Bak det ikoniske monsteret skjuler det seg en dypt menneskelig og filosofisk fortelling, skrevet av en 18 år gammel kvinne i en tid da kvinner sjelden fikk publisere i eget navn.
«Frankenstein» er ikke bare en klassisk grøsser – det er en tidlig refleksjon over teknologiens kraft og konsekvens.
Inspirert av et mareritt Det var i Villa Diodati ved Genevesjøen i 1816 at Mary Shelly skal ha fått ideen til historien om Frankensteins monster. Førsteutgaven av boken kom ut i 1818.
Over 200 år senere reiser romanen stadig det samme spørsmålet: Hva skjer når mennesket tar på seg rollen som skaper?
Denne gangen tolkes fortellingen av den kjente regissøren Guillermo del Toro. Med hovedrolleinnehavere som Oscar Isaac som Victor Frankenstein og Jacob Elordi som monsteret, er forventningene høye.
Historien bak romanen
Sommeren 1816 – kjent som «året uten sommer» – var preget av mørke skyer og uvanlig kulde, et resultat av et av historiens kraftigste vulkanutbrudd. Askeskyen fra vulkanen Tambora i Indonesia stengte for sollyset og kjølte ned store deler av verden.
Foran peisen i en villa ved Genèvesjøen i Sveits var en liten gruppe unge intellektuelle samlet denne sommeren: dikteren Percy Bysshe Shelley, hans forlovede Mary Wollstonecraft Godwin, poeten og superstjernen Lord Byron og hans huslege John Polidori.
Grøsserkvartett Mary Shelley, Percy Bysshe Shelley, Lord Byron og John William Polidori – gjengen som var samlet i 1816 da historien om Frankenstein ble unnfanget.
Temaer som vitenskap, filosofi og menneskets rolle i naturen preget deres samtaler.
| Fakta |
Frankensteins monster på film> Mary Shelleys roman «Frankenstein» er blitt filmatisert et stort antall ganger i ulike former, fra stumfilm til moderne adaptasjoner. > Det finnes ifølge Wikipedia pr. september 2025 rundt 430 spillefilmer, 193 kortfilmer og 332 TV-serier eller episoder som inneholder tolkninger eller varianter av Frankensteins monster. > Hvis du kun ser etter filmer som er direkte basert på selve romanen, er antallet lavere. Blant klassiske filmatiseringer finner man blant annet: «Frankenstein» (1910), «Bride of Frankenstein» (1935), «Mary Shelley's Frankenstein» (1994). I tillegg er det laget flere TV-filmer og miniserier. > Mange av filmene tar kun utgangspunkt i monsteret eller tematikken, og er dermed ikke tro mot Mary Shelleys roman.
|
For å få tiden til å gå i det dårlige været kom Byron med en idé: De skulle ha en konkurranse om å skrive den mest skremmende spøkelseshistorien. Det som startet som en uformell lek, resulterte i noe som skulle komme til å forandre litteraturhistorien.
Mens de andre skrev korte historier, utviklet Mary sin idé til det som senere ble «Frankenstein» – fortellingen om Victor Frankenstein og hans tragiske skapning. Og 18 måneder senere ble romanen utgitt anonymt med tittelen «Frankenstein; or, The Modern Prometheus» (1818).
Hvem var Mary Shelley?
Mary Shelley var en usedvanlig samtidsengasjert ung kvinne, formet både av sin egen oppvekst og det intellektuelle miljøet rundt seg. Hennes mor, Mary Wollstonecraft, var en banebrytende forfatter, filosof og feministisk pioner, kjent som en av de første som talte for kvinners rettigheter. Selv om Mary mistet moren da hun var svært ung, levde hennes ideer videre og påvirket datteren sterkt.
Mary vokste opp omgitt av sterke personligheter og dype diskusjoner om filosofi, vitenskap og kunst. Samtalene med poeter og tenkere som Percy Bysshe Shelley og Lord Byron, spesielt under det berømte oppholdet ved Genèvesjøen, dreide seg ofte om opprør mot samfunnets normer, individuell frihet og grensene for menneskelig kunnskap – alle temaer som preger «Frankenstein».
Byron og Percy Shelleys interesse for vitenskapelige nyvinninger, særlig innen elektrisitet og livets opprinnelse, tente Marys egen nysgjerrighet. En natt våknet hun etter et intenst mareritt om en forsker som brukte vitenskap til å skape liv, men som endte opp med å skape et forferdelig monster. Den dramatiske drømmen ble grunnlaget for historien om Victor Frankenstein.
Fra penn til lerret: Frankenstein på film
Mary Shelleys «Frankenstein» inspirerte ikke bare lesere, men også filmskapere tidlig i filmkunstens barndom. Den aller første «Frankenstein»-filmen kom allerede i 1910, produsert av Edison Studios, grunnlagt av Thomas Edison. Med sine 16 minutter og stumfilmformat var det en fri og moralsk advarende tolkning av Mary Shelleys roman, hvor monsteret bokstavelig talt vokste frem i flammer som en slags alkymistisk skapning. Filmen var lenge antatt tapt, men en kopi ble funnet og restaurert i 1970-årene. Den er nå tilgjengelig for publikum via blant annet Youtube og arkivinstitusjoner. Men det var først med James Whales film fra 1931, med Boris Karloff i rollen som monsteret, at Frankenstein ble et kulturelt ikon.
Relevans i dag
Romanen «Frankenstein» handler om den unge vitenskapsmannen Victor Frankenstein, som blir besatt av å skape liv. Etter intense studier og eksperimenter lykkes han i å samle kroppsdeler og vekke et menneskelignende vesen til live. Men skapningen viser seg å bli en grotesk figur som skremmer vettet av Victor. Han flykter fra monsteret i håp om ikke å se det igjen, men monsteret søker hevn over sin skaper ved å ødelegge alt Victor elsker.
Mary Shelley skrev romanen under den industrielle revolusjon da konsekvensene av den raske utviklingen i samfunnet var et aktuelt bakteppe. Romanen utforsker temaer som vitenskapens etiske grenser og menneskets rolle som skaper. Karakteren Victor Frankenstein ble formet som en advarsel om vitenskapens mulige farer, mens monsteret representerer konsekvensene av menneskets handlinger.
Da «Frankenstein» kom ut, var elektrisitet og vitenskap i rask utvikling. Over to hundre år senere er spørsmålene romanen stiller mer aktuelle enn noensinne. I dag er det kunstig intelligens, genmodifisering og maskinlæring som får oss til å stille de samme spørsmålene:
Hva skjer når vi skaper noe som ikke lar seg kontrollere? Og hvor går grensen mellom fremskritt og overmot?
Kilder: «Frankenstein» (2017) Penguin English Library, Variety
fakta
Mary Shelley
> Mary Wollstonecraft Shelley (1797–1851) var en engelsk forfatter av romaner og noveller, foruten drama, essayer, biografier og reiseskildringer. Hun er mest kjent for romanen «Frankenstein; eller den moderne Prometheus» (1818). Hun redigerte også og fremmet verkene til sin ektemann Percy Bysshe Shelley.
Percy Bysshe Shelley
> Percy Bysshe Shelley (1792–1822) var en av de mest betydningsfulle britiske romantiske poetene, kjent for sine idealistiske og revolusjonære ideer om frihet og samfunn. Shelleys diktning, som «Ozymandias» og «To a Skylark», utforsker ofte temaer som natur, politikk og menneskets kamp for rettferdighet.
Lord Byron
> George Gordon Byron, 6. baron Byron, (1788–1824) var en ledende britisk romantisk poet kjent for sin lidenskapelige og rebelske livsstil, samt verk som «Don Juan» og «Childe Harold’s Pilgrimage». Det var Lord Byron som inviterte Mary og Percy Shelley til Villa Diodati i Sveits sommeren 1816.
John Polidori
> John William Polidori (1795–1821) var britisk lege og forfatter. Han ble ansatt som personlig lege for Lord Byron og ledsag-et ham på en reise gjennom Europa. Polidori begynte under oppholdet ved Genèvesjøen på sin første fiksjonsfortelling «The Vampyre» (1819) – som skal ha vært en inspirasjons-kilde til Bram Stokers «Dracula» (1897).