U(nder)bemannet. I USA er det nå et akutt bemanningsproblem innen luftforsvarets droneskvadroner. Oppdragsmengden i fjerntliggende konfliktområder øker så raskt at de ikke klarer å utdanne nok piloter og støttepersonell. Pentagon har bedt om 65 nye kampenheter (en enhet består av 4 droner med støttefunksjoner) innen april 2015, men et internt notat trekker i tvil om US Air Force vil være i stand til å ta dem i bruk. For mange oppdrag og for få piloter truer den ubemannede luftstyrkens «snar-rådighet og stridsevne», ifølge notatet.

Og mens USA sliter med rekrutteringen, har den CIA-utviklede teknologien forlengst spredt seg til andre militære stormakter og nasjoner med store forsvarsbudsjetter.

Droner er ikke mer grusomme eller mer dødelige enn andre våpensystemer, snarere kan droner være mer selektive og presise enn mange andre militære angrepsmåter.

Droner er ikke mer grusomme eller mer dødelige enn andre våpensystemer, snarere kan droner være mer selektive og presise enn mange andre militære angrepsmåter, og menneskerettighetsforkjempere anerkjenner da også at droner har et potensial til å minimere sivile lidelser etter militæroperasjoner i forhold til bruk av andre, mindre presise våpen.

Likevel er det mange årsaker til at både menneskerettighetsorganisasjoner og FN reagerer på bruken av droner:

Tar uskyldige liv.

Droneangrep har vist seg å ramme sivile i langt større grad enn intensjonen ved bruken tilsier. For hver terroristleder som dronenes missiler har satt ut av spill, er uforholdsmessig mange uskyldige blitt drept.

Distansert krigføring.

Avstanden mellom den som angriper og den som blir angrepet, er enorm. Droneoperatørene sitter – i USAs tilfelle – i 12-timersskift foran dataskjermer i en bunker i Nevada langt fra virkeligheten på bakken i Pakistan, Somalia og Jemen – landene som er de erklærte målskivene i USAs krig mot terror.

«Høyteknologisk snikskyting».

På en ordinær slagmark har den som angripes, i prinsippet en mulighet til å forsvare seg – eller overgi seg. Droneangrep kalles høyteknologisk snikskyting fra luftrommet, og kan øke kløften mellom ansvarsfølelse og samvittighet, og krigens reelle brutalitet. Følelsesmessig distanse har alltid eksistert i krigføring, men ved droneangrep er risikoen for piloten og angrepsmakten minimal – eksemplifisert av den tidligere amerikanske drone-operatøren Brandon Bryant: «It was just point and click.»

Folkerettsstridig.

Droner opererer i en folkerettslig gråsone ved å angripe i om-råder som ikke er erklærte krigssoner. I tillegg rammes sivile uforholdsmessig, blant annet gjennom såkalte dobbeltangrep som ble dokumentert i en rapport fra Amnesty International i 2013. Dobbeltangrep innebærer at en drone slår til på nytt når sivile ankommer for å hjelpe skadede fra det første angrepet. FN-eksperter har bekreftet at dette har forekommet, og har definert det som krigsforbrytelser. I 2012 rapporterte Bureau of Investigative Journalism (BIJ) at USAs droner hadde drept minst 50 sivile på denne måten.

Radikaliserer befolkningen.

Vilkårligheten når sivile rammes, og påfølgende konsekvenser, som å leve i vedvarende frykt for angrep, anses for å bidra til økt radikalisering og terrorrekruttering. I Pakistan er dette blitt omtalt som «talibanisering» av befolkningen i stammeom-rådene. Uten radikalisering kunne Pakistan i større grad vært en alliert i kampen mot terror. I Jemen har Al-Qaida og Ansar al-Sharia en mye sterkere posisjon i dag enn hva de hadde for noen år siden. Ledende kommentatorer og analytikere peker på droneangrepene som årsak til dette.

Motangrep.

Opp mot 100 land disponerer droner til militære formål, minst 26 av dem er i stand til å bevæpne dronene, og analysebyrået Rand Corporation spår at de fleste land vil ha væpnede droner i løpet av ti år, og teknologien dermed lettere kan havne i hendene på grupperinger med onde hensikter.

«Dear Obama, when a U.S. drone missile kills a child in Yemen, the father will go to war with you, guaranteed. Nothing to do with Al Qaeda.» Jementtisk jurist i en Twitter-melding i mai 2012, referert av The New York Times

Bommet på Bin Laden. Væpnede droner ble utviklet av CIA, inspirert av tidlige israelske modeller, og presentert for Det hvite hus i 2001. De ble første gang brukt som eneste våpen i et militært angrep, i Afghanistan i februar 2002 da CIA trodde det var Osama bin Laden de hadde i målskiven på sin dataskjerm. Det viste seg siden, ifølge amerikanske medier, å være den fattige, 31-årige lokale landsbyboeren Daraz Khan og to andre som ble drept. Siden er mange terrorist-ledere tatt av dage, mens antall sivile ofre samtidig er blitt vesentlig høyere. Menneskerettighetsforkjempere påpeker at droner ikke er mer presise enn etterretningstjenestens data som ligger til grunn for et angrep.

Eksakte tall over hvor mange sivile som har mistet livet i droneangrep, finnes ikke, og dermed varierer estimatene. Den britiske menneskerettighetsorganisasjonen Reprieve hevder at det er tatt 28 uskyldige liv pr. dronedrepte terror-istleder. De baserer sine estimater på tall fra Bureau of Investigative Journalism (BIJ), som er tilknyttet City University i London, og som følger USAs dronekrigføring i Pakistan, Jemen, Somalia og til dels Afghanistan tett. Tenketanken New America Foundation (NAF), som er tilknyttet Oxford University, Boston University og Syracuse University i dette arbeidet, følger CIAs droneangrep i Pakistan og Jemen tett. De har registrert noe færre droneangrep og ofre i Pakistan enn BIJ, og vesentlig flere i Jemen. Tenketanken US Council on Foreign Relations mener at i Afghanistan og Irak alene har 500 droneangrep mot i utgangspunktet navngitte personer (signature air-strikes), drept 3674 mennesker. Nyhetskanalen RT (tidligere Russia Today), som publiserer på YouTube, viser til ubekreftede rapporter om amerikanske droneangrep også på Filippinene og i Mali.

Mange håpet Barack Obama skulle bli «fredspresidenten», som ble valgt blant annet på sin motstand mot krigføringen i Irak, og som forsøkte å rekke ut en hånd til den muslimske verden da han holdt den berømmelige talen «A New Beginning» fra universitetet i Kairo i Egypt i 2009, og som ble tildelt Nobels fredspris.

Under Obamas ledelse har USA bombet syv land på seks år. Og det er særlig bruken av droner som har økt sterkt i hans tid som president. Både CIA, som er en sivil organisasjon, og USAs militære opererer væpnede droner, og tilsammen har de gjennomført 412 droneangrep i Pakistan siden 2004 (BIJ) – 361 av dem under Obama. Det er syv ganger så mange som under hele Bush-perioden.

USA har vært tilbakeholdne med å eksportere droner til andre land.

Usikre britiske tall. Storbritannia antas å være sterkt involvert droneangrep, særlig i Afghanistan, men britiske myndigheter er enda mer tilbakeholdne med informasjon og kommentarer enn de amerikanske. Royal Air Force (RAF) har sitt kontrollsenter for utenlandske droneoperasjoner i Lincolnshire, nord i England. Herfra skal RAF ha operert droner i Irak og Libya.

I sin rapport til Kongressen i 2014 advarte USAs forsvarsdepartement om at Kinas utvikling av en dronestyrke kan komme til å passere USAs dominans innen ubemannede systemer i nær fremtid. Human Rights Watch frykter kinesiske droneangrep mot terrormistenkte uighurer i Xinjiang-provinsen.

I 2013 ble det kjent at den tyske regjeringen for-beredte utplassering av væpnede droner i konflikter som de deltar i utenlands – til sterke protester fra opposisjonen. Italia og Frankrike har allerede gjort det.

Under Obamas ledelse har USA bombet syv land på seks år. Og det er særlig bruken av droner som har økt sterkt i hans tid som president.

I tillegg til USA, er Israel ledende på droneteknologi og skal ha brukt væpnede droner i Gaza og angivelig i Sudan og Egypt. Israel, som er verdens største eksportør av droneteknologi, hadde allerede i 2010 solgt systemer til 42 land, i Europa, Asia og Latin-Amerika.

Russland skal ha benyttet droner i krigen mot Georgia, og i 2010 inngikk Russland en avtale med Israel om kjøp av droner. I 2014 var avtalen fullført, og de er nå i gang med å utvikle egen teknologi. Hizbollah har allerede rystet Israel med sin ubemannede mini-luftstyrke. Ifølge militære kilder i Sør-Korea kjøpte Nord-Korea i 2012 nedskutte amerikanske droner i Syria, og skal være i gang med å utvikle egne droner ut fra disse.

Noen av de andre landene som disponerer væpnede droner, er Australia, Aserbajdsjan, Brasil, Colombia, Georgia, Iran, Kroatia, Mexico, Pakistan, Taiwan, Tyrkia og India.

Norge anskaffet droner til overvåking og rekognosering i 2009. I 2012 investerte forsvaret 320 millioner kroner i droner til overvåking. Dette var Norges bidrag til en felles NATO-løsning, og disse dronene opereres fra en bakkestasjon i Italia.

Afghanistan

I 2012 avslørte britiske medier at Storbritannia alene hadde gjennomført totalt 280 droneangrep i Afghanistan. I en rapport fra FNs politiske organisasjon UNAMA heter det at 32 prosent av alle sivile ofre fra luftangrep i Afghanistan i 2013 kom fra droner. Dette utgjør 45 sivile drept og 14 sivile skadet i 19 droneangrep i 2013, mer enn tre ganger så mange ofre som året før.

ISAF-styrken ble sterkt kritisert av UNAMA etter et angrep i Watapur i Kunar-provinsen 7. september, der droner angrep et kjøretøy som hadde seks opprørere og 11 sivile om bord, inkludert fire kvinner og firebarn. Alle opprørerne ble drept, det samme ble ti sivile. En jente på fire år overlevde med alvorlige skader. ISAF avviste at sivile var drept, men etter gjentatte møter og press fra FN-organisasjonen innrømmet de at to sivile var drept, «en kvinne og ett barn».

Irak/Syria

Bruken av droner har sine begrensninger i kampen mot IS. Droner kan ligge i luften i timevis og foreta overvåkning for så å slå til mot målet når muligheten byr seg. For å kunne gjøre dette på en effektiv måte, må området som overvåkes, ligge forholdsvis nær hjemmebasen for dronen på grunn av begrenset drivstoffkapasitet. Droner brukt mot IS har sine baser i Gulf-landene Kuwait, Bahrain, Qatar, Emiratene og på hangarskip i Den persiske gulf.

Det er uvisst om og i hvor stor grad USA benytter NATO-basen Incirlik i det sørlige Tyrkia til angrep mot IS. President Recep Tayyip Erdogan stilte som krav for å gi slik tillatelse at da må også Assad-regimet i Syria bombes, og en tyrkisk regjeringstalsmann benektet i oktober 2014 at slik bruk av basen forekommer. USA har siden fortsatt å presse på. De øvrige basene ligger i så stor avstand fra IS-kontrollerte områder at ordinære, bemannede luftangrep benyttes i større grad enn droner.

Jemen

Bekreftede droneangrep siden 2002:  72  |  84 *

Antall drept:  371  |  541 *

Sivile drept:  64  |  83 *

Barn drept:  7

Rapportert skadede:  81  |  199 *

Ubekreftede droneangrep: 101  |  120 *

Antall drept:  345  |  553 *

Sivile drept: 26  |  68 *

Barn drept: 6  |  11 *

Antall skadede: 90  |  123 *

Tall fra Bureau of Investigative Journalism (BIJ). New America Foundation (NAF) har registrert dobbelt så mange drepte (820–1082) i Jemen.

Antall droneangrep i Jemen er gått ned både i 2012 og 2013, men likevel ble flere drept av droner i 2014. Human Rights Watch dokumenterte i en rapport i 2013 at seks luftangrep hadde drept 82 mennesker hvorav minst 57 sivile i perioden 2009–2013. Organisasjonen mener at minst to av angrepene er krigsforbrytelser fordi de bare rammet sivile. Videre mener de at ytterligere fire av angrepene kan være krigsforbrytelser fordi de ikke rammet relevante militære mål, og at de i uforholdsmessig grad rammet sivile.

Libya

Frankrike bygger for tiden opp en militærbase i nordlige Niger, 100 kilometer fra grensen mot Libya, men både franske og amerikanske droner opererer allerede med base i Nigers hovedstad Niamey.

Britiske myndigheter bekreftet i ettertid at RAF opererte amerikanske droner under NATOs bombing av Libya i 2011, der Norge også deltok. Pentagon har bekreftet at det ble utført 145 slike angrep mot mål som bygninger, tanks, og annet militært utstyr som Gaddafis styrker disponerte.

Pakistan

Antall droneangrep siden 2004:  412

Antall drept:  2432  |  3936 *

Sivile drept:  416  |  959 *

Barn drept:  168  |  204 *

Antall rapportert skadede:  1145  |  1719 *

Tall fra BIJ.

USA har brukt droner mot Al-Qaida og Taliban i Pakistans stammeområder i mer enn ti år. Obama erkjente bruken første gang i 2012 og kalte det «svært nøyaktige presisjonsangrep». Til tross for at CIA ikke gjennomførte droneangrep de fem første månedene i 2014 mens det pågikk fredssamtaler mellom myndighetene i Islamabad og pakistanske Taliban, ble minst 114 mennesker drept i løpet av de resterende av årets måneder, og det er flere enn hvert av alle foregående år. De aller fleste angrepene var rettet mot hus i Nord-Waziristan.

BIJ har ikke fått bekreftet noen sivile omkomne de to siste årene. Ifølge New America Foundation er bare 2 prosent av dem som ble drept av droner i Pakistan pr. mai 2014, militante ledere.

Somalia

Antall droneangrep siden 2007:  7  |  10 *

Antall drept:  18  |  33 *

Sivile drept:  0  |  1 *

Barn drept:  0

Skadede:  2  |  3 *

Tall fra BIJ.

Antall droneangrep er økende i Somalia. Det ble utført tre angrep i fjor. Hvert av dem er rapportert å ha drept en fremtredende person i Al-Shabaab. Ett av angrepene ble overraskende bekreftet av en talsmann for Pentagon.

Al-Shabaab holder på makten i rurale strøk i det sørlige Somalia. De gjennomførte i 2014 angrep mot blant annet presidentboligen og parlamentet innenfor det sterkt bevoktede sentrum av Mogadishu. De har også drept flere parlamentsmedlemmer.

* Tallene er estimater fra Bureau of Investigative Journalism, pr. 20. januar 2015. Det første tallet angir laveste estimat, og det andre tallet angir høyeste estimat.

Slik ble registreringen gjort

Bureau of Investigative Journalism baserer sine tall på nyhetsmeldinger fra engelsk-, urdu- og arabiskspråklige, anerkjente medier samt bilde- og videomateriale fra angrep.

Mediene de bruker mest, er CNN, MSNBC, ABC News, Reuters, BBC, Associated Press, The Guardian, The Telegraph, The Independent, TIME, The Wall Street Journal, The Washington Post, The New York Times, Los Angeles Times, Fox News, The Nation, The Atlantic, Salon, Xinhua, Army Times, Bloomberg, AFP, NPR, Al Jazeera og Al Arabiya. Andre internasjonale kilder er New America Foundation, Critical Threats, Long War Journal, Al Akhbar, Jamestown Foundation, Jihadology, Empty Wheel, Wired, Wikileaks, FN, Reprieve, Human Rights Watch, American Civil Liberties Union og Amnesty International.

I tillegg utfører BIJ eget feltarbeid og støtter seg til feltarbeid utført av Stanford Law School, New York University School of Law, bevisførsel fra rettssaker i blant annet Pakistan, lekkede etterretningsrapporter i USA, sanksjonslister, lister over ettersøkte terrorister, jihadistforum og andre nettsider.

Relevant forskningsmateriale, bøker, akademiske artikler og materiale fra politikere og tidligere etterretningsoffiserer er også tatt med.