Oppvåkning. Høsten 2018 fikk du en brosjyre i postkassen: «Dette bør du ha i huset. Hilsen Staten». Den 12. mars 2020, dagen Norge stengte, kom du kanskje på at du burde vært mer oppmerksom på hva som sto på denne spesielle handlelisten.

Da hadde du hatt vann på flaske, havregryn i skapet og ekstra medisiner under sengen – og hver femte nordmann ville ikke løpt til butikken og tømt hyllene for en del varer. Om vi ikke trodde verden skulle gå under den uken, må mange ha trodd den skulle gå tom for dopapir og tørrgjær. Men allerede etter noen dager var det fylt opp igjen i de fleste butikker.

– Det var ting som kom overraskende på oss den torsdagen i mars, ja. Vi opplevde en veldig brå interesse for egenberedskap da budskapet om stengning av skoler og barnehager gikk ut. Mange oppsøkte nettsiden vår eller ringte for å høre hva vi anbefalte å ha i et beredskapslager, sier Elisabeth Sørbøe Aarsæther, direktør for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Det var DSB som i 2018 sendte ut den statlige brosjyren til alle norske hjem om det direktoratet kaller «egen-beredskap», det som på folkemunne kalles «prepping» – forberedelser (preparations) for en krise eller katastrofe.

Vann i springen ingen selvfølge. Mange vil si at nedstengingen av Norge ble mer en påminnelse om at verre ting kan skje. Kraftigere pandemier enn korona kan følge, atomkraftverk kan bryte sammen, vulkaner kan eksplodere, og fremmede makter og rufsete romvær kan sette strøm, telefonnett, internett, vann- og matforsyning ut av spill. Og, ikke minst, vi kan få sykdommer det ikke finnes antibiotika mot.

– Selv den klokeste fremtidsviter kan ikke forutsi neste krise. Noe annet kommer til å skje igjen, vi vet bare ikke når eller hva. Vi stoler nok litt for mye på at samfunnet alltid leverer akkurat når vi bestiller, det være seg vann i springen, åpne butikker, veier, helsesystemer eller internett. Jeg tror at situasjoner, som covid-19-pandemien, fører til at vi forstår at vi ikke kan regne med at alt går på skinner hele tiden, sier Sørbøe Aarsæther.

Hun mener 12. mars derfor fungerer som en påminnelse om at det er klokt å være forberedt på en uventet og plutselig hendelse. Det er hun ikke alene om. Ved DSBs seneste spørreundersøkelse om befolkningens kjennskap til egenberedskap svarte nesten åtte av ti nordmenn at de kjenner til anbefalingene om egenberedskap. Mange hadde også diskutert egen-beredskap på jobben og rundt middagsbordet. 29 prosent svarte at de nå hadde lagret vann i huset mot 20 prosent for to år siden.

– Neste gang vi spør, håper jeg det er enda flere som lagrer vann, sier Sørbøe Aarsæther.

Dystopien lever i TV-serier og romaner. Med en ny smittebølge på trappene, kan det være egenberedskapen øker raskt. Men «prepping» har vært i vinden en stund. De siste seks årene er det gitt ut tre norske bøker, avisene har skrevet mer om temaet, og i fjor arrangerte DSB den aller første «egenberedskapsuken».

Også i TV-ruten er prepping blitt en gjenganger, som da Pål Sverre Hagen spilte en ivrig dommedagsprepper i NRK-serien «Valkyrien». Men temaet er også presentert i en rekke dokumentarer som blant annet i «Nedtelling til Armageddon» der Stacey Dooley snakker med amerikanske «doomsday preppers». I Lars von Triers «Melancholia» (2011) telles det ned til en meteors kollisjon med Jorden.

Mange av de nyere, store TV-seriene handler om det å overleve eller komme seg gjennom katastrofer, blant dem BBCs «Survivors», HBOs «12 Monkeys» (pandemi), «Tsjernobyl» (kjernekraft) og «8 days» (asteroide) eller Netflix’ «The Rain» (biologisk angrep).

I USA har preppingen til og med fått sitt eget realityshow med over femti episoder så langt. Der rangeres deltagerne etter hvor godt ekspertene mener de har forberedt seg på den krisen de tror kommer. For eksempel prepper en av dem for en global økonomisk kollaps, en annen har brukt 40 000 dollar på å forbedre ranchen sin i California til et prepper-paradis, og en fyr fra Texas ruster seg for at Kina kontrollerer all gjeld i verden og gjør dollaren verdiløs. Mange av dem har skaffet seg bunkere der de kan gå under jorden om nødvendig. 

Nordisk egenberedskap er altså ikke særlig ekstrem i sammenligning med slike ekstrempreppere. I de nordiske landene dreier det seg mest om å ruste seg med ting som fyrstikker, lommelykt, primus og varme tepper. Man stoler på at samfunnet vil samarbeide.

Bakom truer likevel alvoret. I 2016 delte svenske myndigheter ut en til-svarende brosjyre som DSB til alle svensker, med advarsel om både krise og krig. Samme år utkom journalist Anna-Maria Stawreberg med boken «Prepping. Å håpe på det beste, men forberede seg for det verste».

– Da boken kom ut, visste få hva prepping var, sier Stawreberg, som skrev boken etter at hun oppdaget det hun kaller en helt liten undergrunns folkebevegelse av kjøkkenhager, overlevelseskurs og hjemmeberedskapslagre.

Fire år senere er boken i sitt niende opplag og ble i år fulgt opp av en ny bok om prepping – «for viderekomne».

Egoistiske preppere. – Preppere har rykte på seg for å være egoistiske og alarm-istiske. Men det er ikke slik de ser seg selv. De jeg skrev om i boken, gjorde ingenting utover å lytte til nyhetene da pan-demien kom i mars, sier Stawreberg på telefon fra Sverige.

Selv dro hun rett til sommerhuset sitt og satte 25 kilo poteter. Stawreberg oppdaget fort at full prepping ville vært en fulltidsjobb. For dem som ikke vil bruke livet til å hamstre sølvmynter for et kommende naturhushold, holder det derfor med «prepping light».

– Hverdagsprepping behøver ikke koste mye, og det er uansett kjekt å være forberedt om alle i familien plutselig blir syke samtidig eller man får en knekk i økonomien av uventede utgifter. Matauk, i form av for eksempel soppturer, kan dessuten være hyggelig for hele familien, sier Stawreberg.

Det samme mener Egil Aslak Hagerup. Han er forfatter av boken «I tilfelle dommedag. Enkel beredskap for vanlige folk», som han mener er den første boken om beredskap skrevet med et humoristisk blikk.

– Jeg fikk ideen til boken da jeg mottok den DSB-brosjyren og ble full av spørsmål, sier han.

Han innså at han slett ikke var så «beredt» som han hadde trodd hele livet. 50 intervjuer med eksperter senere, hadde han laget sin egen prepper-skala fra null til ni, der ni er nivået der de folka du ser på realityprogrammet «Doomsday Preppers», befinner seg.

– Jeg var under nivå én da. Med bokens råd er jeg nok på nivå tre, sier forfatteren og tobarnsfaren.

Da Norge stengte ned i mars, hadde Hagerup derfor for lengst både antibac og nok mat. Samtidig viftet justisminister Mæland med boken hans i sosiale medier og sendte den rett i bestselgertoppen i noen uker.

Hva hvis Helge Ingstad hadde atomkraftverk. – Jeg hadde egentlig håpet at man ikke trengte å styre med beredskap, men oppdaget raskt at det er ganske mange ting som myndighetene mener kan snu opp ned på hverdagen vår, slik vi ser med pandemien. En av de mer sannsynlige krisene er en ulykke med en atomdrevet ubåt eller skip langs norskekysten. 80 prosent av Norge bor under 10 kilometer fra kysten, sier Hagerup.

Dét er grunnen til at DSBs pakkeliste inkluderer jodtabletter. Hvis en radioaktiv sky skulle seile over landet, er det viktig å få i seg ordinær jod for å fylle opp skjoldbruskkjertelen slik at ikke radioaktiv jod gjør det i stedet, der strålingen vil bryte ned kjertelen og forstyrre vital hormonproduksjon.

Foruten jod (som for øvrig ikke står på den svenske pakkelisten) har staten følgende forslag til å overleve tre døgn: ni liter vann pr. person, to pakker knekkebrød pr. person, en pakke havregryn pr. person, tre bokser middagshermetikk eller tørrmatposer, pålegg med lang holdbarhet, tørket frukt, nøtter, kjeks og sjokolade og medisiner du er avhengig av.

For å holde varmen trengs klær, pledd og en ved-, gass- eller parafinovn. Til matlaging trengs en grill eller kokeapparat som går på gass. Til lys trengs stearinlys, lommelykt med batterier, parafinlampe, fyrstikker og lighter. (Telys kan også brukes til oppvarming av mat. De avgir omtrent 40W varme hver.)

Utover dette bør du ha en førstehjelpspakke, en batteridrevet dab-radio, ekstra med batterier, batteribank og mobillader, våtservietter og desinfeksjonsmiddel, tørke-/toalettpapir, litt kontanter og ekstra drivstoff.

Vann kan lagres i tusen år. Det er altså denne listen Hagerup har forsøkt å komplettere og krydre med praktiske tips.

– For eksempel ville jeg vite hvor lenge vann egentlig kan stå lagret før det blir dårlig? Anbefalingen fra myndighetene er å skifte vannet én gang i året, men fagfolkene sa at vannet ikke blir skadelig å drikke, bare at det får smak fra plasten i vanndunken. Men i prinsippet skal det kunne stå lagret i tusen år og fortsatt drikkes, sier han.

Av matvarer som er velegnet til kort- og langvarig lagring, er ekspertenes favoritter gulrøtter, havregryn, melk, makrell i tomat, blåbær, brokkoli, grønnkål, mandler, kikerter, fullkornspasta, oliven, rapsolje, linser, sardiner i olje, corned beef (kokt oksekjøtt i saltlake) og grovbrød.

Også vannfilter, vannrensingstabletter og gaffatape kan komme til nytte.

– Det gjelder å ha et system for å ta ut det gamle hele tiden, spise det opp og sette inn nytt. En del bruker Excel for å skrive inn hva de kjøper, men jeg sverger til en fysisk hylle, så jeg kan se hva som skal ut, sier Anna-Maria Stawreberg.

Hun råder også til å «snu bekymringen for krise til din fordel».

– Det er ikke den modige, men den redde som overlever. Den redde er litt mer forberedt, sier den svenske forfatteren.

Balltre, pepperspray og nokiaer. Det nyeste tilskuddet av krisebøker kom i august. Boken «Kriseklar. Din håndbok i prepping og hverdagsberedskap» ble skrevet i koronakarantene av Trygve Skanding og Jostein Saakvitne. Den tar for seg en del preppe-utstyr som DSB ikke vil eller tør nevne, som gamle Nokia-telefoner (de er best på batterikapasitet), walkietalkier, vitaminpiller, gode låser på inngangsdøren, alarm, et balltre, pepperspray og utstyr for å spikre igjen knuste vinduer.

– Ett knust vindu, minner Skanding om, er nok til å dra varmen ut av et helt hus på kort tid.

I en del av karrieren holdt han beredskapskurs for oljebransjen. Den beste preppingen, sier alle tre håndbok-forfatterne, er ikke utstyret i seg selv, men å være mentalt forberedt på at kriser skjer og ikke få panikk. Det handler i stor grad om å holde roen og beholde planen: tenke gjennom at det kan skje før det skjer, og så følge planen.

– Det hjelper ikke å ha pasta om du ikke kan fyre opp en primus for å koke den. Ta derfor gjerne primusen med deg på piknik, sier Hagerup. 

Komfort-prepping med vin og sjokolade. – Jeg pleier å si at prepping rett og slett er å ha en uke ekstra av alt du bruker hjemme. Ha gjerne ekstra sett av favorittmiddagene dine frosset. Midt i en krise er tross alt ikke drømmetidspunktet for å overbevise barna dine om at hermetiserte erter er godt, ler han. I boken sin skiller han mellom «basis»-prepping og «komfort»-prepping. Vann, karbohydrater og lommelykt er basis. Kaffe, sjokolade, vin og batterier til barnas ipader er komfort.

– Litt komfort gjør det lettere å følge et viktig råd beredskapseksperter har; rutiner i krisehverdagen. Det hele er ikke helt ulikt å dra på hyttetur, og det er jo nordmenn gode på, sier Hagerup.

Han minner om at korona har så langt vært «luksusversjonen» av en reell beredskapskrise, ettersom folk hadde vann, strøm og internett hjemme og butikkene var åpne.

Både Stawreberg og Hagerup er dessuten innom tabuemner som do og søppel.

– Uten vann, kan du ikke bruke do. Da må du tisse i bøtter og bæsje i poser. Og hvis søppel ikke blir hentet, må du oppbevare det på en slik måte at rottene ikke finner det, minner de om. «Fettgrop» i hagen kan være en løsning, eller en tett beholder og doble poser.

Raset i Jølster, et forvarsel. Selv om DSBs liste er super, sier Hagerup, må alle tilpasse listen til sitt bruk. Noen har kjæledyr, husdyr, og mange har ofte en eller flere gjester boende. Det samme poengterer Anders Thorheim, leder for samfunnssikkerhet og beredskap i Norges Røde Kors. De anbefaler å preppe for to til fire uker, og ikke bare 72 timer.

– Hvor beredt du personlig bør være og hvordan du forbereder deg, avhenger nok litt av hvordan du bor. Bor du i en værutsatt fjordarm på Vestlandet, der veiene ofte blokkeres ved uvær, bør du kanskje tenke annerledes enn om du bor i en by der andre typer hendelser er mer aktuelle, sier Thorheim.

– Store deler av Norge er relativt tynt befolket, og beredskapsressursene kan ikke være overalt til enhver tid. Responstiden for en ambulanse er ikke like god overalt.

For ham og Røde Kors var raset i Jølster i 2019 en vekker.

– Røde Kors lokalt hadde ikke i vår villeste fantasi sett for oss at alt skulle skje på samme tid. Rasene avskar både veiene inn til bygda, strøm og internett samtidig som telefonnettene gikk ned. Det holdt dermed på å ta ned nødnettet, som vi og nødetatene bruker. Det ble en påminnelse om hvor sårbare vi fort kan bli, sier han.

Førstehjelp er god beredskap. Thorheim vil gjerne legge til et førstehjelpskurs på DSBs prepper-liste.

– Kunnskap om førstehjelp er god grunnberedskap. Det er bra med et skrin, men du må også vite hva du skal gjøre med det. Man må ha kunnskap om hjerte-lunge-redning og stabilt sideleie, sier han.

Nødnummeret 113 kan dessuten ringes fra enhver telefon, også uten kode. Og mangler du dekning, kan du ta ut SIM-kortet og forsøke uten. Thorheim opplever at Norge så langt har håndtert koronakrisen på en god måte.

– Vi har jo søsterforeninger som sliter med mer fundamentale utfordringer, som da Mosambik og Zimbabwe ble rammet av syklon i 2019, mens andre områder er rammet av væpnet konflikt. I Norge har det gått så lang tid mellom krisene at vi kanskje glemmer dette.

Thorheim advarer mot å senke guarden.

– Hvis man har en robust befolkning, så blir skadepotensialet mindre. Vi ser det i alle kriger og kriser vi jobber med.

Øver på digitale angrep og frykter solstormer. I høst skal Røde Kors fortsette å drille på ulike katastrofer. DSB skal øve på et fiktivt, digitalt angrep mot Norge. Den krisen står nemlig på DSBs liste over «topp 25 sannsynlige kriser» – tenkte, uønskede hendelser med ulik sannsynlighet.

Pandemi er blant de mest sannsynlige katastrofescenariene og hybridkrig en av de alvorligste. Blant de mer ukjente, er solstorm. En solstorm satte i 1869 ut deler telegrafsystemet i verden, men i dagens teknologiavhengige verden ville konsekvensene blitt langt mer dramatiske. I Sør-Sverige satte solstorm for noen år siden ut både strømforsyning og radarsystemer.

– Det viser hvor skjør infrastrukturen vår faktisk er, og heldigvis jobber flinke folk med beredskap, sier Skanding.

I Norge er ras en vedvarende fare. I juli 2019 gikk det flere jordskred i Jølster, Gloppen, Modalen og Førde på Vestlandet. En mann antas omkommet etter at bilen hans ble tatt av raset i Jølster. Alle skredene førte til materielle skader på veinett, og strømmen og internett forsvant for en lang periode.

Blant krisescenarioene DSB har analyser for, er terrorangrep, forsyningssvikt, matbåren smitte, skoleskyting, regnflom i byer, skred, sykdomsutbrudd med antibiotikaresistente bakterier, lege-middelmangel, global kornsvikt, skogbranner, vulkanutbrudd, jordskjelv, industriulykker og digitale angrep. Nasjonal sikkerhetsmyndighet avgjør når en sivil krise går over i regelrett krig. I så fall inntar Forsvaret førersetet. Krig er én situasjon der det å være kriseklar også kan bety å stikke av fra samfunnet.

– Det kan være bra å ha tenkt på en fluktplan via alternative veier for å ta deg ut av for eksempel Oslo eller Bergen eller der du oppholder deg. Men hytta bør først og fremst være et sted man flykter til dersom for eksempel hjemmet ditt har brent ned, sier Stawreberg.

– Hjemmet vil nesten alltid være det beste stedet å oppholde seg fordi selv i en krig, ja, selv når samfunnet faller sammen, er det best å være blant folk. Hvis du brekker foten på hytta, er du dårlig stilt, mener Stawreberg.

Hun får støtte av preppeforfatterkollega Trygve Skanding: – God hverdagsprepping handler mer om å kjenne naboen enn å isolere seg fra naboen.

Forskning, blant annet på atomkatastrofen i Japan i 2011, viser at nabolag der folk hjelper og stoler på hverandre klarer seg vesentlig bedre ved kriser, enn nabolag der folk lever mer adskilt. 

Dyptilpasning og zombier. Hva slags krise som kan komme, er favorittdiskusjonen blant dem som har prepping som hobby og livsstil. De møtes på nettsteder som «Norsk prepper- og overlevelsesforum», «Zombie Squad» og i Facebook-grupper som «Preppers Norge», «Doomsday preppers Norge» og «Overlevelsesgruppa».

På sistnevnte prøver en Jakob å tjene penger på salg av doruller og tørkepapir fra Dugnadsiden, en Anita deler erfaring med å dyrke tobakk i Hardanger, profilen «Håvard Hedning» spør hvor det finnes tørrmelk, og Rolf etterlyser en elektrisk sykkel for å kunne «stikke av når samfunnet kollapser og det blir vanskelig å få tak i diesel til bilen».

– Det er faktisk lettere å si til folk at man prepper for zombie-apokalypsen enn realistiske ting som økonomisk kollaps, sier en prepper i 30-årene som kaller seg «Draugjeger». Han administrerer «Norsk prepper- og overlevelsesforum», men for å slippe å bli sett skjevt på av kolleger og venner, vil han ikke bruke sitt egentlige navn.

Han avviser at han er noen ekstremprepper og kaller seg heller «dyp-tilpasser». Han og kona har flyttet på landet, begynt med husdyr og trappet ned til deltidsjobber.

– Det er jo ikke bare i fall krisen kommer, det er fint her og nå. Vi får mer tid med familien og jobber i naturen.

«Draugjeger» mener en krise er mer sannsynlig enn at det ikke skjer en krise, og nevner bankkrisen, dotcom-boblen
og finanskrisen som eksempler i egen levetid.

– Mange tror de lave rentene vil fortsette evig, men historisk er lave renter unntaket. Å være gjeldfri er faktisk blant den viktigste preppingen man kan gjøre, sier han.

Til foraene, sier han, kommer mange nybegynnere som tror det skal handle om våpen.

– Men de beste rådene er ganske ordinære: skift dekk på bilen, puss tenner, gå til tannlegen, frisk opp vaksinene dine og ha virusbeskyttelse på pc-en din.

«Draugjeger» sier han ikke trenger hjelp fra skrekkfilmer for å se krisene for seg – det holder langt med DNBs liste over sannsynlige kriser.

Legger man til den pågående pandemien, tørke i Ukraina – «Europas kornkammer», amerikansk-kinesisk kald krig, utsiktene til en kollaps i Putins regime, samt klimaendringer, er det nok å bekymre seg over, mener han. 

Hagegjengen vs. våpengjengen. Hva du frykter, avgjør hva du prepper. Grensene er flytende, men noen typer preppermiljøer skiller seg ut: «matdyrkergjengen», «hagegjengen» eller «home steaders», som driver med matdyrking og selvberging, «teknologigjengen» som satser på solceller og minikraftverk, «jaktgjengen» eller «bushcrafts», som vil overleve på jakt og fiske, og økonomiske preppere, som vil ha «financial independence and retire early» (FIRE).

Gruppene spenner fra eks-miljøvernere på den grønne siden til libertarianere (anarkistiske kapitalister) og «frimenn» (statsnektere) på den blå siden.

– En gang var det en tråd på forumet om hva folk ville stemme. Partitilhørigheten viste seg å ha god spredning, men mange hadde en forkjærlighet for selvbergingspartiet De Grønne, mens ingen støttet Frp, sier han. Derimot var alle hjertens enige i at dab er noe herk. 

I noen av disse miljøene går man lenger enn DSBs liste. Theprepared.com foreslår blant annet å lagre øks, rustning, skytevåpen, fysiske bilder av familien, graviditetstester, prevensjon, tamponger, jordmorbøker og bøker om å få barn og andre ting du trenger hvis verden virkelig går under. Men gips frarådes: «Trenger du å gipse, trenger du også røntgenmaskin». Mellom linjene leser man nærmest en oppfordring om å lage seg en bunker.

«Draugjeger» mener mange amerikanske ekstrempreppere befinner seg på «flukt fra en trist hverdag, snarere enn faktisk forberedelse». Han kjenner ingen i Norge med bunker.

– De bygger i så fall bunkeren under huset sitt, holder den hemmelig og diskuterer det aldri på et forum, sier han.

– De vanlige norske prepperen er ikke som amerikanske. Vi stoler på staten og ser på vår prepping som vårt bidrag til samfunnet, ikke omvendt. 

Prepping er samfunnsansvar. Også Røde Kors, DSB og håndbokforfatterne ser på litt prepping som samfunnsnyttig.

I de fleste situasjoner ser DSB for seg at normaltilstanden kan være tilbake i løpet av få dager.

– Det betyr ikke at krisen nødvendigvis er over etter tre døgn. Det betyr heller ikke at man er garantert å få hjelp etter tre døgn, men man kjøper seg tid til å tenke gjennom situasjonen og planlegge for hva man skal gjøre videre, sier Sørbøe Aarsæther.

Veien tilbake til normalen går dessuten raskere dersom alle som jobber profesjonelt og frivillig med beredskap, får lov å konsentrere seg om å hjelpe dem på eldrehjem eller rydde trær fra trafoer i stedet for å bruke tid og krefter på alle som ellers kan klare seg selv.

– Hvis de mest oppgående av oss er i stand til å ta vare på oss selv og dem rundt oss ved en hendelse, minsker vi stresset på samfunnet. Da kan hjelpen settes inn der behovet er størst. Det er derfor vi har bedt alle som kan, om å forberede seg på å klare minst tre dager på egen hånd, sier DSB-sjef Sørbøe Aarsæther.

For mulige fremtidige kriser kan hun og DSB legge til et nytt råd: Å være på vakt mot falske nyheter i en krise, slik det er kommet til syne også under koronapandemien. Folk vi mener vi kjenner godt, kan plutselig fremstå ekstreme i diskusjoner om hva som er sant og hva som bør lyttes til av råd. Sammen med Medietilsynet gikk DSB i vår ut med en påminnelse om hvordan man avslører falske nyheter.

– I overlevelsessammenheng snakker man om «stopp-regelen»: Stopp, Tenk, Observer, Planlegg. Det gjelder også informasjon. Skal man dele en lenke eller ikke? Er det en pålitelig kilde? Hva skjer om jeg deler denne lenken? Det er veldig lett å dras med, å få panikk og dele alt man kommer over, sier Anna-Maria Stawreberg.

Meteoritt kan bare fikses med champagne. Det finnes imidlertid noen kriser der man like gjerne kan få panikk, der det beste kanskje er ikke å overleve.

– Det er rett og slett ingen vits i å preppe for om en meteoritt skulle ramme eller en supervulkan våkne. Sist en supervulkan eksploderte i USA, la det seg et 22 kilometer tykt askelag over hele Nord-Amerika, så det er nok best ikke å tenke på det, sier «Draugjeger».

Akkurat den hendelsen var riktignok 8,7 millioner år siden. Men også om røntgenstråling fra en døende stjerne skulle utslette alt levende på et øyeblikk eller om en mulig atomvinter skulle ramme, har Hagerups humoristiske håndbok et godt tips til hva som bør stå på handlelisten: Din beste champagne.

– Den kan jo nytes mens vi lytter til NRK på dab om hvor mange timer vi har igjen å leve.

Les mer om egenberedskap.

dsb.no: «Du er en del av Norges beredskap».

sikkerhverdag.no

Trygve Skanding: «Kriseklar» (2020)

Egil Aslak Aursand Hagerup: «I tilfelle dommedag. Enkel beredskap for vanlige folk» (2019)

Jim Cobb: «Prepparens guide: Överlev på lång sikt» (Oversatt av Jan Wibom) (2019)

Niklas Kämpargård: «Krishandboken: Allt du behöver för att klara dig» (2018)

Anna-Maria Stawreberg: «Prepping: Att hoppas på det bästa, men förbereda sig på det värsta» (2017)

Niklas Kämpargård: «Lev som en bonde: 100 sätt att klara sig själv» (2016)

Stefan og Michael Sjödin: «Förberedd: Enintroduktion till skandinavisk krisberedskap och prepping» (2016)

Andreas Kumano-Ensby og Anne Linn Kumano-Ensby: «Postapokalypse nå!» (2014)

norsksurvivalforum.com

Facebookgruppen «Preppers Norge»

survivalistboards.com

prepperforums.net

beredskapsverige.se

Litteraturens preppere.

Giovanni Boccaccio: «Dekameronen», ca. 1353

Daniel Defoe: «A Journal of the Plague Year», 1722

Defoe, Daniel: «Robinson Crusoe», 1719

Jules Verne: «Den hemmelighetsfulle øya», 1874

Charlotte Brontë: «Jane Eyre», 1847

Mary Shelley: «The Last Man», 1826

Edgar Allan Poe: «Den røde døds maske», 1842

Herbert George Wells: «Klodenes kamp», 1898

Knut Hamsun: «Markens grøde», 1917

William Golding: «Fluenes herre» («Lord of the Flies»), 1954

Larry Niven: «Lucifer’s Hammer», 1977

James Wesley Rawles: «Patriots: A Novel of Survival in the Coming Collapse», 1995

Cormac McCarthy: «Veien» («The Road»)

Andy Weir: «Marsboeren» («The Martian»), 2011/2014

Albert Camus: «Pesten», 1947

Michael Crichton: «The Andromeda Strain», 1969

Stephen King: «The Stand», 1978

Gabriel García Márquez: «Kjærlighet i koleraens tid», 1985

Margaret Atwood: «Oryx og Crake», 2003

Max Brooks: «World War Z», 2006

Peng Shepherd: «The Book of M», 2018

Hanne-Vibeke Holst: «Som pesten», 2018