Portland, Oregon, USA

Kenneth Morgan har latt være å røyke metamfetamin siden 27. februar 2021 klokken 9.07 om morgenen. Det var da en ambulanse bremset foran teltet hans på gaten i Portland nordvest i USA. Han var blitt skutt i brystet på nært hold.

– Jeg var død i 37 sekunder, forteller han et knapt år senere.

– I ni dager lå jeg på intensiven med rør koblet til brystet, helt alene. Jeg kjente at det var på tide med forandring.

Vi møtes i sentrum av Portland en grå formiddag. Byen ligger vakkert til, omgitt av skoger og vulkanfjellet Mount Hood som er dekket av hvite isbreer. Men inne i Portland er mange gater kantet av skitne telt av den typen Morgan selv bodde i for et år siden. Utenfor teltene ligger ødelagte sykler, handlevogner, blikkbokser og annet skrot. Våte klær henger til tørk.

– Det er et hardt liv å bo i telt på gaten. Det er ikke noe for en med svakt hjerte, sier Morgan.

Han forsøkte metamfetamin for første gang som tiåring, etter å ha funnet en pose med stoffet hjemme, som en venn av hans mor hadde glemt igjen. Det ble starten på et 39 år langt rusmisbruk. Metamfetamin, «meth», er en sterkere og mer beroligende variant av amfetamin og selges enten i form av krystaller som brukeren varmer opp for å inhalere røyken, eller som et pulver som løses opp og injiseres.

Effekten som lokker, er en følelse av eufori, selvtillit, våkenhet og styrke. Men for Morgan, som har ADHD, hjalp metamfetamin ham til å føle seg «normal».

– Det roet meg litt ned, ga meg konsentrasjonsevne. Men med tiden mistet jeg kontrollen ettersom metamfetaminet forandret seg kraftig. Det er helt andre kjemikalier i det nå sammenlignet med da jeg begynte, forteller Morgan.

Eksplosiv vekst av ny variant

Metamfetamin var et populært narkotisk stoff i USA på 1990-tallet og rundt tusenårsskiftet, fremfor alt blant den hvite arbeiderklassen i Midtvesten og vest i USA. Holdningskampanjer advarte om narkotikaens negative effekter, som psykiske problemer, ødelagte tenner og sår i ansiktet. Som i første sesongen av «Breaking Bad» fremstilles narkotikaen som regel i små laboratorier i husvogner ved hjelp av pseudoefedrin – en substans som forekommer i medisin mot forkjølelse.

Ofte sto motorsykkelgjenger bak produksjonen. I 2005 strammet den amerikanske kongressen inn på lovverket, så det ble betydelig vanskeligere å kjøpe store mengder pseudoefedrin. Og produksjonen og bruken av metamfetamin avtok kraftig. Men bare midlertidig.

Ved grensen til Mexico beslaglegger narkotikapolitiet i dag mellom 10 og 20 ganger mer metamfetamin enn på slutten av 2000-tallet. Bruken har økt med over 40 prosent de siste fem årene, ifølge National Institute on Drug Abuse.

Meksikanske narkotikakarteller har nemlig begynt å smugle inn mengder av metamfetamin til USA for å kompensere for inntektene som uteblir når stadig flere delstater legaliserer marihuana. Den økte produksjonen er mulig gjennom en ny måte å fremstille metamfetamin på: en metode som kalles P2P, som ikke krever pseudoefedrin. I stedet brukes kjemikalier som inngår i en rekke industrier – fra parfymefremstilling til gullutvinning og garving av skinn – og som dermed er vanskelige å forby.

Voldsomme psykoser

Ved hjelp av P2P-metoden produseres nå metamfetamin i fabrikker i Mexico i betydelig større skala enn det som var mulig tidligere. Prisene i USA er dumpet. Kartellene har forfinet metodene for å skape renere og sterkere metamfetamin. Men det ser ut til å ha en bieffekt.

– Det metamfetaminet som selges på gaten nå, utløser psykoser, paranoia og hallusinasjoner ved mye lavere doser enn tidligere, sier Andrew Mendenhall, lege ved Central City Concern, en organisasjon som hjelper hjemløse i Portland.

– Psykosene er langt mer vedvarende og krever langvarig behandling.

Rundt 2015 begynte mange av Kenneth Morgans venner som brukte metamfetamin, plutselig å bli «gale», mistet sine hjem og flyttet inn i Portlands teltleirer.

– De lever på gaten, prater med seg selv, har sluttet å vaske seg og kjenner meg ikke engang igjen lenger. Folk angriper hverandre. En kompis angrep husverten sin etter å ha fått et varsel om utkastelse. For den som allerede har mentale problemer, blir det hundre ganger verre med metamfetamin.

Også Morgan ble hjemløs og merket hvordan han begynte å forandre seg.

– Jeg ble mer og mer paranoid og fikk vanskeligheter med å kontrollere humøret. Jeg fikk for meg at kjæresten min snakket med en annen mann i telefonen. Slike ting.

Forholdet havarerte, og Morgans kjæreste traff en annen mann som oppsøkte ham i teltet der han bodde.

– Hun hadde sagt til ham at jeg hadde slått henne, men det var en løgn. Hun hadde selv problemer med metamfetamin. Han tok frem en pistol og skjøt meg. Folk er så psykotiske nå at de skyter hverandre for hva som helst.

Flyter over av narkotika

De meksikanske narkotikakartellene beveger seg stadig mer fra vekstbasert narkotika som marihuana og heroin, til syntetiske narkotiske stoffer som metamfetamin og det ekstremt potente opioidet fentanyl. Det er betydelig mer lønnsomt og mindre risikabelt å fremstille narkotikaen i et laboratorium. Man trenger ingen dyrkningsområder og trenger ikke bry seg om vær eller årstider.

Oregon har spesielt store problemer med metamfetamin på grunn av at motorveien Interstate-5, en smuglerrute for narkotika fra Mexico, går gjennom delstaten.

På et fortau i sentrum av Portland står en fyr i 20-årsalderen med oppsperrede øyne og roter manisk i en søppeldunk.

– Den typen oppførsel ser vi ofte hos personer som er høye på meth, sier David Green, politi i Portland de 11 siste årene. Vi ruller fremover i en sivil politibil med sotede ruter. Ved siden av ham sitter hans partner Caleb Honl. I deres arbeid i Portlands gater konfronteres de hver dag med bølgen av metamfetamin. 

Vi kjører sakte forbi en gutt i slutten av tenårene som tar imot en seddel i bytte mot et håndtrykk med en mann med caps og tatovering på halsen.

– Det der var et narkotikasalg, sier Green.

– For fem år siden hadde vi hoppet ut av bilen uten å tvile. Men nå er det så mye narkotika, over alt. Vi har ikke nok folk til å håndtere det.

Avkriminaliserte privat bruk

I november 2020 stemte Oregon for å avkriminalisere all narkotika til privat bruk – selv tyngre stoffer som heroin og metamfetamin. Den som stanses med en mindre mengde narkotika, får maksimalt 100 dollar (rundt 850 kroner) i bot, i stedet for å bli pågrepet som tidligere. Boten strykes om personen går med på et gratis besøk ved et mottak for rusavhengige.

Forkjemperne for lovendringen mener at hundretusener av pågrepne narkotikabrukere hvert år tar på politiets ressurser, fører til ytterligere stigmatisering av mennesker og dessuten at det ikke har noen effekt på misbruket. I stedet vil de rette ressursene mot behandling av avhengige.

Økt voldskriminalitet

Men politibetjentene David Green og Caleb Honl er skeptiske.

– Det er blitt mye vanskeligere å få tak i langerne. Tidligere kunne vi ta inn brukerne for narkotikabesittelse og få dem til å ringe sine langere for å bestille narkotika, og så pågripe langeren. Men med avkriminaliseringen går ikke det lenger, sier Honl.

De kjører videre langs Portlands sentrumsgater. En mann vinker og ber dem stanse. Stemmen hans dirrer.

– Bilen min ble akkurat stjålet! En mann med finlandshette holdt en pistol mot hodet mitt og tok den.

Green og Honl ber mannen vente på forsterkninger og kjører rundt for å lete etter hans hvite Fiat. Men uten resultat.

I likhet med i mange andre amerikanske større byer har voldskriminaliteten i Portland økt etter at koronapandemien brøt ut. Honl har nettopp kommet tilbake fra en tids sykefravær, etter å ha blitt sparket i hånden og fått en finger brukket av en meth-bruker under en pågripelse.

– Vi har veldig mange bilkapringer for tiden. Ofte er bilen full av sprøyter og stinker meth når vi finner den, og eieren velger å skrote den, forteller Honl.

Behandling i stedet for straff

Det er vanskelig å behandle metamfetaminmisbruk.

– Det finnes ingen legemiddelbehandling som det gjør for opioidmisbruk, sier Janie Gullickson, som selv misbrukte metamfetamin i mange år, men som nå jobber for Mental Health & Addiction Association of Oregon, en grasrotorganisasjon som støtter narkotikaavhengige personer. Hun var en påvirker i avkriminaliseringen av narkotika i Oregon og tror at det kan hjelpe delstatens mange metamfetaminmisbrukere. 

Janie Gullickson, Mental Health & Addiction Association of Oregon

– Den som pågripes med en mindre mengde narkotika, får nå informasjon om hvordan de kan få hjelp og behandling i stedet for å bli trukket inn i rettssystemet.

– Det er ikke en perfekt løsning, men et steg i riktig retning, sier Gullickson.

I Kenneth Morgans munn skinner en rad av nye, hvite tenner. Hans gamle ble ødelagt av meth-misbruket. Hans metode for å komme ut av det var å kutte kontakten med alle venner som brukte metamfetamin.

– Jeg var til og med tvunget til å bryte med noen familiemedlemmer som fortsatt bruker narkotika, siden jeg ikke vil ha det der i livet mitt lenger.

Morgan triller vognen sin gjennom sentrum av Portland, forbi teltene som en gang var hans naboer. Når han ser graffiti på et strømskap, tar han frem en flaske og sprayer på rengjøringsmiddel med en sterk kunstig lukt. Etter et behandlingsprogram hos Anonyme narkomane begynte han å jobbe med å rengjøre gatene, blant annet i de teltområdene der han selv en gang bodde. Han fjerner ikke bare graffiti, men også hundebæsj, menneskeavføring og kanyler. Det er en lite glamorøs jobb, men Morgan sier at han elsker den.

– Jeg gir noe tilbake til det samfunnet jeg skadet gjennom 39 år med misbruk.

Arbeidet og kontakten med metamfetaminets bakside på gaten i Portland holder ham borte fra tankene på tilbakefall.

– Minnet av skuddet er innprentet i hjernen min. Jeg hører det fremdeles hver dag. Og det minner meg på at jeg aldri vil tilbake.