Amerikanske teknologigiganter er mestre i den digitale verdenen. Men mens de nå satser enorme summer på kunstig intelligens (KI), møter ambisjonene deres begrensninger i den fysiske verdenen. Mangel på databrikker og utstyr til datasentre, som transformatorer og koblingsutstyr, fører til skyhøye priser og lange ventetider.
Minst like akutt er tilgangen på energi, ettersom kraftselskapene sliter med å møte etterspørselen fra Silicon Valley. 24. juli publiserte president Donald Trump en «KI-handlingsplan» der han beskriver stagnasjon i energikapasiteten som en trussel mot USAs «KI-dominans». Hvordan takler de store teknologiselskapene en stadig mer prekær energikrise?
Etterspørselen skyter i været takket være ambisiøse KI-planer fra de såkalte hyperskala-selskapene – Alphabet, Amazon, Microsoft og Meta – som alle er avhengige av enorme datasentre for å drive tjenestene sine. 23. juli meldte Alphabet, som eier Google, at selskapet vil øke investeringsbudsjettene for 2025 med 10 milliarder dollar til 85 milliarder – noe som løfter det samlede tallet for teknologigigantene til anslagsvis 322 milliarder dollar i år.
Til sammenligning var dette beløpet 125 milliarder i 2021. Pengene går til stadig større og mer energikrevende datasentre (se diagram 1).
Meta-sjef Mark Zuckerberg lanserte nylig prosjektet Prometheus – en klynge av datasentre i Louisiana som dekker et område nesten på størrelse med Manhattan.
Kraftforbruket eksploderer
De nye anleggene bruker mer strøm enn noen gang. Én serverrack fylt med KI-brikker krever omtrent ti ganger så mye kraft som en tilsvarende rack uten KI-brikker for bare noen år siden. En studie fra Lawrence Berkeley National Laboratory viser at amerikanske datasentre brukte 176 terawattimer (TWh) strøm i 2023. Det tallet er ventet å øke til opptil 580 TWh innen 2028 (se diagram 2) – tilsvarende 12 prosent av USAs totale strømforbruk – hvor hyperskala-aktørene står for rundt halvparten.
Situasjonen kompliseres ytterligere av KIs skiftende behov. I dag går mesteparten av datakraften til å trene KI-modeller. Men etter hvert som teknologien blir mer utbredt, vil mer kraft gå til såkalt inferens – når en KI-modell svarer på spørsmål. For å få raske responstider mener mange i bransjen at slike datasentre må ligge nær brukerne. Men det er enda vanskeligere å finne ledig areal og strøm i nærheten av byområder.
Nye steder, gamle løsninger
I møte med kraftmangel ser teknologigigantene seg om etter nye – og mindre egnede – lokasjoner [i USA]. Foretrukne områder som Nord-Virginia, med gunstige skatteregler og tilgang til fiberoptiske kabler med høy hastighet, er allerede overfylt av datasentre. Selskaper søker seg derfor til «mindre ideelle steder», sier en tidligere toppleder.
| Fakta |
Datasentre i Norge> Et datasenter er et fysisk anlegg hvor IT- og nettverksutstyr plasseres og driftes for å lagre, behandle og overføre data og er blitt sentrale i den digitale økonomien. > I Norge finnes det 58 datasentre drevet av 38 datasenteroperatører. > 1. januar trådte den nye ekomloven i kraft, og det ble blant annet innført registreringsplikt for kommersielle datasentre og virksomhetsinterne datasentre med et strømforbruk over 0,5 megawatt. > Strømforbruket i norske datasentre har økt betydelig de siste årene. I 2022 var det totale forbruket 822,14 GWh, mens det i 2024 steg til 1 612,88 GWh, en vekst på 96,2 prosent. > Det er blant annet ventet at det planlagte datasenteret i Narvik, Stargate Norway, et samarbeid mellom Aker, Nscale, OpenAI og Nvidia, som på sikt vil bruke opptil 290 MW strøm, kan føre til betydelig økning i strøm-prisene i Nord-Norge. > Googles planlagte datasenter i Skien skal stå klart i 2026. I Oslo bygger selskapet Skygard et datasenter med 20 MW kapasitet. > Datasentre etterspør mer strøm enn noen annen bransje og utgjør omtrent halvparten av alle prosjekter som står i strømkø. > Til sammen har datasentre 7011 MW som enten er reservert eller i kapasitetskø. Dette tilsvarer et strømforbruk, gitt full drift, på inntil 39 prosent av norsk kraftproduksjon i dag. Kilder: Nkom, Altinget, Elhub, NRK, E24
Meta i førersetet> Meta satser flere hundre milliarder dollar på infrastruktur for å bygge KI. Satsingen er avhengig av to enorme datasenter-prosjekter. > Prometheus, et anlegg på 1 gigawatt som skal settes i drift i 2026, markerer den første fasen. > Deretter følger Hyperion, designet for å skaleres opp til 5 gigawatt over flere faser i løpet av flere år. > Med en estimert kostnad på 30 milliarder dollar pr. gigawatt, gjør Meta en av de største enkeltinvesteringene i KI-datakraft. > I USA alene ventes datasentre å stå for nær halvparten av den fremtidige veksten i etterspørselen etter elektrisitet frem mot 2030. Kilde: AI Magazine
|
Men selv nye områder som Hillsboro i Oregon og Columbus i Ohio begynner nå å bli fylt opp. Ifølge Pat Lynch i eiendomsselskapet CBRE er antall ledige tomter på et historisk lavt nivå, og sentre som skal stå ferdige i 2028, er allerede fullbooket.
En alternativ strategi er å inngå samarbeid med mindre konkurrenter. I juni annonserte Google at de vil leie datasenterkapasitet fra CoreWeave, en KI-skyaktør som allerede har inngått en tilsvarende femårig leieavtale med Microsoft, verdt 10 milliarder dollar. En del av kapasiteten i slike såkalte neoclouds (nye skyselskaper) kommer fra omdisponering av datasentre som tidligere er blitt brukt til utvinning av kryptovaluta.
Energihunger fører til kreativitet
Teknologiselskapene leter også aktivt etter nye energikilder. Amazon Web Services planla å kjøpe og bygge et kjernekraftdrevet datasenter fra kraftselskapet Talen Energy. Avtalen ble imidlertid blokkert av myndighetene som fryktet høyere strømpriser for lokalbefolkningen.
15. juli annonserte Google en avtale verdt 3 milliarder dollar for vannkraft fra en demning i Pennsylvania. Hyperskala-selskapene spiller også en større rolle i å igangsette kraftprosjekter selv – både ved å inngå avtaler direkte med energiselskaper og ved å bygge produksjonskapasitet direkte på datasenterområdene for å redusere avhengigheten av strømnettet.
En undersøkelse fra kraftleverandøren Bloom Energy viser at sjefene for datasentre forventer at 27 prosent av anleggene vil ha egen kraftfor-syning innen 2030 – mot bare 1 prosent i fjor. Google inngikk i desember i fjor en avtale verdt 20 milliarder dollar med utvikleren Intersect Power om å bygge datasenter og solpark med batterilagring. Noe av strømmen til Metas Prometheus-prosjekt skal komme fra gass som utvinnes på stedet.
Ny teknologi – og nytenking
Hyperskala-selskapenes desperasjon baner vei for nye typer kraftproduksjon. Google har inngått en avtale med Kairos Power, en oppstarts-bedrift som utvikler små modulære reaktorer (SMR), for levering av kjernekraft fra 2030. Amazon har investert i X-energy, en annen SMR-aktør. Google og Meta har inngått avtaler om geotermisk energi, og Microsoft eksperimenterer med hydrogenbrenselceller som nødstrøm til datasentre.
Å gjøre strømnettet mer fleksibelt er også en løsning for å sikre stabil energiforsyning. Tyler Norris ved Duke University påpeker at kraftsystemer er designet med tanke på etterspørselstopper.
På varme morgener i Texas, for eksempel, slår folk på klimaanleggene samtidig. Hvis datasentre går med på ikke å bruke strøm fra nettet i slike topper – men i stedet henter kraft fra batterier eller egne generatorer – kan flere kobles til uten å overbelaste nettet.
Datasenteroperatører som bidrar på denne måten, kan bli prioritert i køen for tilkobling til strømnettet. XAI, eid av Elon Musk, deltok i et fleksibilitetsprogram ved sitt datasenter i Memphis.
Analysebyrået SemiAnalysis hevder at dette bidro til at senteret fikk raskere tilgang på strøm.
Teknologigigantene hjelper også på andre måter. Google har inngått et samarbeid med kabelprodusenten CTC Global for å hjelpe kraftselskaper og delstater med å oppgradere strømnettet.
Ser utenfor USA
En siste strategi er å flytte utenlands. Datasenter-kapasiteten er ventet å øke kraftig i Gulf-statene, hvor store statlige investeringsfond finansierer prosjektene. Spania, med sin rike tilgang på solkraft, er et annet populært mål.
Malaysia har vært Asias datasenter-hotspot, delvis takket være billig strøm, men en ny energiavgift for datasentre som trådte i kraft 1. juli, kan skremme bort hyperskala-selskapene.
Det er avgjørende å ta riktige valg. Å bygge gigantiske datasentre er ikke uten risiko. «Prosjekt Stargate», ledet av KI-selskapet OpenAI og den japanske teknologiinvestoren SoftBank, skal ha støtt på problemer etter uenighet om både kraftleverandører og valg av lokasjon.
Peter Freed, en konsulent tidligere ansatt i Meta, advarer mot å bygge avanserte, spesialtilpassede datasentre midt i ødemarken.
«Jeg er bekymret for at dette kan være bortkastede investeringer», sier han.
Og siden ingen vet hvor stor etterspørselen etter KI vil bli de neste to årene, kan selv den mest avanserte KI-modellen slite med å gi et klart svar.
Publisert i The Economist 28. juli 2025.