Det var de uendelige intervjuanmodningene han viste til, den ikoniske, tidligere presidenten i Uruguay. Siden han kom til makten i 2010, har Mujica vært et yndet intervjuobjekt for all verdens presse, kjent for sine mange kloke og ideelle tanker om verdensordenen, naturen og livet som sådan, og for å snakke rett fra levra på en måte som har gitt ham beundrere både i hjemlandet og globalt.
Som for eksempel helt nylig, i et intervju med The New York Times, der Mujica startet med å si at han tror menneskeheten er fortapt. Hvorfor sier du det? spør journalisten:
«Fordi den bruker mye tid på unyttigheter. Man kunne levd i større ro. Hør. Uruguay har tre og en halv million innbyggere. Det importeres 27 millioner par sko. Vi lager søppel. Vi jobber og sliter oss ut. For hva? Du er fri når du unnslipper nødvendighetens lov, når du bruker tiden i livet ditt på slikt du kan tenke på. Hvis behovene dine mangedobles, bruker du tiden i livet ditt på behov. I dag kan mennesker skape uendelig mange behov. Det viser seg at markedet dominerer oss og tar all tiden i livet vårt. Mennesket trenger å jobbe mindre og ha mer fritid og være mer nøysom. Hvorfor så mye søppel? Hvorfor bytte bil? Bytte kjøleskap? Fordi livet er ett, og det går uansett videre. Vi må gi livet mening. Vi må kjempe for menneskelig lykke. Ikke bare for rikdom.»
Nøysom Mujicas lyseblå folkevogn, her med Lula da Silva som passasjer i 2023, ble et ikonisk bilde på Mujicas enkle livsstil. Foto: Ricardo Stuckert/Wikicommons
Snakket med insektene
José Alberto «Pepe» Mujica Cordano ble født 20. mai 1935 i den uruguayanske hovedstaden Montevideo. Før han ble politiker, var han blomsterbonde og geriljakriger. På 1960-tallet var han medlem av geriljabevegelsen Movimiento de Liberación Nacional Tupamaros. Hans kamp mot militærdiktaturet i landet førte til at han satt fengslet fra 1972 til 1985, hvorav flere år i total isolasjon.
Senere har han vært åpen om hvordan tiden i fangenskap førte til at han ble psykotisk, og at han måtte ty til lange samtaler med maur og andre insekter som befant seg i hestebrønnen der han satt. Han overlevde takket være dem, har han fortalt, samt bøkene han etter hvert fikk lov til å ha. «Boken er menneskets største oppfinnelse. Bare synd folk leser så lite. De har ikke tid».
Progressiv og jordnær
Etter løslatelsen engasjerte Mujica seg i politikken og ble en fremtredende skikkelse i den venstreorienterte koalisjonen Frente Amplio. Han fungerte som landets president fra 2010 til 2015. Under hans ledelse ble Uruguay kjent for en rekke progressive reformer og lover, inkludert legalisering av likekjønnet ekteskap, rett til fri abort, statlig regulering av cannabis og kvotering av afro-uruguayanere i offentlig sektor.
Mujica er også kjent for sin enkle livsstil: han valgte å bo på sin beskjedne gård i stedet for i presidentpalasset og donerte en betydelig del av lønnen sin til veldedighet. «Jeg er ikke fattig, jeg er nøysom, jeg reiser lett, jeg lever med akkurat nok til at tingene ikke tar friheten fra meg», uttalte Mujica om denne livsstilen som ga ham tilnavnet «verdens fattigste president».
Dødssyk En tydelig svekket José Mujica og kona Lucia Topolansky var 3. februar med på å plante et oliventre sammen med Chiles president Gabriel Boric, under hans besøk i Uruguay. Foto: Dante Fernandez/AFP/NTB
Avsluttet behandling
De siste årene har Mujica slitt med helseproblemer, inkludert spredning av spiserørskreft til leveren. Han har valgt å avstå fra videre behandling og ønsker å tilbringe sine siste dager på gården sin, sammen med kona Lucia Topolansky, også hun med en fortid i geriljaen og som rikspolitiker.
Mujica vil etterlate seg et tomrom i en verden av statsledere som ikke akkurat har nøysomhet som sitt varemerke. I et av de siste intervjuene han har gitt, med den spanske avisen El País, sa Mujica:
«Jeg har viet livet mitt til å forandre verden, og jeg har ikke forandret en dritt. Jeg passer ikke inn i denne verden lenger.»
Skråsikker som han har vært: Det stemmer ikke. Takk for innsatsen, for ordene og inspirasjonen, Pepe.
Kilder: El País, The New York Times, Aftenposten Innsikt