Kan få smitteeffekt. «Den ungarske statsministeren Viktor Orbán og den ukrainske presidenten Viktor Janukovitsj har systematisk brutt ned den kritiske maktbalansen under dekke av såkalte reformer», sier David J. Kramer, leder av den amerikanske stiftelsen Freedom House.

Organisasjonen, som delvis finansieres av amerikanske myndigheter, utgir hvert år en rapport om utviklingen i de 29 tidligere kommunistiske landene i Europa og Sentral-Asia. Den ser en sammenheng mellom den økonomiske usikkerheten i Europa og demokratisk tilbakegang. Det som skjer i Ungarn og Ukraina, har potensial til å smitte andre steder i Europa, advarer de.

Finanskrisen. Ungarn er heller ikke det eneste EU-medlemmet som beveger seg i feil retning. Også Bulgaria, Tsjekkia, Litauen, Romania og Slovakia har hatt en negativ utvikling de siste fem årene. Det er grunn til bekymring om hvorvidt de såkalte nye demokratiene i Europa er varige og dypt nok forankret, heter det i rapporten.

Et hovedtema under Europarådets sommersesjon var nettopp sammenhengen mellom svekket demokrati og finanskrisen i Europa. Observatøren Andi Gross har i mange år rapportert om utviklingen i Europa for rådet, og presenterte der sin ferske rapport.

«Jeg tror at alle demokratiene beveger seg i feil retning i dag, ikke bare i de postkommunistiske samfunnene. Spesielt gjelder det hvis man bruker en mer grunnleggende demokratidefinisjon enn Freedom House, som baserer seg mest på klassiske politiske friheter og kvalitetene på valg», sier han.

«Hvis du også inkluderer de to største demokratiske løftene, om rettferdig fordeling av muligheter og ideen om at innbyggere selv kan ha en reell innflytelse på organiseringen av den sosiale virkelighet de lever i, blir det tydelig at også i de såkalte gamle demokratiene blir kvaliteten dårligere. Vi lever også her i et slags 'demokrati light'. Flere og flere mennesker blir skuffet over tapet av demokratisk makt», sier Gross. Han er alvorlig bekymret over utviklingen, ikke minst fordi han bedømmer situasjonen i de såkalte nye demokratiene langt mer kritisk enn Freedom House.

Hvordan er sammenhengen mellom den økonomiske krisen i Europa og den demokratiske tilbakegangen?

«Den økonomiske krisen er mer en øyeåpner og et uttrykk for de grunnleggende problemene enn den er årsaken. Den viser også innbyggernes begrensede innflytelse når det gjelder å hindre staten i stadig å øke gjelden (Italia, Spania, Hellas og andre)», mener Gross.

Han påpeker at alle vitenskapelige undersøkelser viser at desto mer borgerne deltar i hvordan offentlige penger brukes, desto mer forsiktig og begrenset er bruken.

Ungarn vurderes av Freedom House til å være det verste landet blant EU-medlemmene. Ungarere jeg har snakket med frykter å bli forlatt av Europa?

«Ungarn er helt klart et spesielt dramatisk eksempel på en prosess der demokratiske goder går tapt og folk føler seg marginalisert og ekskludert. Men Europa vil aldri forlate Ungarn, og i Europarådet vurderer vi nå muligheten for å gå dypere inn for å se hva som må til for å reversere utviklingen», forteller Gross.

Han mener at når det finnes politisk vilje, har også Europa de verktøyene som trengs til å gripe inn i den negative utviklingen.

Polen positiv. Den tyske Bertelsmann-stiftelsen måler regelmessig den demokratiske utviklingen i store deler av verden. Deres siste «transformasjonsindeks» ble publisert i mars. Også der var konklusjonen at utviklingen i Øst-Europa går i feil retning, med Polen som et lysende positivt unntak, og Ungarn som landet der det går spesielt dårlig.

I 13 av de 17 landene i øst var kvaliteten på demokratiet blitt lavere, siterer den østerrikske avisen Die Presse fra rapporten.

Publisert første gang i Aftenposten 1. juli 2012.

«Ingen maktbalanse igjen».

Statsminister Viktor Orbán i Ungarn har i sine drøyt to år ved makten skiftet ut folk i de fleste maktposisjoner. Spesielt hardt kritisert har
prosessen i domstolene vært.

Allmektig. Balasz Toth fra Helsingforskomiteen og Peter Csigo, politisk analytiker, er begge med i opposisjonsbevegelsen «En million for pressefrihet i Ungarn», og deltok i sommer på et åpent møte i Berlin.

De to sier at det hele tiden har vært målet til Orbán og regjeringspartiet Fidesz å skaffe seg makt over alle deler av det ungarske samfunn.

«Prosessen er nå fullført, og det er ingen maktbalanse igjen», sier Toth.

Partipamper utnytter situasjonen. De to er spesielt opprørte over hvordan folk som mottar sosialhjelp, tvinges til å arbeide for halvparten av den lovfestede minstelønnen. Sier man nei, mister man retten til sosiale ytelser i tre år. Dette er likevel dobbelt så mye som den månedlige sosialhjelpen. Rundt 200 000 arbeider for tiden på denne måten, og det offentlige låner ut arbeidsfolkene til private selskaper.

«Hver uke skriver avisene om hvordan lokale partipamper bruker denne arbeidskraften i sine egne firmaer», sier Csigo. «Det er som om det gamle føydalsystemet er vekket til live igjen, med lokale herskere.»

Helsingforskomiteen har for øvrig fått rapporter fra en rekke pensjonister fra politi og militæret om at myndighetene har truet dem med å ikke utbetale pensjonene hvis de ikke sier ja til å arbeide som ledere for disse arbeidergruppene. «Forslaget ble aldri fremmet offisielt, og nå går 10 000 til sak i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg for å hindre at det skal bli virkelighet», sier Toth.

Upopulær. Fidesz-regjeringen har aldri vært så upopulær på meningsmålingene som nå. «Orbán tror at liberalismen, kapitalismen og demokratiet har mislykkes, og mener at han er et skritt foran EU. Han beundrer for eksempel Kina, og sier at Ungarn er i en ny situasjon som krever nye løsninger, løsninger han har», sier Toth.

Den politiske opposisjonen i Ungarn er svak og splittet, med ett unntak: Det høyreekstreme partiet Jobbik.

Nå frykter stadig flere at ved valget om to år vil Jobbik ende opp i en maktposisjon, enten i regjering med Fidesz, eller som parlamentarisk støtteparti.