Da organisert klesinnsamling «til fattige i Afrika» først dukket opp i vestlige land, ble tiltaket oppfattet som en forlengelse av annen bistand.
I tillegg var det en praktisk måte å gi bort plagg på som man ikke lenger behøvde selv. Alt i alt fremsto klesinnsamlingen som noe positivt. Det var en vinn-vinn-løsning.
Etter hvert ble man oppmerksom på at denne eksporten også hadde noen pro-blematiske sider. Ulike kritiske stemmer trengte igjennom, og de har nå dominert ordskiftet i noen år.
Og budskapet er blitt hørt. Tidligere i år foreslo Frankrike, Danmark og Sverige at EU innfører restriksjoner på eksporten av brukte tekstiler. «Våre miljøvernproblemer skal ikke lempes over på fattige land», lyder begrunnelsen. Samtidig mener en del afrikanske regjeringer at klesimporten er en hemsko for utviklingen av den hjemlige tekstilindustrien. Kenya, Rwanda, Tanzania og Uganda har tatt til orde for å forby importen, men hittil har bare Rwanda gjort alvor av det.
Mitumba, en kvinnebransje
Disse utviklingstrekkene skaper imidlertid bekymring i Øst-Afrika, hvor brukttekstilene er inntektskilden til flere millioner mennesker. To afrikanske journalister, Allan Olingo og Kabona Esiara, skriver om bransjens bekymringer i Foreign Policy. Olingo er til daglig tilknyttet den ideelle nyhets-tjenesten The Fuller Project, mens Esiara er økonomijournalist i The EastAfrican.
Det lokale begrepet for bruktklær er mitumba. Ifølge handelsorganisasjonen The Mitumba Consortium Association of Kenya brødfør rundt 4,9 millioner mennesker seg på dette i Øst-Afrika, og den store majoriteten av dem er kvinner. Bare på Owino-markedet i Ugandas hovedstad Kampala jobber anslagsvis 100 000 mennesker med bruktklær. 70 prosent av dem er kvinner.
Dersom EU innfører eksportrestriksjoner, vil millioner av kvinnelige nærings-drivende bli skadelidende, advarer organisasjonenes leder, Teresia Wairimu.
Diplomatisk trussel
En av disse, ugandiske Millicent Mukwezi, sier til Foreign Policy at hun foretrekker amerikanske varer. De holder gjennom-gående god kvalitet, og hun får som regel solgt alt. Kinesiske partier er verre, ifølge Mukwezi. Der er kun halvparten salgbart.
Siden nyttår, da ugandiske myndigheter hevet tariffen, er de amerikanske varene blitt merkbart dyrere. Økonom Francis Walugembe ser dette som et rent hevntiltak etter at USA endret Ugandas status som foretrukket økonomisk samarbeidspartner. Det skjedde som en følge av landets homofiendtlige politikk.
Diplomatiske krangler er dermed blitt den tredje faktoren som truer levebrødet til brukttekstilhandlerne på Owino-markedet.