Mens vi tenker på papegøyer fra Sør-Amerika og parakitter fra Australia som flyvende fyrverkerier, er det typisk norsk å være beskjedent antrukket.

Men hvilket blikk vi har på fuglene våre, handler mye om hva vi anser som eksotisk. Kjøttmeis og dompap er to trofaste gjester ved foringsplassen om vinteren. Og de er sannelig fargerike nok. Kjøttmeisen hopper rundt i treet med solens intense gulfarge på brystet. Og dompaphannen, med sin dype rødfarge, hilses alltid velkommen.

Øyepryd

Med sine fine, sterke farger er stillitsen likevel i en klasse for seg. Det røde ansiktet gjør den lett gjenkjennelig. De knallgule feltene på vingene, i kontrast til svart innramming, er også et godt synlig kjennetegn. I flukt synes de gule vingene ekstra godt og er en fryd for øyet.

Til tross for det fargesprakende utseendet er stillitsen en nokså tilbaketrukket og stillferdig fugl. Kjenner du ikke lokke- og fluktlyden, som kan skrives stigelit, kan det godt være du ikke er oppmerksom på dens tilstedeværelse selv om du har den i skogkanten nær deg. Lyden har gitt arten det norske navnet, og underfundig nok er ordet stillits et palindrom, et ord som er likt om du leser det baklengs.

Ser du nærmere på stillitsen, vil du se at nebbet er kraftig, men relativt langt. Det gir den et spesielt, lett komisk, klovnaktig utseende. Det lange nebbet gjør det enklere å hente ut frø fra tistler og andre kurvplanter. I oktober og november er det ikke overflod av mat for en art som stillits, og da streifer den rundt i små grupper. Der det er mat, stanser de opp. Vet du om et sted med mange tistler, kan du lete etter stillits der. Når vinteren kommer, besøker den også fôringsplasser i hagene og spiser solsikkefrø.

Havner i bur

Stillitsen er en av fugleartene vi ofte finner avbildet i kunst. I kristen tradisjon dukker stillitsen opp i forbindelse med Kristi lidelse. En krone av torner forbindes med stillitsens næringsvalg, men selvsagt symboliserer også fuglen håp, vitalitet, glede og oppstandelse.

Både utseendet og stillitsens vakre lyder har gjort den utsatt for ulovlig fangst og handel. I deler av verden kan du fortsatt komme over stillitser i bur på lokale markeder. Hold av stillits er spesielt populært i Nord-Afrika, men forekommer også i europeiske land, som Frankrike og Belgia. Der slik aktivitet er særlig vanlig, kan det gå ut over bestandene. I Frankrike mener man at dette er en av årsakene til at stillitsen der er blitt sjeldnere, og nå er rødlistet. Kanskje fanges det flere tusen stillits i dette landet alene.

Drap og fangst av stillits har vært forbudt i EU siden 1979, men det stopper ikke de kriminelle. Avsløringer viser at handel med stillits er en del av organisert kriminalitet, for dette er det penger i, og én enkelt stillits kan selges for 1500 kroner. Handel med fugler kombineres med menneskehandel og narkotika, og regnet i gram kan stillits ha like høy salgsverdi som cannabis.

Ofte hybridiseres stillits med kanarifugl i fangenskap, noe som skal gi avkom som er spesielt talentfulle sangere. Det gir enda bedre pris.

Øker i antall

Til tross for disse regionale utfordringene for stillitsen gjør den det ganske godt både i Europa og i Norge. Det første hekkeparet ble registrert ved Oslo i 1911, og lenge var det først og fremst rundt Oslofjorden du kunne se stillits. I dag er den utbredt over store deler av lavlandet i Sør-Norge og observeres stadig oftere i Trøndelag og i Nord-Norge. Kanskje er det så mange som 10 000 par stillits i Norge nå.

Klimaendringer kan også påvirke enkelte fuglearter positivt. Ikke minst gjelder dette arter som ikke trekker så langt, og som kan dra nytte av både mildere værtyper og mer utstrakt vinterfôring fra oss mennesker. Munk, gransanger, svarttrost, gjerdesmett, stillits, rødstrupe og ringdue er eksempler på arter som klarer seg bra i Europa.

Dette er langt på vei tilpasningsdyktige arter som finner seg til rette i kulturmark og andre kultiverte leveområder. Økningen har gitt oss 340 millioner flere fugler av disse artene i Europa.

Fugler som hekker i trær, kan også leve tett på mennesker. Bakkehekkende fuglearter vil i langt større grad slite med å finne skjul og ro for forstyrrelser fra mennesker, hunder og katter. Stillitsen legger gjerne reiret sitt oppe i et bartre, som i en tett gran eller furu.

Professor Svein Dale ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) har undersøkt 93 grøntområder i Oslo by og fant stillits i mer enn halvparten av områdene.

Kanskje er det i din hage den dukker opp neste gang.