Gigantbeslag. Tollerne på Heathrow i London kunne knapt tro sine egne øyne da de i slutten av september kom over en kokainforsendelse til en anslått gateverdi på 7,5 millioner kroner. Kokainen kom med et transportfly fra Ghana og var skjult inne i pisanger, en bananlignende grønnsak.
Og det må ha føltes som rene julekvelden for de samme tollerne da de neste dag beslagla den største forsendelsen av marihuana på tre år, skjult på samme måte. Også denne var blitt sendt fra Ghana.
Sett utenfra, ser på mange måter disse to tilsynelatende sammenkoblede forsøkene på å smugle narkotika inn i Storbritannia ikke ut til å være noe ekstraordinært. Kanskje bortsett fra mengden marihuana som ble oppdaget. For Storbritannia er det største forbrukermarkedet for illegale rusmidler i Europa, ifølge det europeiske overvåkingssenteret for narkotika og narkotikamisbruk. Hvert år blir flere tusen kilo narkotika stanset på Heathrow i forsendelser fra hele verden.
Det er imidlertid tre elementer som gjør disse beslagene ekstraordinære.
For det første inngikk Ghana i 2007 en avtale med FNs program for narkotika og kriminalitet (UNODC) om å «sikre den operasjonelle og logistiske kapasiteten til politimyndighetene for å bekjempe narkotikahandel og hvitvasking av penger». Dette var kort tid etter at FNs byrå slo alarm om at ulike latinamerikanske narkotikakarteller var i ferd med å etablere seg i flere vestafrikanske land for å bruke disse som transittpunkter for narkotika tiltenkt det europeiske markedet.
Dessuten, som landet med de sterkeste offentlige institusjonene i regionen, så FN, EU og også USA på Ghana som et eksempel på riktig lederskap i regionen. Til tross for at forbruket av kokain er blitt halvert i USA det siste tiåret, samtidig som forbruket i Europa er blitt doblet, var den globale narkotikahandelen blant de temaene som ble diskutert da Ghanas daværende president, John Atta Mills og hans amerikanske kollega Barack Obama møttes i juli 2009, under Obamas eneste besøk i Afrika i løpet av hans første presidentperiode.
I tillegg har Drug Enforcement Administration (DEA), den amerikanske etaten for bekjemping av ulovlig håndtering av narkotika og legemidler, utsendinger i Ghana for å bidra til å styrke det lokale politiet i å bekjempe narkotikasmugling.
Men de avdekkede smuglerforsøkene viser at narkotikakartellene ikke bare er uanfektede av disse tiltakene, men kanskje også at de samarbeider med noen av de etatene som nettopp er tiltenkt oppgavene med å bekjempe narkotikahandelen.
Begrensede midler. Regionaldirektøren for UNODC, Pierre Lapaque, innrømmer at innsatsen til byrået er avgrenset som resultat av finansielle begrensninger. Bidragsyterne, som hovedsakelig er vestlige land, gir midler under forutsetning av at pengene blir brukt til å hindre at narkotika når Europa, sier han.
Dette utsagnet er tett knyttet til det andre elementet som gjør de store narkotikabeslagene på Heathrow ekstraordinære. Mye av litteraturen som omtaler fremveksten av latinamerikanske narkotikakarteller i Vest-Afrika de siste årene, hevder at afrikanere er ofrene i denne situasjonen. Kokaplantene vokser utelukkende i Sør-Amerika, og kokainen kan derfor bare bringes til andre deler av verden ved hjelp av smuglere. Marihuana, derimot, kan dyrkes overalt.
Lokal medvirkning. Det viser seg at marihuanafunnet på Heathrow var blitt dyrket frem i Ghana. Det er svært usannsynlig at man helt ubemerket kan dyrke 1,5 tonn marihuana i et land så tett befolket som Ghana, noe som antyder at det var lokal medvirkning og kanskje også et lokalt marked for marihuanaen.
Det mest sentrale elementet knyttet til beslaget på Heathrow, er timingen. Nar-kotikapartiene ble oppdaget bare uker før presidentvalget i Ghana 7. desember. Både journalister og opposisjonsledere benyttet hendelsen til å anklaget det styrende partiet New Patriotic Party for å være involvert i narkotikahandel og hevder at partiet finansierer valgkampanjen sin på denne måten. Det er ikke første gangen slike påstander er blitt rettet mot politikere, både i regjering og i opposisjon.
Wikileaks har publisert korrespondanse fra Ghanas tidligere president Atta-Mills til USAs ambassadør Donald Teitelbaum i 2009 hvor han uttrykte bekymring for at medlemmer av hans nærmeste krets var involvert i narkotikasmugling. Dette forteller Kissy Agyemon-Togobo, en politisk og økonomisk analytiker som er bosatt i Ghanas hovedstad Accra. Selv om ingen av påstandene er underbygget, florerer ryktene, sier hun.
Knutepunkt for karteller. Hvis kampen mot narkotikakarteller går tapt i Ghana, et land holdt opp som en bastion for demokrati i Afrika – hvordan står det da til i de andre, svakere landene i regionen?
Marie Gibert ved Nottingham Trent University i Storbritannia forsker på politikk i Guinea, Guinea Bissau og Senegal. Hun mener byggeboomen i Senegals hovedstad, Dakar, er delvis narkotikafinansiert, og at det ikke finnes noen annen forklaring på de økonomiske tilstandene i landet.
Arbeidet med å bekjempe narkotikahandelen er enda mer håpløs i Guinea Bissau, et land rasert som følge av en rekke militærkupp i kjølvannet av at landet fikk sin uavhengighet fra Portugal i 1974. UNODC anslo i 2007 at fortjenesten fra narkotikakarteller i Vest-Afrika var høyere enn Guinea Bissaus totale BNP, som da var verdsatt til 1,7 milliarder kroner. Militærkuppet i landet i april 2012 har ytterligere destabilisert Vest-Afrikas fattigste land.
Mens politisk ustabilitet har gjort Guinea Bissau til et attraktivt knutepunkt for latinamerikanske narkotikakarteller, har landets geografi også spilt en betydelig rolle. Langs det lille landets kystlinje ligger hundrevis av småøyer som byr på gjemmesteder for mellomstore fiskefartøyer som kommer over fra Latin-Amerika, samt et titall mindre flystriper som passer perfekt til landing for småfly som er i stand til å fly over Atlanteren.
Mens politisk ustabilitet har gjort Guinea Bissau til et attraktivt knutepunkt for latinamerikanske narkotikakarteller, har landets geografi også spilt en betydelig rolle. Langs det lille landets kystlinje ligger hundrevis av småøyer som byr på gjemmesteder for mellomstore fiskefartøyer som kommer over fra Latin-Amerika.
Det finnes store utflyttergrupper fra Guinea Bissau i den tidligere kolonimakten Portugal. Store grupper utflyttere fra Senegal og Guinea befinner seg i Frankrike, og den største ghanesiske gruppen utflyttere er bosatt i Storbritannia. Disse landene er blant de ti største forbrukerne av kokain i Europa.
Men også land uten kolonial fortid, som blant annet Norge, har merket konsekvenser av narkotikaaktiviteten i Vest-Afrika. Nigerianerne som henger rundt broene ved Akerselva, er også en del av Afrikas største utflyttergruppe.
«Nigerianske utflyttere utgjør 53 prosent av narkotikasmuglere som er blitt fengslet i Europa», sier Lapaque. Narkotikakarteller betaler ofte de lokale involverte i produkter i stedet for penger. Narkotikaen blir deretter distribuert av utflyttede vestafrikanere.
Til nå er heroin, det narkotiske stoffet som flertallet av de tunge norske narkomane er avhengige av, smuglet inn fra Afghanistan. Men tall over narkotikamisbruk siden 2004 viser en jevn økning i kokainbruk i Norge. Stoffet brukes både i ren form og som crack – ofte av heroinavhengige for en kortere rus.
Kokainen blir smuglet inn både med fly direkte fra Latin-Amerika og via sjøveien og fly fra Vest-Afrika.