• Skaper entusiasme Venstresiden vil at Zohran Mamdanis seier i New York skal stake ut veien videre for Det demokratiske partiet. Foto: AFP/NTB

Demokratenes eksistensielle veivalg

Demokratenes eksistensielle veivalg

Noen vil at USAs demokrater skal favne bredere politisk for igjen å vinne valg, mens andre vil spisse den venstrepopulistiske profilen.

Fra utgave: 1 / januar 2026

Ingen med tilknytning til Det demokratiske partiet i USA ønsker noen reprise på valgtapet i 2024. Samtidig strides det om hvordan man unngår dette. Hva slags profil bør partiet ha fremover?

Partiveteranen Adam Jentleson, med bakgrunn som rådgiver for den demokratiske majoritetslederen Harry Reid, samt taleskriver for presidentkandidatene John Kerry og John Edwards, er ikke i tvil: Han ønsker seg et mer heterodokst parti, som kan romme flere og mer varierte synspunkter. Det bør tåle en god dose intern uenighet.

«Den konvensjonelle demokratens tidsalder er over. Nå er tiden kommet for den kontrære demokraten», forklarer han til The Atlantic.

 

Adam Jentleson Foto: Andre Chung/Searchlight Institute

 

Seiersoppskrift eller svik?

Jentleson har derfor startet tankesmien Searchlight Institute, som skal hjelpe demokratiske kandidater med å «motstå presset fra ytre venstre» og tenke utenfor «den liberale boksen».

«Det demokratiske partiet pleide å ha superflertall i Kongressen fordi det tillot medlemmene sine å ha et bredt meningsmangfold (...). Hvis partiet skal begynne å vinne igjen, må dette bringes tilbake», sier Jentleson til The Atlantic.

Strategiforslaget mottas med en kald skulder på den mer radikale partifløyen, der kritikerne oppfatter «heterodoksi» som et kodeord for å forkaste sentrale verdier. Blant annet frykter de at rettighetene til utsatte grupper vil svekkes. De vil heller ikke «avstå territorium» i den pågående kulturkrigen. «Dette er ikke tidspunktet for moderasjon», protesteres det.

En anonym strateg som uttaler seg til magasinet, vil heller at partiet «høres mer ut som senator Bernie Sanders og prioriterer å snakke om økonomisk populisme». Inspirasjonskilden bør være Zohran Mamdanis seier i borgermestervalget i New York, mener de venstreorienterte.

«Jo mer demokratene er villige til å utpeke skurker i næringslivet som ødelegger for arbeidsfolk, jo bedre tåler vi angrep i kulturkrigen», tror Adam Green, som var med på å grunnlegge organisasjonen The Progressive Change Campaign Committee (PCCC).

 

Mangfoldige kombinasjoner

Jentleson står på sitt: «Ingen demokrat deler alle venstreorienterte synspunkter i alle saker, og de burde ikke late som om de gjør det», kommenterer han.

«Den heterodokse kombinasjonen som fungerer i Maine, kommer til å være annerledes enn den heterodokse kombinasjonen som fungerer i Iowa, Nord-Carolina eller Texas, men alle bør være heterodokse.»

Han får støtte også utenfor sin egen tankesmie. Kommentatoren og forfatteren Ezra Klein har formulert lignende ideer, mens partistrategen Lis Smith lufter frustrasjonen sin slik: «Herregud, hvis vi vil redde dette partiet, må vi prøve nye ting!»

De steile motsetningene viser hvor eksistensielt dette veivalget fortoner seg for mange demokrater, påpeker The Atlantic.

Partiet mangler fortsatt en lederskikkelse, noe som bare forsterker identitetskrisen.