«He’s choking, he’s choking!» Miranda, spilt av Sally Field i filmen «Mrs. Doubtfire» (1993), roper ut i en fullsatt restaurant idet hennes nye kjæreste Stuart (Pierce Brosnan) setter en matbit i vrangstrupen. Mirandas eksmann, forkledd som guvernanten Mrs. Doubtfire (Robbie Williams) løper til unnsetning, omfavner Stuarts mage bakfra, og klemmer til rundt mellomgulvet hans. Etter flere voldsomme løft og press hoster Stuart endelig ut scampibiten som var nær ved å kvele ham, og livet hans var reddet.

Mrs. Doubtfires livreddende metode var den velkjente Heimlichs manøver – oppkalt etter den amerikanske legen og forskeren Henry J. Heimlich.

Magstøt Livredning à la Heimlich i filmen «Mrs. Doubtfire».

Forveksles med hjerteinfarkt

Heimlich lanserte teknikken i tidsskriftet Emergency Medicine, i essayet «Pop Goes the Café Coronary» i 1974: «Hvert år i USA kveles 3900 friske mennesker av mat som sitter fast i pusterøret. Det er flere enn dem som blir drept av vådeskudd hvert år», innleder han.

Heimlich hevder at kvelning som regel finner sted ved middagsbordet, og at offeret kan dø i løpet av få minutter. Grunnen forklarte han slik: «Han kan hverken snakke eller hjelpe seg selv. Og sannsynligvis vil ingen hjelpe ham heller, siden tilskuere ofte forveksler episoden med et hjerteinfarkt.»

Artikkelens tittel var da heller ikke tilfeldig: Café Coronary Syndrome er nemlig en betegnelse for en plutselig kollaps hos friske personer som under et måltid setter mat i pusterøret, og som blir feilaktig diagnostisert med hjerteinfarkt.

Heimlich ønsket å skape et tilgjengelig alternativ til trakeostomi, hvor man åpner luftrøret gjennom halsen for å skape frie luftveier – en kirurgisk prosedyre forbeholdt utført av kvalifisert helsepersonell. Dermed så Heimlich en åpning for sin manøver.

Testet på hunder

Da han lanserte teknikken, var den aldri blitt testet på mennesker, men derimot på fire hunder av rasen beagle. Under forsøkene ble hundene først bedøvet, før de ble utsatt for kunstig «kvelning» forårsaket av en utvidbar endotrakeal tube. Straks hunden viste tydelig pustebesvær, ble den eksperimentelle prosedyren igangsatt med én hånd på hundens mage, rett under dyrets ribbein.

Ifølge Heimlich ble det gjennomført 20 vellykkede tester på hver hund – også etter at tuben ble erstattet med kjøttdeig som kvelningstrigger.

«Vi kan selvfølgelig ikke være sikre på at de eksperimentelle resultatene kan gjenskapes hos mennesker», skrev Heimlich, men han hevdet at det ikke innebærer noe risiko å forsøke prose-dyren dersom trakeotomi ikke er mulig – ettersom alternativet er at et uassistert offer «vil dø innen minutter».

Chicago Daily News fulgte opp med en omtale av Heimlichs teknikk, og skrev: «Dr. Heimlich vet ikke om metoden hans vil redde en person som er i ferd med å bli kvalt, men alternativet er å la personen dø».

Erstattet ryggslag

Allerede en knapp uke senere fikk teknikken bevist sin effektivitet, da en kvinne som var i ferd med å bli kvalt av en kyllingbit, ble reddet av en som utførte det han hadde sett beskrevet i Chicago Daily News.

Nyheten spredte seg og resulterte i flere lignende hendelser. Den medisinske farsotten var i gang.

Fra 1976 gikk til og med amerikanske Røde Kors ut og anbefalte bruk av Heimlichs manøver dersom ryggslag ikke fungerte. Ryggslag hadde vært den anbefalte metoden frem til 1969, da den falt i popularitet grunnet negativ omtale av American Broncho-Esophagological Association (Forening som arbeider med sykdommer i de øvre luftveiene, inkl. strupehodet, svelget, luftrøret og spiserøret.).

Heimlich selv var også av oppfatningen om at ryggslag var mer farlige enn nyttige, og kalte dem konsekvent «death blows», fordi han mente at slike slag kunne sette fremmedlegemet enda mer fast i pusterøret.

En studie ved Yale University i 1982 kom frem til at Heimlichs manøver skapte mer luftbevegelse i munnåpningen enn ved ryggslag, og i 1985 ble ryggslag strøket fra American Hearth Associations (AHA) anbefalinger. Fra 1986 var Heimlichs manøver hovedprosedyre ved kvelning for både amerikanske Røde Kors og AHA.

Teknikken fikk etter hvert også sin plass på førstehjelpskurs verden rundt og i populærkulturen. En artikkel i The Journal of Medicine and Movies lister opp 19 kjente filmer og to dokumentarer hvor manøveren har en fremtredende rolle, blant annet «Groundhog Day» (1992), nevnte «Mrs. Doubtfire» (1993) og «The Pink Panther» (2006).

«Manøveren er en kjendis i seg selv», skrev artikkelforfatteren, som også påpekte at filmene er med på å spre lærdom om teknikken – og at selv det å se den anvendt i en filmscene vil kunne være tilstrekkelig.

Utvidet bruksområdet

Med tiden anbefalte Heimlich sågar manøveren for både drukningstilfeller og astmaanfall. Etter å ha blitt kontaktet av en kvinne som skal ha reddet søsteren ved å bruke manøveren under et astmaanfall, ble Heimlich-instituttet inspirert til å teste teknikken mot astma – på to måter: Den ene var ved et faktisk anfall å fjerne slim og slippe fri fanget luft, den andre var regelmessig å utføre preventive «minimanøvre», for å forhindre astmaanfall i å oppstå.

I artikkelen «Heimlich vs. Mouth-to-Mouth in Drownings» fra 1994, gjengir The New York Times Heimlichs formaning om at Heimlichs manøver i drukningstilfeller burde benyttes før munn-til-munn-metoden. Heimlich mente at dersom vannet ikke ble fjernet, ville ikke luft fra livredderen klare å nå ned til luftblærene i lungene.

Gjennom årene har manøveren stadig vekk laget overskrifter, og kjendiser som president Ronald Reagan, Cher, Elizabeth Taylor, Goldie Hawn og Simon Cowell skal alle angivelig ha blitt reddet med teknikken.

I 2007 hevdet endog en amerikansk kvinne at hunden hennes reddet henne med Heimlichs manøver etter at hun besvimte, da golden retrieveren Toby skal ha hoppet på mellomgulvet hennes med fremlabbene.

Anslag for hvor mange mennesker som er blitt reddet ved hjelp av manøveren, varierer naturlig nok kraftig. En artikkel i Journal of Emergency Dispatch i 2023 anslår det til å være «flere titusener». BBC skrev i 2016 at «siden teknikken ble introdusert i 1974, er den antatt å ha reddet livet til mer enn 100 000 mennesker bare i USA». Det kom frem i en nyhetssak om at Heimlich selv, som 96-åring, skal ha reddet en 87 år gammel kvinne på pleiehjemmet han bodde.

Navnebytte og nedgradering

Men til tross for alle godord om Heimlichs manøver begynte suksesshistorien etter hvert å slå sprekker, og flere kontroverser fulgte.

Selv om metoden var blitt en etablert førstehjelpsprosedyre mot kvelning hos både Røde Kors og AHA fra 1986, ble teknikken i 2005 nedgradert i begge organisasjoner, og Røde Kors endret navnet fra Heimlichs manøver til Abdominal thrusts – magestøt.

Året etter ble det anbefalt at man først forsøker fem ryggslag, og deretter fem magestøt dersom ryggslagene ikke fungerer. Magestøt skulle også kun brukes på pasienter ved bevissthet. 

I 2013 ble det påpekt av Røde Kors’ forskningsråd i USA at det ikke finnes komparative, tilstrekkelig gode studier som har undersøkt og sammenlignet effekten av ryggslag og magestøt, og at resultater fra uforutsigbare nødssituasjoner er svært vanskelige å evaluere.

Den ansvarlige myndigheten for gjenopplivningsstandarder i Australia og New Zealand valgte i 2010 å fjerne manøveren fullstendig fra sine anbefalinger, etter 32 rapporter om livstruende skade etter utført magestøt. De anbefalte i stedet støt mot brystet, for angivelig å skape større trykk på luftveiene.

Støttet av Heimlich selv

Men hva med studien fra Yale University i 1982, som hevdet at Heimlichs manøver var mer effektiv enn ryggslag? Dysphagia Foundation Inc. of Cincinnati Inc. ble takket for støtte av forskerne bak studien. Denne organisasjonen ble senere omdøpt – til Heimlich Institute. Manøverens opphav ble derfor anklaget for å ha påvirket studien, noe en av dens forfattere, Arthur B. Dubois, i nyere tid har nektet for.

Omdømmet fikk flere andre slag for baugen, blant annet da Heimlichs kollega Edward Patrick i 2003 gikk ut offentlig og sa at Heimlich tok all ære for oppfinnelsen, selv om Patrick var medutvikler.

Egnetheten av manøveren ved drukning og astma fikk også kraftig motbør fra forskerhold og helseorganisasjoner. AHAs retningslinjer for drukning fra 2005 gikk så langt som å advare mot bruk av manøveren: «Forsøk på å fjerne vann fra pusterørene med andre metoder enn suging (eksempelvis magestøt eller Heimlichs manøver) er unødvendige og potensielt farlige».

Årsaken til at Røde Kors byttet navnet til magestøt har også to forklaringer som sirkulerer i mediene. I et intervju i 2013 hevdet Heimlich selv at dersom ryggslag i stedet ble anbefalt ved kvelning, ville han ha navnet sitt fjernet fra retningslinjene: «Jeg ville ikke la dem bruke Heimlich-navnet. Hvorfor? Fordi pasienter kom til å dø», sa han.

Den andre versjonen vil ha det til at det var Røde Kors som endret navnet på grunn av kontroversene rundt Heimlich og anklagene om forfalskning av bevis.

Kritikk fra egen familie

En av Henry J. Heimlichs største kritikere er hans egen sønn, Peter Heimlich. Han opprettet en nettside (medfraud.info) i den ene hensikt å diskreditere sin verdensberømte legefar.

På nettsiden, som ikke er oppdatert siden august 2019, beskriver Peter Heimlich hvordan han og kona mellom 2002 og 2007 foretok et dypdykk i farens karriere, og at de da oppdaget «en utstrakt, ukjent 50 år lang historie med bedrageri».

Svartmalingen fortsatte: «Undersøkelsene våre viste at faren min var en ulv i fåreklær – en spektakulær svindler, en serieløgner, og antageligvis en av de mest suksessfulle medisinske humbugene i det senere 20. århundre.»

Peter Heimlich lenker også til en lang rekke artikler fra amerikanske og internasjonale medier, der han selv er benyttet som kilde for den fremsatte kritikken av faren. Den går i hovedsak ut på å diskreditere manøveren, hvor Peter anklager farens forskning for å være «dårlig og uredelig».

Sønnen refererer blant annet til rapporter der det hevdes at flere titalls mennesker enten har dødd eller fått videre komplikasjoner etter å ha blitt gjenstand for manøveren etter druknings-hendelser. Peter Heimlich avviser også farens siste solskinnshistorie. At han reddet en kvinne på eldresenteret sitt, var ifølge sønnen renspikket løgn.

Men kontroversene rundt Heimlich strakte seg også utenfor selve manøveren. Sønnen radbrekker farens forskning innen «malariaterapi», der ideen skal være at alt fra kreft og aids til borreliose skal kunne kureres ved å infisere pasientene med malaria. Henry Heimlich var med på å finansiere og lede forsøk på dette både i Mexico og Kina, til krass kritikk fra både myndigheter og andre forskere.

Det er samtidig grunn til å være skeptisk også til Peter Heimlichs kritikk, blant annet fordi oppfinnerens tre andre barn i stor grad har stått ved farens side og promotert manøveren som en viktig, livreddende teknikk. Såkalte magestøt er dessuten fortsatt en del av førstehjelpsprosedyrene verden over. I nødens time vil man antagelig ty til alle triksene i boken.

Sannsynligvis har Heimlichs evne til å promotere eget arbeid – uansett hva man måtte mene om forskningen hans – bidratt til å redde mange ofre fra en sikker kvelningsdød.

Kilder: history.com, pbs.org, BBC, The Washington Post, Scottish Daily Mail, The New York Times, USA Today.