Linerlen er tett knyttet til vår og sommer. Etter at aprilsolen har begynt å varme, og de siste snøflekkene trekker seg tilbake fra tun og jorder, er det én fugl mange nordmenn venter spesielt på.
Tjelden spankulerer i fjæra, og fiskemåkene annonserer sin tilbakekomst med intense vårrop. Men først når linerlen tripper på kort gress, virker vinteren som et fjernt minne.
Linerlen småspringer rundt på bakken og vipper stadig med stjerten, som om den aldri helt får ro i kroppen. Nettopp denne bevegelsen har gitt opphav til flere dialektnavn, blant annet vippestjert. Oppførselen hjelper den lille fuglen med å finne mat, for de rytmiske bevegelsene får små insekter i gresset eller på bakken til å røre på seg. Da blir de lettere å oppdage og fange.

Vippestjert Linerlen vipper med stjerten for å få inskter tll å røre på seg. Foto: Shutterstock/NTB
Hvordan ser du linerlen første gang på våren?
At linerlen lever tett på mennesker, har også gjort den til en av fuglene som er rikest omgitt av folketro. I gamle dager fulgte folk nøye med på den første linerlen de så om våren. Hvis fuglen satt på grønt gress, mente man at sommeren kom til å bli varm og god. Satt den derimot på en mørk stein eller jordflekk, varslet det dårligere vær.
Det var også andre tegn knyttet til linerlen. Kastet man en neve jord etter fuglen når man så den første gang om våren, kunne man spå hvordan avlingen kom til å bli. Fløy den høyt opp, ville året bli rikt og fruktbart. Fløy den lavt, kunne det varsle en dårlig sesong. Slike forestillinger forteller hvor viktig trekkfuglene var i en tid da folk levde tett på naturen og årstidene.
Linerlen er en ekte langdistansetrekkfugl. De fleste norske fuglene tilbringer vinteren i Sør-Europa, Nord-Afrika eller Midtøsten, og de kan trekke helt til Øst-Afrika. Et møte med linerlen er resultat av en imponerende reise. Likevel er det kanskje ikke trekkreisen som er det mest imponerende, men linerlens evne til å tilpasse seg livet rundt mennesker.
Når den skal hekke, velger den gjerne hulrom eller steder med litt tak over – en sprekk i en mur, under et takutspring eller inne i en brokonstruksjon. Men kreativiteten stopper ikke der. Linerler er kjent for å bygge reir på de mest uventede steder.

Snart ute av skapet Denne linerlen har funnet seg til rette i et skap i et gammel hus i Lofoten. Foto: Pål Hermansen/Samfoto/NTB

Takstein Her har linerleungene fått plass under noen takstein i et gammelt hustak på Jæren. Foto: Pål Hermansen/Samfoto/NTB
Tok med egg og unger på rundreise
Et spektakulært eksempel dukket opp i Slovenia i fjor. En lastebilsjåfør oppdaget en dag at en linerle stadig holdt til rundt lastebilen hans på en parkeringsplass. Til slutt oppdaget han at den forsvant inn under bilen.
Der, i et hulrom, lå et lite reir med fire unger. Det mest oppsiktsvekkende var likevel at lastebilen hadde vært i daglig bruk mens eggene ble ruget. Turene kunne vare i åtte timer av gangen, og bilen hadde kjørt på kryss og tvers gjennom landet. Sjåføren anslo senere at linerlen kan ha reist rundt 2000 kilometer mens hun lå og ruget på eggene.
Da reiret ble oppdaget, ble det forsiktig flyttet til et trygt sted i nærheten. Foreldrefuglene fant raskt igjen reiret og fortsatte matingen. Etter hvert vokste ungene til og forlot reiret som friske og flyvedyktige linerler.
Historien høres nesten utrolig ut, men den er ikke helt unik. Også i Norge finnes lignende fortellinger om linerler som velger svært spesielle steder for reirene sine. På Skåtøy utenfor Kragerø bygde et linerlepar en gang reir inne i en hjullaster. Maskinen ble flyttet til Sannidal midt i rugetid-en, uten at noen visste at fuglene var der. Likevel fortsatte hekkingen, og kullet ble til slutt klekket på et helt annet sted enn der det startet.
Et annet linerlepar hekket på toppen av dieseltanken på en traktor i et industriområde på Herøya ved Porsgrunn. Maskinen var i daglig drift og flyttet seg stadig rundt på området. Hver gang den kom tilbake, satt linerlene i nærheten og ventet, før de fløy bort til reiret og matet ungene. Til tross for støy, maskiner og trafikk klarte fuglene å gjennomføre en vellykket hekking.
I Trysil oppdaget man en gang et reir i en redningsbil som var i daglig bruk i kommunen. Fuglen hadde lagt egg og ruget mens bilen kjørte milevis på oppdrag. Da ungene klekket, ble reiret forsiktig flyttet til en stabel med materialer i nærheten, der foreldrene fant reiret og matet ungene videre, og etter hvert kom hele kullet på vingene. Vår moderne verden med maskiner, kjøretøyer og bygninger har skapt nye muligheter for å gjemme vekk reir og unger.

Oppvarming inkludert En bilmotor fungerer som oppvekstarena for disse ungene av linerleunderarten yarrellii, som hekker på de britiske øyer, mer sjeldent også sørvest i Norge. Her til lands kalles den svartryggerle. Foto: Shutterstock/NTB
Fuglene er beskyttet i hekketiden
Noen ganger fører slike reirvalg til at mennesker må vise ekstra hensyn. En bonde i Buskerud hadde et linerlepar som bygde reir oppå luftfilteret på traktoren hans – to år på rad. Resultatet ble at traktoren stort sett fikk stå i fred de somrene.
I Norge er fuglenes hekketid tydelig beskyttet i lovverket, og de fleste strekker seg langt for å hjelpe fuglene. Vernet i hekketiden gjelder ikke bare egg og unger, men også selve reiret. Det er heller ikke tillatt å jage fugler bort fra hekkeplassene, for eksempel ved å hindre dem i å hekke på et skjær eller odde.
Og sånn må det jo være, slik at vi kan oppleve dem igjen neste sommer.