Paris-lekene som åpner 26. juli, forventes å bli blant historiens største mediebegivenheter, bare slått av fotball-VM. Det er solgt rekordmange billetter til arenaene, og mer enn en tredjedel av klodens befolkning antas å følge én eller flere av øvelsene på TV.

Det var terrorangrepene mot satiremagasinet Charlie Hebdo og et jødisk supermarked i Paris i 2015 som skal ha ansporet Paris-ordfører Anne Hidalgo til å søke om å arrangere OL i den franske hovedstaden, hundre år siden forrige gang i 1924.

Hidalgo så lekene som en mulighet for Frankrike å stable seg på bena igjen og leges etter den traumatiske terroren. Som ordfører har hun uttrykt viktigheten av å utnytte samarbeid på tvers av storbyer som en måte å forene verden på.

Viktig prosjekt President Emmanuel Macron og Paris-ordfører Anne Hidalgo  har lagt stor prestisje i Paris-OL, det første i den franske hovedstaden på 100 år.

Kanskje var hun også inspirert av Pierre de Coubertin (1863–1937), den moderne olympiadens franske ‘gudfar’. Han hadde kullsviertro på at internasjonale idrettskonkurranser bidro til å skape fred på Jorden.

Til tross for et generelt sikkerhetsnivå på høyeste nivå, trafikkrestriksjoner og stengning av flere metrostasjoner, vil sikkerhetstiltakene under åpningsseremonien ikke være spesielt synlig for hverken tilskuerne i Paris eller for de 1,5 milliarder rundt om i verden som er ventet å følge seremonien på skjerm, fra den starter med kunstneriske innslag kl. 15.45 fredag 26. juli.

Det arrangøren vil at alle skal huske fra denne ettermiddagen og kvelden, er den fire timer lange majestetiske kortesjen på Seinen med rundt 94 båter, fylt av 10 500 utøvere fra 206 OL-delegasjoner, glidende forbi Louvre og Eiffeltårnet og omringet av jublende folkemengder langs kaier, på broer og fra åpne vinduer, så vel som av rundt 120 statsoverhoder.

Macrons visjon

President Emmanuel Macron deler ordfører Hidalgos visjoner om et storslått arrangement, men har måttet tåle mye negativ omtale i internasjonale medier i forkant, ikke minst om de mislykkede forsøkene på å rense den sterkt forurensede Seinen.

Heller ikke på hjemmebane har Macron så langt fått drahjelp av å by på et OL:

En Ipsos-undersøkelse fra april viste av 62 prosent av den franske befolkningen misliker hans styresett, og over 40 prosent av pariserne ser ifølge en undersøkelse gjengitt av BBC negativt på at byen deres skal arrangere OL.

Nesten halvparten av byens befolkning oppga at de flytter ut av byen under lekene for å unngå kaoset som kan gjøre Paris nærmest ugjenkjennelig for sine faste innbyggere. Kanskje ikke så rart når det forventes et innrykk av over 15 millioner turister under OL og Paralympics – en rekord selv for verdens mest ettertraktede reisemål.

Vil så arrangøren klare å innfri de tilreisendes forventninger til den kompakte, bynære versjonen av de olympiske leker? De fleste OL-øvelsene skal foregå på arenaer innen en radius på 10 km fra Eiffeltårnet. Åtte øvelser foregår i byer som Lille, Marseille, Lyon og Bordeaux, mens surfing skal avvikles på Tahiti i Fransk Polynesia i Stillehavet.

Mange av øvelsene er tatt ut av stadioner og idrettshaller og flyttet inn i hjertet av Paris, tett på byens ikoniske gater og byggverk.

Syklistene sendes opp paradegaten Champs-Élysées, bueskyting er lagt til Les Invalides – stappfull av militærhistorie og Napoleons grav, i hagene ved Versailles-slottet skal øvelsene i hestesport og femkamp avvikles, mens fekting arrangeres i Grand Palais sammen med taekwondo (karate er fjernet fra programmet).

Et grønnere Paris

Over 100 gater i Paris er de siste årene blitt stengt for bilkjøring og erstattet av gågater. Tidligere i år ble all ikke nødvendig gjennomgangstrafikk i byen forbudt, noe som halverte antall bilreiser i sentrum av Paris. Luften er blitt renere, de grønne lungene flere, og i sommermånedene kjører kommunen ut sand og setter ut fluktstoler langs Seinens bredder som skal illudere strender – les plages.

I årets to varmeste måneder vil også mange museer, kirker og katedraler (Notre-Dame er ennå ikke ferdigrestaurert etter storbrannen) ikke bare tiltrekke seg kunstelskere, men også fungere som gedigne svalende tilfluktsrom i en klam storby tettpakket med turister.

August er feriemåneden for de fleste parisere, og mange tilreisende vil mene dette er tidspunktet å avlegge hovedstaden et besøk: når ofte arrogante parisere drar fra byen. Mange har også leid ut hjemmet sitt gjennom Airbnb, som for øvrig er en av Paris-OLs offisielle partnere.

«Folkets leker»

Macron har lovet at kulturarrangementer av alle slag skal være gratis og åpne for alle i juli og august, som en hyllest til «den olympiske ånd». Men presidentens visjon om å lage «Folkets leker» som inkluderende og tilgjengelige, balanseres i beste fall av skyhøye priser på billetter til OL-øvelsene, hotellopphold og doblede billettpriser på buss og metro.

Demonstrasjoner, opptøyer og streiker er etter hvert blitt hverdagslige foreteelser i den franske hovedstaden. Under OL passer det enda dårligere om trafikken skulle lammes i byens hjerte. Men i Paris er det uansett mest hensiktsmessig å bruke føttene, sykkel (byen har 1000 kilometer med sykkelstier) eller metro for å komme seg rundt. Utleie av elektriske sparkesykler – les trottinettes – i sentrum av byen har vært forbudt siden september 2023, men det er fortsatt lov å bruke sin egen.

Vil det gigantiske arrangementet med 329 øvelser i 32 idretter påvirke omdømmet til verdens mest romantiske by? Når pariserne vender tilbake fra ferie uti august, vil de kanskje likevel kunne sette pris på OL, takket være le lifting – ansiktsløftningen av byen. Ikke ett eneste tre er hugget under OL-forberedelsene, sverger Christopher Najdovski, viseordfører med ansvar for Paris’ grøntanlegg.

Paris som turistdestinasjon trenger kanskje ikke drahjelp fra et vellykket OL, men landets president kan nok ha god nytte av at alt går etter planen i hovedstaden.

Kilder: AP, Reuters, BBC, Bloomberg, Wiki-pedia, Olympics.com, france.fr, Cox Media