En fjerdedel av Nederland ligger under havnivå, og to tredjedeler av landet står i fare for å bli oversvømmet. Nasjonen har på mange måter alltid vært et kunstig land – bygget på kontroll over naturen gjennom et sofistikert system av diker, voller, barrierer og kontinuerlige landvinningsprosjekter. Global oppvarming har skapt en ny utfordring: Om få år kan stigende havnivå oversvømme deler av Nederland, og det vil ikke lenger være tilstrekkelig å heve dikene nok en gang.

Eksperter advarer om at det er en illusjon å skulle mestre vannets luner. De mener svaret ligger i et tankeskifte – filosofien om meebewegen. Det handler om ikke å kjempe mot vannet, men å lære å leve med det.

Ett spor videre kan være å bygge hele nabolag av flytende hus. Ikke som de gamle husbåtene, som hovedsakelig er ombygde lasteskip fortøyd langs Amsterdams kanaler, men ekte hus. Stilige og moderne hus som er designet av arkitekter med blikk for komfort og bærekraft. Disse inngår i gjennomtenkte byplaner, med solcellepaneler, varmepumper, takhager og avanserte avløpssystemer. Noen finnes allerede, som de flytende bydelene Schoonschip og IJburg i utkanten av Amsterdam – der eiendomsverdiene nesten har doblet seg på få år.

Nederland bruker årlig et beløp som tilsvarer 3 prosent av landets BNP på strenge vannregulerings-tiltak. Men med klimaendringene er det en økt risiko for orkaner, flom, tørke og kysterosjon – som alle vil bli mer alvorlige i tiden fremover. Derfor er det avgjørende å tenke nytt om menneskehetens forhold til vann. Det er nødvendig med samarbeid fremfor kamp.

Flytende boligprosjekter kan dessuten bidra til å avhjelpe landets akutte mangel på byggbare tomter, samtidig som de frigjør mer areal som kan tjene som overløpsbassenger for kontrollert flom.

Bare noen kilometer fra Haag er kyst-erosjon i årevis blitt bekjempet gjennom Zandmotor-prosjektet: en enorm, kunstig halvøy av 21,5 millioner kubikkmeter sand. Denne sanden er nå overlatt til å spre seg naturlig under påvirkning av vind, tidevann og havstrømmer.

Nederlands fremtid er på mange måter bundet til sameksistens med naturkreftene – først og fremst vannet. Mange er skeptiske til denne tankegangen, og kulturelle vaner og byråkratisk treghet er store hindringer. Men som forsker Caroline M. Kraan skriver:

«I Nederland er det en økende erkjennelse av at ikke alle klimaeffekter kan forhindres, og ikke alle risikoer beregnes. Og det finnes grenser for hvor mye kontroll man kan ta over miljøet ...»

Holder seg flytende IJburgs flytende boligområde øst i Amsterdam består av over 10 000 kvadratmeter med 158 flytende boliger fortøyd langs brygger i rolige deler av IJmeer-sjøen, som er adskilt med en sluse. Husene flyter på betongkar som er nedsenket i grunt vann og sikkert forankret, og anses som det største flytende boligområdet i Europa. Alle foto: Alessandro Gandolfi

By under havnivå De gamle Oranje-slusene i Noordzeekanaal, øst for Amsterdam, hindrer saltvann fra å nå innsjøen IJmeer. Slusene ligger ved IJ-diket, en av de mange demningene som holder Amsterdam – som ligger to meter under havnivå – tørr.

Sammenkoblet Et dronefoto viser det flytende boligområdet Schoon-schip i Johan van Hasseltkanaal i Buiksloterham, nord i Amsterdam. Boligområdet sto ferdig i 2020 og består av 46 unike flytende hjem på 30 flyteplatt-former utstyrt med varmepumper og 516 solcellepaneler på store deler av takarealet, som er koblet sammen i et smartnett.

Fuktige omgivelser Philip van der Wees, fysioterapeut og professor i helsefag ved Radboudumc (Nijmegen), ser ut mot kanalen fra vinduet i det flytende hjemmet sitt i boligområdet Schoonschip.

Katastrofeflommen Keramikk-flisen som står utstilt i Watersnoodmuseum (Flommuseet) i Ouwerkerk i Zeeland, ble laget og solgt for å samle inn penger til ofrene etter storflommen i januar 1953, da Nordsjøen brøt gjennom dikene flere steder. 1836 mennesker omkom, og over 72 000 måtte evakueres. Omfattende ødeleggelser skjedde på hus, gårder og dyrket mark, samt tap av titusentall husdyr. Dette var en av de verste naturkatastrofene i Nederland i moderne tid, og fikk stor betydning for utviklingen av nye flomsikringstiltak. Betongkassene som ble satt opp for å stanse vannet ved bruddstedene, huser i dag museet.

Flomvernekspertise En guide i kystbyen Hoek van Holland 25 km vest for Rotterdam står foran et stort kart over Sør-Nederland og forteller om hvordan byens stolthet Maeslantkering, verdens største mobile flomvern, fungerer. Bygget mellom 1991 og 1997, er Maeslantkering konstruert for å tåle en tidevannsbølge 5 meter over NAP (Normaal Amsterdams Peil). Alle foto: Alessandro Gandolfi

Kystforsterkning Det høye kystobservatoriet utenfor den lille byen Monster som overvåker Zandmotor, er et prosjekt fra 2011 hvor en kunstig halvøy langs kysten ved Haag ble bygget opp med 21,5 millioner kubikkmeter sand. Prosjektet har som hensikt at vinden, havstrømmene og bølgene sprer sanden gradvis langs kysten og inn i klittene, noe som på lang sikt er ment å styrke kystlinjen.

Vannbasert Hagen Harvey (26) slapper av med en bok i hjemmet sitt langs Keizersgracht-kanalen i Amsterdam. Harvey, som er amerikansk med nederlandsk mor, har bodd i byen siden oktober 2024 og jobber som revisor i Ernst & Young. Husbåter ble populære etter andre verdenskrig på grunn av boligmangel, og regnes nå som et mulig svar på stigende vannstand som følge av klimaendringer.

Utsatt livsstil Husbåter og flytende hus ligger tett ved bredden av kanalen i Amsterdam. De tradisjonelle husbåtene som har preget kanalene i århundrer, blir stadig mer populære, samtidig med nye, mer moderne flytende hus med alle bekvemmelighetene til et «normalt» hjem. Alle foto: Alessandro Gandolfi

Aktualisert boligtradisjon Kunstneren og musikeren Floyd Brollo (t.v.) bor sammen med to venner i en husbåt i Keizersgracht, den bredeste av de tre store kanalene i sentrum av Amsterdam.

Frodig portal En kvinne jogger forbi inngangen til et flytende hus med en gammel Citroën 2CV parkert utenfor. Det flytende huset ligger langs Amstel i Oost-bydelen i Amsterdam, der woonarken (husbåter) og flytende villaer er svært populære.

Høns med sjøbein Tannlege Leentji Schade (45) holder en av hønene hun har i hønsehuset på taket av husbåten sin i sentrum, langs Keizersgracht-kanalen i Amsterdam. Hun har tidligere seilt jorden rundt og gitt frivillig tannhelsehjelp til barn i utviklingsland. Begge foto: Alessandro Gandolfi

I harmoni med havet Hanneke Maas (65), en pensjonert dramalærer, kommer hjem etter sup-tur (standup-padling) i kanalene i den flytende bydelen Schoonschip i Johan van Hasselt-kanalen nord for Amsterdam – et tidligere industriområde som nå utvikles for bærekraftig boligbygging. Nabolaget sto ferdig i 2020 og består av 46 unike flytende hjem på 30 flyteplattformer. Hvert hus i Schoonschip er individuelt utformet av beboerne i samarbeid med arkitekter, med fokus på bærekraft, energi-effektivitet og smart infrastruktur. Husene er koblet sammen med en smart brygge som både fungerer sosialt og teknisk, med energisystemer, avløp og vannforsyning koblet sammen i en felles løsning.

Balkongtett Det spektakulære boligkomplekset Sluishuis, tegnet av arkitekt Bjarke Ingels, er bygget for å være karbonnøytralt, omgitt av vann og reist på en kunstig øy i IJmeer-sjøen utenfor Amsterdam. Bygget speiler Nederlands forhold til vann: Det har en indre havn, 34 flytende hus langs kaien rundt komplekset – og til og med en seilskole. Alle foto: Alessandro Gandolfi

Utfordret jordbruk Husene i Zaandijk og vindmøllene i Zaanse Schans er omgitt av oversvømte marker som ligger som grønne øyer ved elven Zaan. Elven spilte en fremtredende rolle i den nederlandske gullalderen, da landets industrielle virksomhet, vannutnyttelse og hundrevis av vindmøller ble skildret av Claude Monet under den franske malerens mange opphold i området.

Brofast Hus er bygget på to betongplattformer i vannet i Zeeburgerbaai i IJmeer-sjøen rett øst for Amsterdam. «Halvøyene» rager omtrent halvannen meter over vannflaten og rommer flere titalls boliger.

Kveld ved sjøen En mann sitter foran PC-en i huset sitt som er en del av det flytende boligområdet i den nye bydelen IJburg, der 158 boliger, hver med tilknyttet båtplass, flyter på betongkar som er nedsenket i grunt vann og solid forankret, og er i tillegg fortøyd langs brygger. Bydelen i Amsterdam er et pågående byggeprosjekt som forventes å bli ferdigstilt omkring år 2040 med 18 000 boligeenheter. Rundt en tredjedel skal forbeholdes rimelige leieboliger for å sikre boligtilgang for forskjellige inntektsgrupper. Foto: Alessandro Gandolfi