Rundt halvparten av myrene i EU dreneres, som regel fordi landene ønsker seg mer jordbruksareal. Konsekvensen av disse tiltakene blir økte klimagassutslipp.
Våtmarksområdene er – i uberørt tilstand – klodens mest effektive CO2-lagre. Myrer utgjør kun 3 prosent av Jordens landmasse, men binder omtrent en tredjedel av planetens karbongasser. Når myrene dreneres, øker derfor også klimautslippene.
En helt annen konsekvens av dreneringen, er at den tørrlagte torvmarken blir farbar for tunge kjøretøyer – også av den militære sorten. En eventuell invasjonsstyrke får plutselig flere adkomstmulig-heter. Dette poenget har flere nasjonale forsvarsstyrker oppdaget. Det melder Politico.eu. Og det er krigen i Ukraina som har demonstrert hvordan myrland kan brukes som barrierer. I 2022 sprengte ukrainerne en demning i Irpin-elven, for å fylle igjen tørrlagte myrområder og dermed stoppe russiske stridsvogner.
Myrbeltet
I Polen og Finland vurderes nå myrrestaurering som et aktuelt flerbrukstiltak.
«Polens massive grensebefestningsprosjekt på 10 milliarder zloty (2,3 milliarder euro), som ble lansert i fjor, ‘sikrer miljøvern, blant annet ved ... torvdannelse og skogplanting av grenseområder’, sa landets forsvarsdepartement i en uttalelse. ‘Det er en vinn-vinn-situasjon som oppnår mange mål samtidig’, sa Tarja Haaranen, generaldirektør for natur i Finlands miljødepartement», skriver Politico.
En titt på geografien avslører potensialet i slike tiltak. Det strekker seg nemlig et stort myrbelte langs Natos østlige grense mot Russland. Beltet begynner i det finske Lappland, fortsetter ned gjennom de baltiske landene, passerer den kritiske Suwalki-korridoren (en smal bit av Litauen som skiller den russiske eksklaven Kaliningrad fra Belarus), og ender opp i de østlige regionene av Polen.
Naturbasert forsvar
Denne høsten vil forsvars- og miljødepartementene i Finland ha samtaler om hvorvidt de skal lansere et pilotprosjekt for myrreparasjon. Diskusjonene har faktisk kommet lenger i Polen, der politisk smarte klimaaktivister allerede for flere år siden begynte å argumentere for «naturbasert forsvar». De skjønte at det ville være lettere for politikerne å bevilge midler til miljøtiltak om de også var knyttet til nasjonal sikkerhet.
De baltiske landene har så langt vært tregere. «Bare Litauens miljødepartement sa at forsvarsrelatert våtmarksrestaurering ‘for tiden er under diskusjon’, og nektet å gi ytterligere detaljer», skriver Politico.
Estland og Latvia planlegger å inkludere myrer i den nye baltiske forsvarslinjen, men planene omfatter ennå ikke egne restaureringsprosjekter. Spørsmålet kan likevel fort klatre på agendaen, gitt at 10 prosent av Baltikum består av myr.
«Vi har mange våtmarker som er drenert, men som fortsatt er der. Det er relativt enkelt å føre dem tilbake til en mer naturlig tilstand», sier estiske Aveliina Helm, professor i restaurerende økologi ved Universitetet i Tartu.