23. juli 2024, Kampala: Det er en solfylt morgen i Ugandas hovedstad. Tidlig om morgenen er det vanligvis travelt i gatene, og folk er opptatt med å åpne sine butikker. Denne dagen er det uvanlig stille. Det er satt opp veisperringer, politi og militære patruljerer langs veiene, og tunge militærkjøretøy kjører gatelangs. Unge ugandere har planlagt protester for å sette en stopper for korrupsjonen i landet.

Fra tidlig morgen gjemmer Praise Aloikin (25), Kennedy Makana (22) og en rekke andre unge ugandere seg ved et kjøpesenter. Noen er kledd i T-skjorter med teksten «Freedom» og «Anita must resign» (Anita Among er parlamentets talsperson).

Stemningen er spent, og de unge venter på at flere folk skal komme for å delta i protesten som i flere måneder er blitt planlagt ved hjelp av sosiale medier.

Uganda er rangert som nummer 142 av 180 land i Transparency Internationals Corruption Perceptions Index, og en rekke korrupsjonsskandaler de siste månedene har gjort folk rasende.

Truet av myndighetene

President Yoweri Museveni har advart demonstrantene om at de «leker med ilden» hvis de arrangerer en anti-korrupsjonsmarsj mot parlamentet.

«Vi er opptatt av å skape rikdom, mens dere ønsker å ødelegge. Dere leker med ilden fordi vi kan ikke tillate å bli forstyrret», sa Museveni i en tale på TV i forkant av den planlagte protesten.

Det er stille i mange timer, og sikkerhetsstyrkene blir stadig flere. Klokken 11.30 dukker noen av de unge opp i en gate nedenfor parlamentet. De går oppover mens de roper slagord mot korrupsjon. Makana og Aloikin går midt i gruppen som i løpet av et par minutter blir overfalt av sikkerhetsstyrkene. Demonstrantene blir dratt inn i en bil med kraftig jerngitter foran vinduene, og minutter senere er de borte.

Et døgn tidligere: Praise Aloikin tørker brillene og setter seg med søkkvåte klær på en sofa i et hjørne av rommet. I området utenfor, i sentrum av Kampala, har et par timers styrtregn lagt gatene under vann.

Som jusstudent og menneskerettsaktivist står Aloikin i spissen for en voksende bevegelse som krever ansvarlighet fra Ugandas regjering. Hun er en del av en ny generasjon unge endringsagenter på det afrikanske kontinentet, som bruker digitale verktøy og plattformer som X og Tiktok for å slå ned på korrupte ledere og urettferdighet.

– Tenk å kle seg i en kjole til millioner når barn dør på sykehusene! Anita (parlamentets talsperson, red.anm.) har stjålet milliarder, nekter å svare for seg og blir stadig beskyttet av presidenten. Hun må gå av, sier Aloikin.

Nær døden på sykehus

Veien til livet som aktivist begynte for mange år siden i småbyen Pallisa i Øst-Uganda. Aloikin er vokst opp med en mor som slet for å betale for barnas skolegang, mens en brøkdel av befolkningen levde et liv i luksus.

– Jeg har en 11 måneder gammel datter, og fødselen på sykehuset i Pallisa holdt på å ta livet av meg. Etter et keisersnitt manglet de utstyr for å sy igjen såret, og jeg holdt på å blø i hjel. Mens lederne våre kjøper luksusgjenstander, dør mennesker på sykehusene hver eneste dag, sier hun.

Kennedy Makana har i likhet med Aloikin tatt valget om å risikere sitt liv i kampen for en bedre fremtid. Han er utdannet journalist, og som menneskerettsaktivist er han blitt forfulgt og arrestert utallige ganger for avsløringer om statens misbruk av penger og makt.

– Vi lever i et vakkert land med mange ressurser, men det får ikke folket glede av. Arbeidsledigheten er skyhøy, statlige sykehus har ikke medisiner, og samtidig er lederne involvert i korrupsjon, nepotisme og bortføringer, sier Makana.

Sammen med Praise Aloikin og en rekke andre unge i Uganda har han vært aktiv i planleggingen av anti-korrupsjonsprotesten i landet. Makana og tre andre sendte et offisielt brev til politiet for å be om tillatelse til å gjennomføre en fredelig protest.

– Folket har ifølge loven rett til å vise sin misnøye, men da vi kom til politiet, ble vi møtt av latterlig-gjøring og trusler. Det skremmer ikke oss, vi har rett til å si 'nok er nok' til korrupsjon og urettferdighet, sier Makana.

Avsløringer om korrupsjon

Aloikin og Makana har debattert for endring på X siden kampanjen #UgandaParliamentExhibition ble lansert 25. februar. Nettkampanjen, som var ledet av aktivist Agather Atuhaire, universitetsprofessor Jimmy Spire Ssentongo og advokat Godwin Toko, avslørte sjokkerende korrupsjonsskandaler.

Kvinnen bak mange av de store skandalene er parlamentets talsperson Anita Among. Hun er blant annet anklaget for å ha stjålet materialer som skulle brukes til å bygge skoler og hjem i Karamoja, landets fattigste region.

Among er også anklaget for å ha tildelt seg selv og andre parlamentsmedlemmer «gaver» for 1,7 milliarder ugandiske shilling (rundt 8 millioner kroner).

Raser mot skatteøkninger

I Ugandas naboland Kenya har historiske protester mot myndighetene de siste månedene ført til endringer, noe som inspirerer de unge i Uganda og andre land.

– Kenyas Gen Z er en stor inspirasjon. De har vist at folkets makt kan flytte fjell, sier Makana.

Protestene begynte i juni, da myndighetene introduserte et lovforslag som ville øke skattene med 2,7 milliarder dollar, blant annet på dagligvarer som brød, bind og bleier og på tjenester som for eksempel mobile pengeoverføringer.

Det begynte som en bevegelse på nett, der aktivister ikke bare samlet støtte, men også informerte publikum om betydningene av de nye skattelovene.

Majoriteten av de unge som står bak protestene, er fra generasjon Z (Gen Z), som er født mellom slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2010-tallet. På sosiale medier som X (tidligere Twitter) og Tiktok brukte de emneknagger som #Reject-FinanceBill2024 for å mobilisere folk, og kampanjen spredte seg som ild i tørt gress.

Kenyas president, William Ruto, forsvarte lenge den kontroversielle finansloven og sa at skatteøkninger er nødvendige for økonomisk stabilitet og vekst, i et land der statsgjelden er på nesten 80 milliarder dollar og utgjør tre fjerdedeler av landets totale BNP.

Kravet om økte skatter kommer opprinnelig fra Det internasjonale pengefondet (IMF), som er en av Kenyas sentrale långivere. Presidenten har fått krass kritikk for å lytte til Vesten fremfor sitt eget folk.

Satte fyr på parlamentet

Da lovforslaget ble offentliggjort 18. juni, tok folk til gatene. Det som begynte som en fredelig ungdomsledet protest mot økte skatter, utviklet seg til en landsdekkende kamp mot korrupsjon og urettferdighet som gjennomsyrer samfunnet.

25. juni marsjerte demonstranter i gatene i Nairobis sentrale forretningsdistrikt med det kenyanske flagget og skrek «Nok er nok» og «[president] Ruto må gå». Tidlig om ettermiddagen lyktes demonstrantene i å ta seg inn i parlamentet og satte deler av bygningen i brann. Minst 30 personer ble drept, ifølge Human Rights Watch.

– Denne dagen er den verste jeg har opplevd noen gang. Folk ble drept foran øynene mine, og det var blod overalt, sier Emmanuel Otieno (27) som vi møter i en av Nairobis gettoer. Han har vært aktiv i protestene siden starten og er fast bestemt på å fortsette frem til protestene gir virkelige resultater.

Det enorme presset gjorde at president Ruto erklærte folket som vinnere. Han har trukket tilbake finansloven, sparket hele regjeringen unntatt utenriksministeren, og han har lovet å ta avgjørende grep for å slå ned på korrupsjon og ineffektivitet i regjer-ingen. Folket har likefullt fortsatt kampen for rettferdighet. Nå krever de presidentens avgang.

– Denne kampen handler ikke bare om økte skatter. Vi kjemper mot korrupsjon, og vi ønsker et samfunn der alle har råd til å leve, sier Otieno.

Demonstrasjonene i Kenya er blitt kjent verden over. Det er første gangen i landets historie at folket, via mobilisering og samhold, har tvunget regjeringen til å revurdere sin politikk. De unge fikk bevist at de klarer å organisere og forene innbyggere på tvers av religion og stammetilhørighet.

Gir Vesten skylden

I nabolandet Uganda er forutsetningene annerledes. Landet er i nesten fire tiår blitt styrt med jernhånd av president Yoweri Museveni. Protestene 23. juli førte til et hundretall arrester, og Aloikin, Makana og de andre unge uganderne havnet i fengsel.

Museveni har beskyldt utenlandske grupper for å finansiere protestene for å destabilisere landet. Om ettermiddagen 23. juli begynte propaganda å spre seg på sosiale medier med trusler mot en rekke individer, deriblant menneskerettsadvokater og utenlandske journalister.

«Vi vet godt hva som skjer i disse gruppene. Vår interesse er å immunisere Uganda mot imperialistene og deres agenter», sa Museveni og takket sikkerhetsteamet for å ha gjort en god jobb med å stoppe demonstrasjonene.

– Homofile står bak

Storbritannia og USA innførte nylig sanksjoner mot flere ugandiske tjenestemenn på grunn av korrupsjon og menneskerettighetsbrudd. Parlamentets talsperson, Anita Among, er en av dem. Hun er også hovedarkitekt bak den kontroversielle anti-homoloven. Among sier at anklagene mot henne skyldes den vestlige verdens ønsker om å ødelegge Ugandas kulturelle verdier, og hun mener det er vestlige aktører som står bak protestene.

«Protestene ble ledet av homofile», sa hun nylig i et intervju med avisen Daily Monitor.

Protestene sprer seg

De unge aktivistene i Kenya og Uganda er en del av en større trend som sprer seg over store deler av Afrika.

I Nigeria slår lignende bevegelser rot, med unge som bruker digitale plattformer for å utfordre status quo. Tusenvis av unge mennesker strømmet 1. august ut i gatene over hele Nigeria for å protestere mot landets store levekostnadskrise. Sikkerhetsstyrker skjøt tåregass mot demonstrantene som bar flagg, plakater og sang sanger mens de listet opp kravene, som blant annet handlet om gjeninnføring av gass- og elektrisitetssubsidier.

Ungdomsledede opprør mot korrupsjon og dårlig styresett har også brutt ut i andre deler av Afrika, inkludert Senegal og Ghana, de siste månedene. Malawi, Sør-Sudan og Sør-Afrika har også en ung generasjon om via nettet mobiliserer protester mot staten.

Afrikas unge er en teknisk, kunnskapsrik generasjon og ikke redde for å utfordre forankrede maktsystemer. De er forent av en felles visjon om et kontinent med økonomiske muligheter, transparent styring og sosial rettferdighet. Den senegalesiske politiske ana-lytikeren Mamadou Thior er urolig for at ungdomsprotestene kan føre til uro på hele kontinentet.

– Det er en økende misnøye blant unge mennesker (i Afrika, red.anm.), og de som har ansvaret, bør ta hensyn til denne bevegelsen, uttalte Thior nylig til CNN.

Effekten av KI

I dag omfatter den digitale aktivismen i Afrika et bredt spekter av aktiviteter fra organisering av protester og signering av nettbaserte underskriftskampanjer, til digitale kampanjer for politisk endring og sosial rettferdighet.

– Fremveksten av Gen Z-aktivisme markerer et betydelig skifte fra etnisk basert politikk til bevegelser med vekt på økonomisk rettferdighet, ansvarlighet og menneskerettigheter, sier Job Mwaura, forsker ved Wits Center for Journalism i Johannesburg. Han har fulgt med på hvordan digitale plattformer brukes til å mobilisere og koordinere sosiale og politiske bevegelser. Mwaura har dokumentert hvor viktige digitale medier har vært i politisk deltagelse i Kenya det siste tiåret, særlig blant marginaliserte miljøer som ungdom og kvinner.

– I de nåværende protestene ser vi hvor innovative aktivister kan være når de bruker digitale medier. De digitale verktøyene og strategiene som brukes i dag, tar aktivisme til et helt nytt nivå. De viser et raffinement og en rekkevidde som tidligere ville vært vanskelig å forestille seg, sier Mwaura.

Kunstig intelligens (KI) spiller i dag en avgjørende rolle innen digital aktivisme, ifølge eksperten.

– Under protestene i Kenya ble KI brukt til å lage bilder, sanger og videoer som forsterket bevegelsens budskap og skapte et bredere publikum. KI ble også brukt for å bidra til å opplyse folk om betydningen av finansloven, og GPT-modeller (Generative Pretrained Transformer) ble designet for å svare på spørsmål om finansloven, uttaler han i en artikkel på plattformen The Conversation.

I Uganda begynte høringen i retten en knapp uke etter protestene. Praise og Kennedy ble sluppet fri mot kausjon og løfter om ikke å bruke sosiale medier. På X fortsetter imidlertid unge ugandere å oppfordre til nye protester i landet. Det er tydelig at vold og fengsling ikke kan stoppe dem. For disse unge aktivistene er ikke kampen for en bedre fremtid en politisk sak. Det er et dypt personlig oppdrag.

Mens de marsjerer gjennom gatene og risikerer livet sitt, bærer de med seg håpet og drømmene til en generasjon som nekter å la seg tie.

Aftenposten Innsikt har ikke klart å komme i kontakt med Praise Aloikin og Kennedy Makana etter arrestasjonen.