• Rødnebbterne på Røst. Foto: Martin Eggen

Tur/retur månen tre ganger

Tur/retur månen tre ganger

Mens trekkfuglenes ankomst om våren skaper begeistring og oppmerksomhet, foregår høsttrekket mer i det stille. Fuglene forlater oss én etter én, og noen av de mest utrolige reisene er det sjøfugler som står for.

Fra utgave: 9 / september 2024

En av fugleartene er som trekker sørover, er rødnebbternen. Ternen har blant de mest imponerende trekkene av alle fugler. I storm og motvind, men også i kveldssol og smult farvann, flyr den smekre fuglen årlig opptil 90 000 kilometer fra arktiske strøk til Antarktis.

På reisen svirrer den både hit og dit, og det forklarer de enorme avstandene ternen tilbakelegger. En rødnebbterne kan leve til den er 30 år, og i løpet av livet tilbakelegger den en distanse tilsvarende fra Jorden til Månen tur-retur – tre ganger!

 

Rødnebbternens trekkrute om høsten, fra arktiske strøk til Antarktis.

 

Der ternene er, er tyvjoen aldri langt unna. Med sitt slanke vesen og spisse vinger ligner tyvjoen på en måke, men fjærdrakten er mørkere. Får du sett den på nært hold, vil du legge merke til at de midtre stjertfjærene er lange, et godt kjennetegn på denne kleptoparasittiske fuglen. Betegnelsen beskriver en helt spesiell adferd. Tyvjoen lever av å stjele mat fra andre. Måker, terner og alkefugler som møter tyvjoen på sin vei, vet det så altfor godt. Også det latinske artsnavnet Parasiticus henspiller på tyvjoens spesielle adferd.

 

Tyvjo i flukt på Røst. Foto: Martin Eggen

 

Piratenes reiser varierer. Noen tyvjoer drar til vestkysten av Afrika, noen til Middelhavet. Andre legger ut på lange flyturer tvers over Atlanterhavet og kan nyte Brasil og Karibia i januar og februar. Havet er ingen hindring for denne fuglen, men selve reiseveien. Det byr på mange muligheter: Havet dekker over 70 prosent av klodens overflate.

 

Liten måke på stort hav

Setter jeg meg på et nes ut mot storhavet og allierer meg med kikkert og teleskop i september, er det flokkene med krykkjer som ofte dominerer synsfeltet. I løse flokker haster de forbi i sitt rette element. Krykkje er en såkalt pelagisk sjøfugl, det vil si at de henter maten sin og lever livet sitt ute på åpent hav.

Fakta

Fugletrekk i sør

> Lista er en av landets viktigste rasteplasser for trekkfugler, og i løpet av et år observeres det mellom 260 og 290 fuglearter i området.

> Vårtrekket begynner tidlig på året og varer helt frem til midten av juni, i denne perioden finner trekkfuglene sine hekkeplasser her i den nordlige delen av verden.

> Høsttrekket begynner allerede i begynnelsen av juli for enkelte arter og varer til slutten av november.

 

Krykkjer tilbringer vinteren i det vestlige Atlanterhavet, blant annet i havområdene utenfor Newfoundland. Her er vingesnegler en viktig næringskilde, men surere og varmere hav skaper problemer for den vesle organismen, og dermed også for krykkjen.

Men klimaendringer er ikke eneste utfordring for krykkjen, som er blant våre mest truede fugler. Hekkebestanden i Norge kan være redusert med så mye som 90 prosent siden 1980-tallet. Krykkjen ble oppført som sterkt truet i norsk rødliste i 2021.

 

Verneområde på størrelse med Frankrike

Sjøfuglene trenger beskyttelse av leveområder og matfat både i hekketiden og på reisene sine. Et viktig steg i riktig retning ble tatt i 2021, da 15 land etablerte et gedigent verneområde nordøst i Atlanterhavet. Verneområdet ligger vest for Irland og sørvest for Grønland og Island, og kalles North Atlantic Current and Evlanov Sea Basin Marine Protected Area (NACES). Totalt dekker NACES 600 000 kvadratkilometer.

En million lunder er blant fuglene som overvintrer i NACES, som totalt benyttes av 3–5 millioner sjøfugler. Det anslås at 2,3 millioner alkekonger er innom i korte og lengre perioder, og den kompakte, nette alkefuglen er dermed den mest tallrike fugle-arten i området.

Av norske hekkefugler som bruker området deler av året, finner vi havhest, krykkje, storjo og fjelljo. Mer enn 50 prosent av fjelljoene som hekker i Norge og Sverige, er innom NACES i løpet av året.

 

Norge mangler effektivt havvern

Instrumentering av fugler med lysloggere og satellittmerking har revolusjonert kunnskapen vår om sjøfugler. Ikke bare kan vi se hvor de drar, vi får også kunnskap om hvilke ulike sjøfuglkolonier de kommer fra. NARCES er det første marine verneområdet i internasjonale farvann som blir beskyttet takket være denne type instrumentering. 2188 ulike fugler fra 105 kolonier sørget for å avsløre hemmelighetene om dette særdeles produktive havområdet.

God kunnskap kan føre til gode beslutninger. Også i Norge vet vi en hel del om hvilke havområder som har stor tetthet av sjøfugler. Men av Norges enorme havområder, hele 2 millioner kvadratkilometer, finnes det nesten ikke areal som er tilfredsstillende beskyttet som marine verneområder med ekte vern, skal vi tro den ferske NTNU-rapporten «Potential marine Other Effective Area Based Conservation Measures (OECMs) in Norway: Current compliance status in relation to CBD and IUCN guiding principles, definitions and criteria».

Lite norsk hav er vernet, og vernet er svakt. Til høsten har regjeringen lovet en handlingsplan for sjøfugler. En «redningspakke» har vært ventet siden 2016, da Stortinget vedtok at arbeidet skulle settes i gang. Hele 63 prosent av sjøfuglene våre er oppført i Norsk rødliste for artersom viser risikoen for om en art kan dø ut.

En handlingsplan kan bety starten på en snuoperasjon for sjøfuglene. Mye må gjøres i norske havområder, men beskyttelse av globetrottere som sjøfuglene, krever også samarbeid.

Skal vi kunne ønske sjøfuglene velkommen om våren, må vi også sørge for at de har det godt på vinterferie.