «Castro. Mitt liv», Bill Clinton: «Mitt liv», whitehouse.gov, state.gov, snl.no, Wikipedia