Kaitlyn (28) tar tak i krykken sin og forsøker å reise seg når vi nærmer oss.

– Jeg trodde dere var sikkerhetsvakter. De pleier å jage meg bort herfra, forklarer hun.

Hun har slått seg ned ved en bensinstasjon ved en sterkt trafikkert vei, der en betongvegg gir skygge fra solen.

Skygge er hard valuta i Phoenix. Heten her er dødelig om sommeren, spesielt for dem som ikke har noe sted å bo. I fjor sommer døde 645 personer av varmen i Maricopa County, der Phoenix ligger, flere enn i noen annen amerikansk by. Omtrent halvparten av dem var hjemløse.

– Jeg fikk heteslag to ganger i fjor sommer, forteller Kaitlyn. Hun klør på sine tynne ben. «Hjemløs og diabetiker – hva som helst hjelper», har hun skrevet på et pappskilt.

– Jeg besvimte på fortauet og ble hentet av en ambulanse. Jeg lå med drypp en stund på sykehuset. En måned senere skjedde det samme igjen. Jeg kollapset på fortauet og havnet på sykehus med ekstrem dehydrering.

Noen ganger kan Kaitlyn kjøle seg ned en stund hos en venn som har en leilighet eller et midlertidig motellrom med klimaanlegg. Men som regel må hun prøve å finne skygge utendørs så godt hun kan.

– Vi blir kastet ut hele tiden dersom vi prøver å kjøle oss ned et sted, selv når vi prøver å kjøpe noe på en bensinstasjon. De tror at vi skal stjele, forteller Kaitlyn.

Ugjestmilde temperaturer

Det er få mennesker ute på fortauet i Phoenix. De fleste innbyggerne i byen oppholder seg mest innendørs i sommerhalvåret, på steder med aircondition, og unngår de glohete gatene.

I underholdningsdistriktet Roosevelt Row sprayer barene ut en tåke av vann langs fortauet for å kjøle ned forbipasserende.

En plakat lister opp symptomer på heteslag: hodepine og svimmelhet, kvalme og nedsatt appetitt, svetting og blek hud, kramper i armer, ben og mage, rask pust og puls.

I juli i fjor satte Phoenix flere varmerekorder. I 31 dager på rad oversteg temperaturen 43 grader. Aldri før har det vært så varmt så lenge i en amerikansk by. Joggere og hundeeiere måtte gå ut klokken fire om morgenen for å unngå varmen. Asfalten ble så varm at hjemløse fikk brannskader. Pasienter med heteslag fylte sykehusene.

Velkommen til Phoenix, USAs varmeste storby. Med 1,7 millioner innbyggere er den også den femte mest folkerike, til tross for den ugjestmilde beliggenheten midt i Sonoraørkenen, omgitt av sand og høye kaktuser.

Byen er «hot» i mer enn én forstand – Phoenix er en av de raskest voksende byene i USA. Fremfor alt er lave levekostnader forlokkende, spesielt sammenlignet med nabostaten California. Også nærheten til ørkenlandskapet – de vidstrakte slettene, fjellene, turstiene, de stjerneklare nettene – er attraktivt. I tillegg er det jobbmuligheter i en voksende teknologiindustri.

Overalt i byen ser man byggeplasser og heisekraner. Byggeboomen, med massevis av nye boligblokker, veier og parkeringshus, gjør i kombinasjon med global oppvarming at heten i byen øker ytterligere. For å gi plass til ny bebyggelse forsvinner trær og grøntområder som gir skygge og kjøler ned luften. I stedet dekkes store overflater av betong og asfalt som absorberer varmen om dagen og slipper den ut om natten.

Klimaanlegg gjorde Phoenix’ vekst mulig på 1950-tallet, og de finnes i dag i nesten alle hjem. De holder folk kjølige innendørs, men slipper samtidig ut varme i byen. Tettbygde skyskrapere hindrer naturlige vindstrømmer, noe som skaper «urbane varmeøyer» – farlig varme områder i bylandskapet.

Tiltak for å takle heten

2023 var rekordvarmt, og årets sommer er ventet å fortsette i samme spor. Klimaforskeren David Hondula ser likevel avkjølt ut, med sitt pent klippede hår og sin strøkne azurblå poloskjorte. Han er Phoenix’ heat tsar, varmesjef, og er mannen som skal prøve å redde byen fra den historiske heten.

– Spørsmålet om varme har falt mellom alle stoler i amerikanske byer, både når det gjelder byplanlegging og kriseplanlegging, sier Hondula når vi møter ham på et bibliotek i Phoenix.

– Alle er bekymret for varmen, men ingen ser den som sitt ansvar. Vi prøver å gjøre noe med det.

Varmekontoret som David Hondula leder, har to mål: dels å beskytte innbyggerne når det er veldig varmt, blant annet ved å opprette egne lokaler med aircondition rundt om i byen hvor man kan kjøle seg ned døgnet rundt, og dels å utarbeide langsiktige strategier for å kjøle ned byen.

En av disse strategiene er å plante trær, noe som bidrar til å senke temperaturen. Men siden Phoenix ligger midt i en ørken, er det bare enkelte hardføre arter som overlever.

Et annet tiltak er «kjølige fortau». Fortauene dekkes med et grått belegg som består av asfalt, vann, mineraler, polymer og resirkulerte material-er. De kjølige fortauene reflekterer mer av sollyset og absorberer dermed mindre varme.

– Det er veldig tydelig i forskningen at mørke overflater bidrar til å øke temperaturene i byen. Veier og hustak skiller seg ut når man ser på byen i varmekameraer, sier Hondula.

Omtrent en tredjedel av verdens karbondioksidutslipp kommer fra byggeindustrien og energien som brukes til å varme opp og kjøle ned bygninger. Til tross for alle problemene ser Hondula samtidig potensial i byens vekst.

– Generelt sett fører vekst til mer varme. Men det trenger ikke å være slik. At vi vokser så raskt, ser jeg som en mulighet til å legge inn smartere designstrategier for å kjøle ned byen. Ved aggressivt å plante trær, legge kjølende asfalt og benytte andre strategier, kan fremtidens Phoenix bli kjøligere enn dagens, til tross for at vi vokser og til tross for at den globale oppvarmingen fortsetter, sier Hondula.

På lag med naturen

Samtidig jobber arkitektfirmaer i Phoenix for å håndtere den stadig mer intense varmen og designe bygninger som holder seg kjølige på en energieffektiv måte. En slik metode er såkalte passivhus. De ble opprinnelig utviklet i Tyskland på 1990-tallet og er blitt modifisert for Arizonas hete klima.

Konseptet går ut på at yttervegger og tak isoleres mye mer enn i vanlige hus. Takket være trelagsvinduer, energieffektive varmepumper og den kraftige isoleringen, påvirkes innetemperaturen mindre av varmen utendørs. Resultatet blir redusert behov for aircondition og lavere energikostnader.

I Phoenix har arkitektfirmaet Studio Ma spesialisert seg på å designe bygninger med komponenter som «passivt» holder dem kjølige i ørkenvarmen. Et eksempel er «Fusion on first», en ny 16-etasjes bygning med boliger og undervisningslokaler ved Arizona State University.

– I et tett urbant miljø er en av de viktigste strategiene for å holde temperaturen nede i en bygning å begrense mengden glass, sier Studio Mas grunnlegger Christiana Moss.

– Det handler om å få inn så mye dagslys i en bygning som mulig, og samtidig gi den skygge. Det er en utfordring, men den kan resultere i veldig vakre løsninger.

Studio Ma henter inspirasjon fra naturen som omgir Phoenix, som de opptil 15 meter høye kjempekaktusene (Carnegiea gigantea, også kalt Saguaro) i ørkenen. Kaktusene er svært tørketolerante, men rekordtemperaturene i Arizona de siste årene har ført til at flere av dem har råtnet og skrumper inn.

Prinsippet for deres varmeskjold har like fullt inspirert arkitektene.

– Kjempekaktusene er i praksis store vannbeholdere som er som skyskrapere for fugler og små pattedyr. Foldene på kaktusen utvider seg når den fylles med vann. Når den mangler vann, blir foldene veldig dype og hjelper kaktusen med å skygge for seg selv. Konseptet med selvskygging, der vinduene plasseres slik at fasaden skygger for dem, er noe vi ofte bruker i vår arkitektur, sier Moss.

Vi møtes i Studio Mas kontor, et tidligere tannlegekontor som Christiana Moss og hennes arkitekt- og livspartner Christopher Alt har bygget om. Kontoret er også et eksempel på arkitektur tilpasset ørkenklimaet, og ligger som en oase blant motorveiene. En av kontorets vegger ut mot byen består av en hage med kaktuser og andre ørkenplanter som virker kjølende. Bygningens fasade er dekket av trespiler som slipper inn tilstrekkelig lys uten at interiøret varmes opp.

– Hele bygningen er skyggelagt, og vi gjør alt vi kan for å redusere direkte solinnstråling. Det er veldig viktig å være bevisst på hver eneste glassbit man bruker, sier Moss.

Dette perspektivet mangler imidlertid i mye av den nye arkitekturen i Phoenix. Mange nybygde kontorkomplekser er helt dekket av vinduer og krever derfor enormt mye kjøling.

– I denne situasjonen er det uansvarlig å bygge slik, sier Moss.

– Eiendomsutviklere i Phoenix ansetter arkitekter fra Chicago eller New York, og de forstår ikke ørkenen i det hele tatt.

Dystopisk bilde

Phoenix har alltid vært varmt, men temperaturen vil stige ytterligere i fremtiden. Regionen forventes å være blant USAs minst beboelige rundt år 2050, med temperaturer over 35 grader halve året, ifølge en studie utført av graveorganisasjonen ProPublica. I amerikanske medier blir Phoenix ofte beskrevet som et skrekkscenario, der ukontrollert vekst i kombinasjon med global oppvarming har skapt et potensielt katastrofeområde.

Men Christiana Moss er ikke enig i at Phoenix ikke har noen fremtid.

– Folk peker ut Phoenix som et dystopisk sted som er annerledes enn noe annet sted i verden. Vi lever midt i effektene av en historisk hetebølge, og det skjer over hele verden. Sørgelig nok er det noe vi alle må leve med, sier Moss.

– Phoenix er et sted som er veldig bra å studere for å finne løsninger som kan brukes andre steder. Det handler om å tilpasse det bebygde miljøet til naturen, og for å gjøre det, må vi benytte all tilgjengelig teknologi.