Immigrasjonsdomstolene i USA avgjør om immigranter innvilges asyl eller permanent opphold eller om de skal deporteres. Det er for tiden over 3,4 millioner mennesker i USA som venter på å få saken sin avgjort.
Det å unnlate å møte til en høring ved en immigrasjonsdomstol kan være deportasjonsgrunn i seg selv. Men personlig oppmøte er heller ikke uten risiko.
Siden mai er asylsøkere daglig blitt pågrepet ved immigrasjonsdomstolene i sentrum av Manhattan i New York City. Etter å ha forlatt domstolen på høringsdagen er de blitt pågrepet av agenter tilknyttet Immigration and Customs Enforcement (ICE) – uavhengig av dommernes avgjørelser.
Flere føderale etater samarbeider om ICE-operasjoner: CBP (Customs and border protection), ATF (Bureau of alcohol, tobacco, firearms and explosives), DSS (Diplomatic security service) og FBI (Federal bureau of investigation).
Maskerte ICE-agenter pågriper daglig personer uten amerikansk statsborgerskap etter at de har møtt opp til høring.
Mange migranter har fått innvilget midlertidig beskyttelse eller søkt asyl ved grensen. De følger systemets regler, men blir likevel pågrepet, tatt i arrestert, sendt til fjerntliggende interneringssentre og på vei mot deportasjon – enten til hjemlandet eller til tredjeland.
Arbeidet med denne fotodokumentaren bygger videre på min mangeårige dokumentasjon av migrasjon i Amerika. Siden 2018 har jeg fotografert i Venezuela, Colombia og andre søramerikanske land. På vei nordover gjennom Mellom-Amerika og Mexico møtte jeg familier på flukt og fulgte deres skjøre skritt mot trygghet. I 2024 møtte jeg noen av dem igjen i USA.
Det de hadde sett for seg som slutten på en farlig reise, er blitt en ny sirkel av frykt og ustabilitet.
Inne i rettsbygningene beveger maskerte menn i skuddsikre vester seg tilsynelatende likegyldig rundt. Våpen, kniver og magasiner blinker i det fluorescerende lyset. De omringer målene sine, drar dem mot heiser eller skjulte utganger og forsvinner inn i korridorer uten vinduer. Barn gråter. Foreldre rives bort. Ektefeller kommer ut alene.
I midten av august hadde nyheten om disse pågripelsene spredt seg, og fremmøtet i retten begynte å falle. Mange ba om digitale høringer i stedet, i håp om å holde seg usynlige mens de forsøkte å følge loven. Samtidig ble dusinvis av immigrasjonsdommere som innvilget flere asylsaker enn gjennomsnittet, byttet ut. Deres etterfølgere krevde fysisk oppmøte – og etterlot sårbare mennesker til ventende føderale agenter.
Denne fotoserien dokumenterer den dype kløften i USAs immigrasjonspolitikk, der krav om grensekontroll kolliderer med krav om humanitet.
Protestene mot politikken som føres, vitner om en økende uro over et system som kriminaliserer migrasjon. Samtidig kjemper rettighetsorganisasjoner for å beskytte dem som er mest utsatt. Overgrepene mot migranter sprer seg videre gjennom USA til stadig nye steder og byer og forsterker en politisk kultur som er bygget på frykt og motsetninger.
Disse historiene er en del av en større omveltning som truer USAs demokratiske fundament.
Ingen utvei Ved immigrasjonsdomstolen sør på Manhattan i New York venter føderale agenter, de fleste maskerte, ved heisen. Dette er den eneste utgangen de som møter i retten, kan bruke etter en høring. Korridorene i rettsbygningene er blitt til fryktede steder for bakholdspågripelser, der selv de som følger lovens krav, risikerer å ende i forvaring. Alle foto: Nicolò Filippo Rosso
Historisk antall En kvinne ser gjennom dagens saksliste for innvandringsdommerne som behandler hundrevis av saker hver uke. Alle på listen risikerer mulig utvisning. I august 2025 hadde innvandringsdomstolen et etterslep på over 3,4 millioner saker, inkludert rundt 2,3 millioner asylsøknader – det største antallet i USAs historie.
Usikker familiesituasjon En kvinne, som selv er amerikansk statsborger, bryter sammen i sorg etter at ektemannen som er fra Peru, er blitt anholdt av ICE umiddelbart etter høringen for sin sak. Slike arrestasjoner splitter tusener av familier hvert år. Mens noen går fri, blir andre overført til et av de mange interneringssentrene spredt rundt i hele USA. En fersk undersøkelse viser at rundt 5,9 millioner amerikanske barn har minst en uregistrert forelder.
DE FØLGER SYSTEMETS REGLER, MEN BLIR LIKEVEL PÅGREPET
Juridisk bistand Nettverk av frivillige og samfunnsaktivister tar ofte affære i sanntid under eller rett i bakkant av arrestasjoner i forsøk på å sikre juridisk bistand eller forhindre overføring til fjerntliggende interneringsanlegg. Her er det Carlos (t.v.), som ringer til den demokratiske kongressrepresentanten Dan Goldman, som selv er jurist og har hjulpet mange immigranter. Nå gjelder det en familie inkludert et spedbarn som er fengslet i utlendingsdomstolen.
Krever stans Demonstranter marsjerer gjennom Manhattan i protest mot Donald Trumps innvandringspolitikk og ICE-utvisninger. De krever en slutt på oppsplitting av familier og ivaretagelse av immigranters lovfestede rettigheter. ICEs egne tall for 2025 viste at nesten halvparten av dem som var i deres forvaring, ikke hadde noen kriminell bakgrunn. Alle foto: Nicolò Filippo Rosso
Overvåking Maskerte føderale agenter stiller seg utenfor høringssalene i innvandringsdomtolen for å identifisere de saksøkte når de forlater rettsmøtene. Immigranter som pliktoppfyllende møter opp til høring, risikerer umiddelbar fengsling i bakkant. I 2025 advarer borgerrettighetsgrupper om at bruken av tungt bevæpnede, maskerte agenter i sivile områder vitner om en dreining mot autoritære politimetoder. For familier og advokater som venter utenfor de lukkede dørene, er det umulig å forutse hvem som kommer ut til frihet og hvem som blir anholdt.
MASKERTE MENN I SKUDDSIKRE VESTER BEVEGER SEG TILSYNELATENDE LIKEGYLDIG RUNDT
Trofast hjelper Den argentinskfødte katolske presten Fabian Arias bistår og følger migranter til høringene deres ved Federal Plaza på Manhattan hver uke og står ofte ved deres side i de mest sårbare øyeblikkene.
Støtte 22. juli 2025 ble Johnny P., en ecuadoriansk migrant, pågrepet etter høringen – men løslatt minutter senere under uklare omstendigheter. Johnnys kone og sønn brast i gråt da de så ham komme tilbake. Halvveis ut i 2025 var det daglig rundt 60 000 mennesker i immigrasjonsmyndigheten ICEs forvaring. Rundt halvparten var tidligere ustraffede og er ikke siktet for noe kriminelt. Johnnys løslatelse er nærmere unntaket enn regelen ved slike pågripelser.
DET DE HADDE SETT FOR SEG SOM SLUTTEN PÅ EN FARLIG REISE, ER BLITT EN NY SIRKEL AV FRYKT OG USTABILITET
Uoversiktlig Inne i immigrasjonsdomstolen spør de som skal til en høring og deres pårørende en føderal tjenestemann om veien – om hvilken rettssal, hvilken dommer og hvor de skal henvende seg. For mange er prosessen frem til høringen forvirrende. Hvert oppmøte ved en immigrasjonsdomstol innebærer dessuten stor usikkerhet – og idet man forlater rettssalen, kan man gå fri eller risikere å bli tatt i forvaring. Alle foto: Nicolò Filippo Rosso
Viktig støtte NYIC (New York Immigration Coalition) er en medlemsstyrt paraplygruppering av flere innvandrer- og flyktningorganisasjoner som dekker delstaten New York. I tillegg til å organisere demonstrasjoner og drive lobbyvirksomhet overfor myndighetene tilbyr NYIC informasjonmateriell på flere språk om innvandringslovgiving, krav til statsborgerskap, skolepåmelding, tilgang til helsetjenester og stemmerett.
Anholdt før dom En mann med colombiansk nasjonalitet blir holdt tilbake av føderale agenter da han kommer ut av rettssalen under en kort pause. Han ble pågrepet før høringen fant sted. Ifølge juridiske eksperter kan arrestasjoner i rettslokaler før en dommers avgjørelse være i strid med rettssikkerhetsgarantiene i USAs sentrale femte grunnlovstillegg.
Nær rettsløs En ung mann blir pågrepet av føderale politibetjenter når han forlater rettssalen etter høringen. Eventuelle anklager mot ham ble ikke offentliggjort. I mange tilfeller blir slik informasjon holdt tilbake fra familiene og til og med advokatene deres frem til de blir overført til varetektssystemet. I 2025 hadde mindre enn 40 prosent av innvandrerne i utvisningsprosesser i USA juridisk representasjon, og under 20 prosent av dem som blir overført til fjerntliggende ICE-fengsler over hele USA. Dette gjør at mange ikke kan bestride sakene sine, og arrestasjoner etter høring i domstolen blir dermed en rask vei mot utvisning.
Alene med barna Jessica (40) sitter i leiligheten sin i Queens med ansiktet begravd i hendene i dagene før fødselen. Få uker tidligere ble ektemannen Jorge – en ecuadoriansk asylsøker – pågrepet etter en høring og deportert. Jessica, som er amerikansk statsborger, ble stående alene igjen med fødselen og ansvaret for tre barn. Å flytte tilbake kunne gjenforent familien, men ville utsatt dem for risiko. Å bli i USA gir barna trygghet, men innebærer fortsatt separasjon.
Seig motstand Newyorkeren John, cellist og musikklærer, synger «We Shall Overcome» mens han føres bort av New York-politiet for sivil ulydighet. I dagens klima blir fredelige protester stadig oftere kriminalisert, men stemmer som Johns insisterer på retten til å protestere.
PRESSENS REPRESENTANTER BLE ADVART OM AT ENHVER INNBLANDING VILLE FØRE TIL ARRESTASJON
Angrep på pressefriheten En lege forklarer til en overordnet i USAs sikkerhetsdepartement DHS at mannen liggende på gulvet må fraktes til sykehus etter å ha slått hodet. Den tyrkiske fotojournalisten L. Vural Elibol fra Anadolu Agency ble skadet da føderale tjenestemenn dyttet journalister bort fra en heis for å hindre dem i å dokumentere en pågripelse. Etterpå ble pressens representanter advart om at enhver innblanding ville føre til arrestasjon, noe som skapte en atmosfære av frykt blant journalistene til stede. USAs pressefotografforbund kalte hendelsen et «åpenbart angrep på pressefrihet» og viser hvordan det blir stadig dårligere kår for dem som forsøker å holde myndighetene ansvarlige. Elibol selv beskrev at noen «dro i ham og kastet ham i gulvet» mens han filmet. Han er tilbake som aktiv journalist. Alle foto: Nicolò Filippo Rosso
Traumeterapi Scarleth (10) øver på «sommerfuglteknikken» under en digital terapitime, mens moren hennes, Ana Lucía sitter ved siden av og lytter i leiligheten deres i Brooklyn. Metoden, som er mye brukt i traumebehandling, innebærer at barnet krysser armene over brystet og banker lett på skuldrene i vekslende rytme, som vingeslag. Hvert tapp skal bidra til å roe kroppen, redusere angst og skape avstand til overveldende og dramatiske opplevelser.