Alarmerende demografisk utvikling. Blant Japans 127 millioner innbyggere selges det i dag mer inkontinensbleier til eldre enn babybleier. Landet sliter allerede med mangel på arbeidskraft, særlig knyttet til eldreomsorg der etterspørselen etter helsepersonell er blitt svært høy grunnet den aldrende befolkningen.
| Fakta |
Japan./ Statsminister Shinzo Abe har sittet med makten siden 2012. / Forventet levealder er 87,7 år for kvinner og 80,8 år for menn (2013). / Befolkningstallet ligger i dag på 127,1 millioner, men er synkende, spådd til å krympe til rundt 100 millioner allerede innen 2050. Det vil si at 28 millioner mennesker – eller hele 22 prosent av befolkningen – kommer til å forsvinne frem mot 2050. / Japans befolkning er svært ensartet: 98,5 prosent regnes som japanere, 0,5 prosent er koreanere, og 0,4 prosent er kinesere Kilde: Wikipedia, snl.no
«Samfunn 5.0 – Et supersmart samfunn»./ Etterfølgeren til «Samfunn 4.0 Informasjonssamfunnet». En ny samfunns- og økonomisk modell med balanse mellom øko-nomisk utvikling og sosial bærekraft realisert gjennom teknologisk nyvinning ved bruk av robotteknologi, kunstig intelligens, big data og tingenes internett. / Med Samfunn 5.0 ønsker Japan å løse sosiale utfordringer på områder som helse, mobilitet, infrastruktur og finans med teknologi. Til denne masterplanen undersøker myndighetene selv-kjørende kjøretøyer (inkludert selvkjørende toaletter), helseroboter og medisinsk avstandsoppfølging. / Modellen baserer seg på en mer helhetlig tankegang rundt samfunnsutviklingen, hvor teknologisk innovasjon ikke kun bru-kes for vekst i næringslivet, men også for å skape et godt liv for innbyggerne. Idealet er et samfunn hvor innbyggerne skal oppnå høy livskvalitet uavhengig av kjønn, rase, religion eller språk. Her vil alle kunne motta produkter og tjenester av høy kvalitet, skreddersydd etter deres behov. / Samfunn 5.0 er etter hvert blitt en sentral del av Shinzo Abes vekststrategi for Japan. / Samfunn 5.0 blir omtalt i Japan som fantasi-samfunnet, da planleggingen av disse fremtidige samfunnsscenarioene krever at folk er fantasifulle når de skal identifisere hvilke behov de kommer til å ha i fremtiden – og hvordan de skal løses. Kilder: japan.go.jp og unesco.org
Roboter i Japan./ Japan er verdens fjerde største produsent av serviceroboter som brukes blant annet innen helse. / De ledende selskapene for produksjon av roboter i Japan er Mitsubishi Electric Corporation, FANUC, Yaskawa og Kawasaki. / Siden 1980-tallet har produksjon og utvikling av roboter vokst eksponentielt i Japan, og områdene med størst vekst er ser-vice og helse. Den demografiske utviklingen og den aldrende befolkningen er faktorer som har bidratt til denne veksten. / I en undersøkelse fra 2018 svarte 61 prosent av japanerne som deltok, at de trodde at sannsynligheten var høy for at roboter tar over for menneskelig arbeidskraft i løpet av de neste 50 årene. / Japan satser på utviklingen av «smarte roboter». Disse tar i bruk ny teknologi slik som tingenes internett og kunstig intelligens. På markedet i dag finnes det blant annet roboter som ved bruk av kunstig intelligens kan diagnostisere pasienter. Det japanske firmaet, iFlytek, har allerede utviklet en robot som har bestått de eksamener som kreves for å praktisere medisin på et sykehus i byen Hefei. / Under De olympiske leker i Tokyo i 2020 kommer 16 ulike roboter til å «hjelpe til» på arenaene med oppgaver slik som plassanvisning og tilrettelegging for rullestolbrukere. Kilde: Statista
Robotindustrien./ Roboter kan grovt sett deles inn i to kategorier: industrielle roboter som er automatiserte og programmerbare og brukes pri-mært til produksjon, og serviceroboter som brukes til transport og assistanse innen områder som medi-sin/helse/sikkerhet/rengjøring/infrastruktur og så videre. / Det globale markedet for kommersielle serviceroboter ble i 2019 målt til 9,2 milliarder amerikanske dollar. IDC (International Data Corporation) anslår at det globale markedet for kommersielle serviceroboter vil vokse til 53 milliarder dollar innen 2022. Kilder: International Federation of Robotics, International Data Corporation
|
Som en konsekvens av det synkende befolkningstallet vil behovet for arbeidskraft innen helsesektoren øke fra 1,7 millioner personer i 2012 til 2,5 millioner i 2025, ifølge myndighetene. I tillegg lider rundt 70 prosent av de nåværende helsearbeiderne av plager relatert til belastningsskader, noe som krever en endring i arbeidsmengden.
Robotene har kommet. På Shintomi sykehjem har de eldre samlet seg i en halvsirkel til sangstund. Fremst i rommet står verten som skal lede an. En barnslig stemme fyller rommet, og vedkommende begynner å veive armene i takt. Roboten Pepper leder sangstunden til stor glede for de fremmøtte som synger med.
Pepper måler 1,2 meter og har en skjerm på brystet. Han forteller historier og kan delta i enkle samtaler. Utstyrt med hundrevis av sensorer kan den ifølge produsenten avlese kjønn og alder på et menneske. Denne roboten kan også «forstå» hva vedkommende føler og tilpasse seg deretter. Pepper er en såkalt humanoid, en robot designet for å etterligne menneskelig adferd. Avleggere av Pepper er i dag en del av pleien ved over 500 sykehjem i Japan.
I tillegg til å være treningsinstruktør og vert for sosiale sammenkomster, fungerer Pepper som medisinsk assistent på Shintomi sykehjem. Den er en av rundt 20 roboter som brukes som et supplement til helsearbeiderne. De eldre forteller at de har lettere for å snakke med noen av robotene enn med mennesker, fordi de da ikke behøver å bekymre seg så mye for hva de sier.
«Disse robotene er fantastiske», uttalte 84 år gamle Kazuko Yamanda til Reuters etter gymnastikktimen sammen med Pepper. «Flere og flere lever alene i disse dager, og en robot vil kunne være en god samtalepartner for dem. Det vil gjøre livet lystigere.»
– Når det kommer til digi-talisering av eldreomsorg, ligger Japan 20 år foran Norge og Europa, forklarer Bettina Husebø, professor ved Univer-sitetet i Bergen. Hun forsker på eldreomsorg og velferdsteknologi og har vært på flere besøk til Japan.
– Japan er i en testfase når det kommer til utprøving av robotteknologi innen eldre-omsorg. Primært brukes den for å aktivisere personer med demens eller for å underholde de eldre. Løsningene testes nå ut på landes største universiteter og noen utvalgte sykehjem.
På grunn av høye kostnader knyttet til eldreomsorg, mener Husebø at landet er nødt til å finne nye, innovative løsninger.
– I dag finnes det 6 millioner mennesker med demens i Japan, og disse tallene er forventet å stige til 18 millioner innen 2050. I tillegg dør 80 prosent av befolkningen på sykehus ved livets slutt, noe som nesten har gjort systemet deres konkurs.
Futuristisk eksempel. Japanske myndigheter håper at sykehjemmet i Shintomi kan bli en modell for hvordan landet skal ta i bruk robotteknologi for å løse utfordringen med den aldrende befolkningen og synkende tilgangen på arbeidskraft.
Tanken om at roboter kan erstatte menneskelig kontakt er en litt fjern tanke i vestlige samfunn, men mange japanere har et positivt syn på roboter. Dette kan delvis forklares med måten de blir fremstilt på innen populærkulturen som hjelpsomme og vennlige, forklarer professor Nobu Ishiguro ved Osaka Universitet som forsker på eldreomsorg og sosialarbeid.
Robotene skal stimulere de eldre gjennom kommunikasjon, øke deres livskvalitet og gi dem en sjanse til å gi omsorg til noe som ikke krever så mye i retur. Palro er en annen sosial robot som tas i bruk på sykehjemmet. Denne miniroboten er skreddersydd for de eldres behov og tilpasser hastigheten og timingen når den samtaler med dem.
Mens interaktive, mindre roboter skal motvirke ensomhet og inaktivitet, brukes større robotmaskiner til å utføre manuelt, tungt arbeid slik som forflytning av pasienter. Selskaper som Cyberdyne og Panasonic tilbyr exoskeletons, anordninger som fungerer som et utvendig skjelett, og som skal beskytte helsearbeidere mot belastningsskader.
Robotreform. Japans statsminister, Shinzo Abe, vedtok i 2015 en nasjonal robotstrategi som skal gjøre landet til en pionér for hvordan robotteknologi kan skape innovasjon og vekst i samfunnet. Under hans ledelse skal de ved teknologisk nyvinning realisere visjonen om Samfunn 5.0. Dette er en ny samfunnsmodell som balanserer økonomisk vekst med sosial bærekraft.
Japanske myndigheter investerer tungt i utviklingen av roboter som kan dekke noe av behovet for arbeidskraft innenfor helsesektoren hvor mangelen på spesialiserte arbeidere i 2025 vil ligge på 380 000.
I stedet for å satse på immigrasjon, ønsker landet å automatisere store deler av samfunnet. Tidligere har dette primært funnet sted i fabrikker, men løs-
ningene skal spres til flere områder slik som skoler, servicesektor, helsesektor og til og med templer.
Flere forskere i landet ønsker denne utviklingen velkommen. «Om femti år kommer den japanske befolkningen til å være halvert. Samtidig ønsker vi å beholde samme nivå av livskvalitet. Så, hvordan kan vi gjøre det? Svaret er å utvikle roboter som kan støtte vårt daglige liv. De kan bli en ny type mennesker», uttalte Hiroshi Ishiguro, direktør ved
Intelligent Robotics Laboratory ved Osaka Universitet til CNN News.
Til tross for myndighetenes entusiasme over å introdusere roboter innen eldreomsorg, er deres metode ikke svært effektiv, ifølge professor Nobu Ishiguro.
– Myndighetene investerer store summer i utviklingen av roboter, men de svikter når det kommer til å involvere brukerne. Dette fører til et gap mellom robotenes funksjon og brukernes reelle behov.
Hun sier at brukerinvolvering er en forutsetning for at Japan skal kunne lykkes med å introdusere roboter innen eldreomsorg.
– Slik det er nå, har ikke Japan noe annet valg enn å automatisere deler av arbeidsstyrken og samtidig åpne og for migrasjon siden den aldrende befolkningen og mangelen på arbeidskraft vil få enorme konsekvenser for landet i nær fremtid, forklarer Nobu Ishiguro.
Potensiell lukrativ eksport. Både myndigheter og selskaper øyner forretningsmuligheter og en potensielt lukrativ eksportindustri. Land som Kina, Tyskland og Italia står overfor lignende demografiske utfordringer nå eller i nær fremtid. I løpet av de to siste årene har mer enn 100 ulike grupper besøkt Shintomi sykehjem. Noen av robotene de tar i bruk, er blitt eksportvare, slik som en seng som kan om-gjøres til en rullestol og selen Paro som både Norge og Danmark har testet i eldreomsorgen.
Måten Japan implementerer robotteknologi som løsning for eldrebølgen, kan bane vei for andre land med lignende utfordringer, Husebø mener Japan har forutsetninger for å bli et foregangsland
– Hvis myndighetene først bestemmer seg for noe, så vil det gå veldig raskt. Da vil det komme ovenfra og ned, og alle vil få tilgang til teknologien på sikt, sier hun.
Om de lykkes med Samfunn 5.0, kan Japan skape en lukrativ posisjon for seg selv, både gjennom eksport av robotløsninger og som global pioner for hvordan man snur en demografisk krise til en mulighet for utvikling.
Kilder: japan.go.jp, kantei.go.jp, Reuters
Selen Paro.
/ Robotselen ble utviklet av japanske forskere som et beroligende produkt til pasienter med demens.
/ Paro er tidligere blitt testet ut ved flere sykehjem i Norge til oppfølgning av pasienter med demens og nedsatte kognitive evner.
/ Roboten er designet slik at den både ligner og beveger seg på samme måte som en selunge (Kvitunge). Kunstig intelligens og en rekke sensorer gjør det mulig for Paro å reagere ved berøring, for eksempel piper eller grynter den som reaksjon på et kjærtegn. Den reagerer ved å blunke med øynene, «se» på den som snakker til den eller stryker den, og beveger luffene som re-spons.
/ Den kan etter en tids bruk reagere på navnet sitt, og gjenkjenne stemmer. Sensorer gjør at den kan «høre» og skjelne ord fra hverandre.
/ Veier 2,5 kilo og måler 52 centimeter.
/ Omtrent 5000 eksemplarer er i bruk globalt, 3000 av disse i Japan.
/ Har vært i bruk i Norge i omtrent syv år. I dag tas den i bruk i ca. 40 kommuner og 55–60 sykehjem på landsbasis.
/ Pris pr. stykk ca. 62 000 kroner.
Kilde: Picomed