• Dårlige utsikter Eneste måten å overleve i flyktningeleiren Konik på, er å grave gjennom lag med søppel på fyllingen, etter noe å selge, som for eksempel skrapmetall.

  • Flyktning nesten hele livet Vera Outi (20) har bodd i flyktningeleiren siden 1999, etter at hun forlot den albanske delen av Kosovo. Hun bor sammen med ektemannen og tre barn.

  • Helsefarlig Et lite, sykt barn ligger til sengs i skuret der hun bor med familien i Konik 1-leiren. Skuret har ikke innlagt vann.

  • Dyster fremtid Fana Moringi, opprinnelig fra Istoc, ligger i sengen sin. Hun har vært lam i seks år. Hun har bodd i flyktningeleiren siden 1999, i en liten container sammen med ektemannen Barlez og åtte barn.

  • Dropper ut av skolen Barna i flyktningeleiren dropper ofte ut av skolen eller begynner ikke i det hele tatt. De oppgir mobbing fra lokalbefolkningens side som hovedårsak, men mange må også hjelpe til med å skaffe penger til familien. Disse barna leker med en lekepistol.

  • Uhygieniske forhold Toalettfasilitetene i flyktningeleiren er svært primitive.

  • Nye «boliger» Disse boligcontainerne står på området til logistikkenheten i Montenegros militære, og skal settes opp i en ny del av flyktningeleiren. I nær fremtid vil innbyggerne i Konik 1 og 2, serbere og albanere fra Kosovo, bli tvunget til å bo sammen.

  • Splittet i to Flyktningeleiren Konik er delt i to ulike områder, Konik 1 og Konik 2. Denne gutten bor i Konik 2 hvor de fleste albansktalende flyktningene holder til. 

  • Søppelberg Montenegros største søppelfylling er nærmeste nabo til flyktningeleiren. Om sommeren blir stanken uutholdelig.

  • 11 barn Albanske Bidri Shala (46) og hans kone Seluana (42) bor i et skur med sine 11 barn. Selv om de kommer fra den albanske delen av Kosovo, ble Bidris bror drept av albanerne, mistenkt for å ha vært serbisk informant. 

  • Nærbutikk Innbyggerne i Konik får kjøpt det mest nødvendige i den lille butikken inne i leiren. Mange er redde for å gå ut av flyktningeleiren fordi de risikerer å støte på lokalbefolkningen som er lite vennlig innstilt til flyktningene.

Konik flyktningeleir – Europas store skam.

Konik flyktningeleir – Europas store skam.

15 år siden Kosovo-krigens slutt: Ekstrem fattigdom og sosial uro preger Balkans største flyktningeleir. 

Fra utgave: 6 / juni 2014

GIANMARCO MARAVIGLIA, fotograf, Echo photo agency

 

RAE

Forkortelsen står for de etniske gruppene rom, ashkali og balkanegyptere.

Både ashkali og balkan-egyptere er muslimske albansktalende etniske minoriteter hovedsakelig i Kosovo og Makedonia, men bor også i Albania, Serbia og Montenegro.

Før Kosovo-krigen benevnte ashkali og balkanegyptere seg som etniske albanere, men identiteten som ashkali eller egypter ble befestet på 1990-tallet, som et forsøk på å markere seg som pro-albanske og for å distansere seg fra øvrige rom som ble oppfattet som pro-serbiske.

Ashkali og balkanegyptere skiller seg fra hverandre hovedsakelig med ulike opphavsmyter, hvor ashkali mener de stammer fra Iran, mens balkanegypterne mener de stammer fra Egypt.

De tre gruppene klandrer hverandre for å frarøve hverandres identitet. Rom mener alle gruppene er rom. Egyptere mener ashkali er egyptere. Ashkali mener de andre forsøker å assimilere dem.

Til tross for konflikter mellom gruppene, er det ikke uvanlig med ekteskap på tvers av skillelinjene.

Kilder: Wikipedia, «New Ethnic Identities in the Balkans: The Case of the Egyptians» i Facta Universitatis, Universitet i Niš, Serbia.

Podgorica, Montenegro. Etter Kosovo-krigen i 1999 strømmet tusenvis av flyktninger til Montenegro. Montenegro, Kosovo og Serbia tilhørte fremdeles Den føderale republikken Jugoslavia, og dermed fikk flyktningene status som internt fordrevne. Montenegro fikk sin uavhengighet i 2006 og Kosovo i 2008, men flyktningenes status er i dag fremdeles uavklart. Og derfor er de frarøvet grunnleggende rettigheter, som retten til arbeid.

I utkanten av hovedstaden Podgorica ble det som fremdeles er Balkans største flyktningeleir, leiren Konik, etablert. I dag, 15 år etter krigens slutt, lever rundt to tusen mennesker fremdeles i ekstrem fattigdom. De bor i telt og brakker og lever under uhygieniske forhold med landets største søppelfylling som nærmeste nabo.

Flyktningene overlever i hovedsak av å grave seg gjennom lagene i søppelfyllingen på jakt etter noe å selge.

Mange er redde for å bevege seg utenfor leiren i frykt for å bli banket opp av lokalbefolkningen, og barna lar være å gå på den lokale skolen fordi de blir mobbet.

 Interne spenninger. Innbyggerne i leiren omtales som RAE: Rom, ashkali og egyptere fra Kosovo, som definerer seg som ulike etniske grupper.

Flyktningeleiren er delt i to ulike områder: Konik 1 og Konik 2. Inndelingen representerer et mikrokosmos hvor dynamikken som førte til krigen i 1999, gjenskapes. På den ene siden er serbiske rom fra Kosovo, på den andre flyktninger som snakker albansk, og de er adskilt av et slags øde ingenmannsland. Spenningene mellom gruppene vil trolig øke ettersom myndighetene i Podgorica har besluttet å fjerne Konik 2 for å gi rom til søppelfyllingen. Arbeidet har begynt, og i løpet av 2014 vil alle innbyggerne i Konik 2 bli tvangsflyttet til Konik 1.

Dermed vil alle i løpet av året bli tvunget til å bo i samme område.

 

Etnisk rensing og bitre konflikter.

På 1990-tallet var det en rekke voldelige konflikter i det tidligere Jugoslavia som følge av at flere republikker erklærte selvstendighet. Krigene var preget av bitre etniske konflikter mellom folkegruppene.

Kosovo

Hovedstad: Pristina.

Kosovo erklærte sin selvstendighet fra Serbia i 2008.

Rundt 2,1 millioner innbyggere, hvorav albanere utgjør ca. 90 prosent og serbere ca. 5 prosent. Det serbiske mindretallet bor i stor grad i den nordligste delen av Kosovo.

En av Europas fattigste stater, rundt halvparten av innbyggerne lever i fattigdom.

Den største utfordringen er det vanskelige forholdet til nabolandet Serbia. Kosovo er anerkjent som autonom stat av store deler av Europa og Nord-Amerika, men Serbia og Russland er blant statene som ikke anerkjenner Kosovos uavhengighet. Beograd mener Kosovo fortsatt hører inn under Serbia, slik staten gjorde før 2008.

10. september 2012 fikk Kosovo større selvråderett. Det internasjonale kontoret (ICO) som hadde hatt myndighet til å overstyre parlamentet, stengte dørene. Det internasjonale nærværet er imidlertid fremdeles stort. EUs politi- og rettsdelegasjon EULEX, FNs delegasjon UNMIK og den NATO-ledede fredsstyrken KFOR, er til stede i Balkan-staten. Analytikere betegner Kosovos situasjon som «overvåket uavhengighet».

 Kosovo har søkt om EU-medlemskap, og unionen har vært en av de fremste pådriverne i å skape en god dialog mellom Pristina og Beograd.

Serbia

Hovedstad: Beograd.

Serbia var hovedsete i Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia, som besto av seks republikker og to provinser. Eksisterte fra 1945 til 1992. Falt sammen under Balkan-krigene.

Del av Den føderale republikken Jugoslavia, sammen med republikken Montenegro fra 1992 til 2003, da den ble omgjort til en løsere føderasjon.

Montenegro erklærte sin uavhengighet, og Republikken Serbia ble dannet 5. juni 2006.

Serbia har søkt EU-medlemskap, og i Brussel er det flere som knytter serbernes forhold til Kosovo opp mot et medlemskap i Unionen. Skal Serbia bli medlem, må de la Kosovo i fred, er beskjeden fra flere EU-land.

Konflikten mellom albanerne i Kosovo og den jugoslaviske ledelsen i Beograd tilspisset seg på begynnelsen av 1990-tallet.

De sterke motsetningene mellom de stort sett muslimske albanerne og de kristne serberne på Balkan, går langt tilbake i historien. Det som er spesielt med situasjonen i Kosovo, er den plassen området har i serbernes nasjonale bevissthet. Det historiske slaget på Kosovo Polje i 1389 brukes som argument for at Kosovo tilhører Serbia. Det var på Kosovo-sletten kristne serbere tapte mot muslimske tyrkiske styrker, og det skal ha vært her Serber-staten ble født.

Krigen i Kosovo, fra 1998 til 1999, var i utgangspunktet en borgerkrig mellom den Beograd-styrte hæren og albanske separatister. Krigen utviklet seg til en internasjonal storkonflikt. NATO gikk til militær intervensjon mot Rest-Jugoslavia og bombet Kosovo og Serbia fra mars til juni 1999 for å stoppe serbernes etniske rensing og overgrep mot albanske sivile.

NATOs intervensjon ble aldri brakt inn for FNs sikkerhetsråd, i visshet om at Kina og Russland ville ha hindret et vedtak, og var dermed i strid med Folkeretten. Folkerettens prinsipp er at en militær intervensjon kun kan skje på bakgrunn av selvforsvar eller med mandat fra FNs sikkerhetsråd. I ettertid ble konseptet om «humanitær intervensjon» etablert.

Russland mener deres annektering av Krim følger «presedensen fra Kosovo».