Viltkameraene er blitt rimeligere og ditto populære blant folk som ikke nødvendigvis driver med jakt eller tilbringer mye tid til skogs. Mange vil bare sette opp et kamera eller to for å filme det som måtte skje i hagen eller bakgården.
Dette er en lavterskelutgave av naturfotografering, som krever lite, men som kan gi gode resultater. Dyrelivet midt iblant oss er tross alt ganske aktivt.
Kamuflert Viltkameraer finnes nå i en rekke ulike kvaliteter og prisklasser. Foto: Getty Images/Istockphoto
De beste, morsomste og mest interessante opptakene deles gjerne i sosiale medier eller egne fora. Underholdningsverdien kan være stor, og enkelte Youtube-kanaler og Instagram-kontoer er svært populære.
Borgerforskning
Samtidig hender det at disse dyreopptakene tangerer såkalt borgerforskning, altså informasjonssanking utført av glade amatører – men som er interessant for et vitenskapelig fagfelt. Og viltkamerabølgen i hagene har for lengst begynt å interessere biologene, leser vi hos BBC.
| Fakta |
Montering av viltkameraIfølge Datatilsynet er det tillatt å sette opp viltkamera så lenge hensikten utelukkende er å ta bilder av dyr og dersom det er truffet effektive tiltak for å unngå at det blir tatt bilder av mennesker. Viltkamera bør derfor bare plasseres der det er usannsynlig at mennesker ferdes. Det bør helst vinkles nedover så man ikke fanger opp tilfeldig forbipasserende. Det bør skiltes så man ser at området er overvåket. Hvis det blir fanget opp mennesker på opptakene, skal dette slettes.
|
Opptakene er nemlig ikke bare søte og artige, noen av dem avdekker hittil ukjente sider ved dyrelivet, og utgjør uansett en kilde til mer finmasket dokumentasjon av det som foregår.
«Vi trenger øyne på bakken», sier Anne Clark, en adferdsøkolog ved Binghamton University i New York.
«I økende grad innser forskere at de kan få hjelp fra ivrige og forsiktige [amatør]observatører, spesielt de med litt teknologi der ute.»
Med veiledning og koordinering kan slike innsatser bli ganske formidable. Mississippi State University gjennomførte nylig et prosjekt der 1000 viltkameraer over hele USA ble tatt i bruk for å undersøke hvordan gentrifisering og grønn infrastruktur har påvirket urbant dyreliv.
«Opptakene avslørte blant annet at gentrifiserte områder på østkysten, hvor penger hadde blitt investert i landskapsarbeid og hager, tiltrakk seg en større bestand av ‘ikke-plagsomme arter’, som hjort, kanin og rev. Samtidig viste det seg at fattigere bysamfunn på vestkysten med mindre grønn infrastruktur tiltrakk seg flere ‘plagsomme’ arter, som rotter, stinkdyr og vaskebjørn», skriver BBC.
Nattlig gjest Et viltkamera har fanget opp en rev som forsyner seg av solsikkefrø som har falt ned fra en fuglemater. Alle foto: Getty Images/Istockphoto
Plantehemmeligheter
En bonus er at viltkameraene også får med seg viktige detaljer om samspillet mellom dyreliv og den lokale botanikken. Også plantenes hemmeligheter blir avslørt i enkelte opptak.
«I mange tilfeller kjenner vi ikke pollina-torene som plantene er avhengige av», forklarer Nina Zitani, universitetslektor i biologi ved Western University i Canada.
«Viltkameraer hjelper oss med å gjøre interessante observasjoner om hvilke dyr som spiser frukten og sprer frøet, noe som er veldig viktig for planters reproduksjon.»
«Vi har en tendens til å fokusere på dyr, men vi vil ikke ha noen dyr om vi ikke har innfødte planter», poengterer biologen.