Torturleiren. 18. januar 2002 ankom de første 20 fangene fra Afghanistan til fangeleiren, som i stadig økende grad siden har høstet massiv kritikk, blant annet fra FNs torturkomité, etter en rekke rapporter om grov tortur av fangene som er internert. Flere fanger har begått selvmord, og flere har forsøkt.

21. januar 2009, i sin første måned som amerikansk president, lovet Obama at fangeleiren på Guantánamo skulle stenges i løpet av ett år. Senere samme år måtte han innrømme at den ikke kom til å bli stengt innen planlagt dato. Dét er snart syv år siden, og ennå er den ikke stengt. I sommer annonserte Obama at han vil gjøre et nytt forsøk på å stenge leiren, der det fortsatt sitter 116 fanger. På det meste var nesten 700 fanger internert i leiren, mer enn 500 ble løslatt mens George Bush fortsatt var president, men nye fanger ble innsatt,  og antallet var 242 da Obama tok over som president.

Av dagens resterende 116 fanger er 52 blitt godkjent for overføring til andre land, men disse sitter fortsatt internert, ifølge menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch. 64 er med andre ord vurdert som for farlige til å sendes ut av landet.

Mange av fangene sitter uten rettsprosess og rettskraftig dom, noe som gjør det vanskelig for en føderal domstol å godta videre fengsling på USAs fastland.

Mange av fangene sitter uten rettsprosess og rettskraftig dom, noe som gjør det vanskelig for en føderal domstol å godta videre fengsling på USAs fastland, som ifølge Jeh Johnson, USAs minister for nasjonal sikkerhet, er det sentrale elementet i den nye planen for fangene. Men Kongressen har gjentatte ganger blokkert slik overføring til USA for militære eller sivile rettssaker.

En stor del av motstanden handler om uttalte sikkerhetsutfordringer. Flere av fangene som er blitt satt fri, skal ha deltatt i terrorrelaterte handlinger eller tatt til våpen etter at de ble løslatt, referert av Bloomberg fra magasinet Vice. En stengning begrunnes likevel med henyn til «nasjonens sikkerhet».

Uavklart. 14 år etter terrorangrepene 11. september er Al-Qaidas antatte strateg bak angrepene, Khalid Sheikh Mohammed, ennå ikke stilt for retten. Tilfellet Mohammed og fire andre medfanger som er anklaget for å ha planlagt angrepene som tok livet av mer enn 3000 mennesker, skal i seg selv være blant de største hindrene for å få stengt leiren, siden det prosedyretekniske ikke er avklart og fortsatt under debatt.

I bunnen av hengemyren lurer den krasse kritikken mot avhørsmetodene benyttet i «the war on terror». Amerikanske myndigheter har gjort det de kan for å hindre at detaljer om dette skal komme ut. Forsvarsadvokater mener kravet om begrensning i offentliggjøring av avhørsmetoder, gjør at deres klienter ikke får vitne om opplevelser i varetekt. CIA har likevel, ifølge offentliggjorte dokumenter, erkjent at Mohammed er blitt utsatt for såkalt «waterboarding» 183 ganger. Avhørsmetoden som simulerer drukning, er allment ansett som tortur og ble forbudt av Obama i januar 2009.

Et forslag om å kjøpe et fengsel i Illinois til å huse Guantánamo-fanger, førte ikke saken noe nærmere en løsning. Et forsøk på å gjennomføre militære rettssaker på Guantánamo har også strandet.

Et forslag om å kjøpe et fengsel i Illinois til å huse Guantánamo-fanger, førte ikke saken noe nærmere en løsning. Et forsøk på å gjennomføre militære rettssaker på Guantánamo har også strandet.

Er krigen slutt? Et av problemene som hindrer fremdrift nå, er fastsettelse av status for krigen i Afghanistan og de internerte derfra. De mener å ha dekning i USAs egen lovgivning for at de er ulovlig fengslet – etter at USA trakk seg ut av landet. En lov fra 2001 tillater USAs regjering å fengsle utenlandske krigere tatt til fange på oversjøisk slagmark. Men landets høyesterett har siden presisert at krigsfanger bare kan holdes så lenge konflikten fortsatt pågår i det aktuelle landet.

Loven blir nå brukt for alt den er verdt av noen av de internerte fra Afghanistan, som har bedt føderale domstoler vurdere når en konflikt kan anses som avsluttet, og om president Obama uttrykte nettopp det da han i desember i fjor skriftlig erklærte at «kampoppdragene i Afghanistan går mot en slutt» («is ending»). I så fall kan det innebære at de holdes ulovlig fengslet.

Justisdepartementet mener derimot det er åpenbart at konflikten i Afghanistan ennå ikke er kommet til sin endelige avslutning, at presidenten heller ikke sa at alle kamphandlinger hadde stoppet, og dessuten at det er Kongressen og ikke rettsapparatet som fastsetter status på krigen.

Militær-, sivil- og domstolsmyndigheter må avklare både Afghanistan-spørsmålet og den rettslige prosessen for alle internerte før Guantánamo kan stenges.

Obama har et drøyt år på å få det til. De fleste tror dette problemet kan komme til å strekke seg langt forbi hans presidenttid.

Kilder: AFTENPOSTEN, ASSOCIATED PRESS, BLOOMBERG.