Romanene «Prosessen» (1925) og «Slottet» (1926) gjorde oss kjent med det ansiktsløse byråkratiet, men Kafka elsket også å dykke ned i sinnets irrganger. Han refererte til natten som «en gammel fiende», og hadde en teori om at dødsangst bidro til egen insomni*.
| Fakta |
Franz Kafka> Jurist og forfatter Franz Kafka ble født 3. juli 1883 i Praha i Kongeriket Böhmen (da en del av Østerrike-Ungarn). Døde av tuberkulose 3. juni 1924, 40 år gammel, i Klosterneuberg i Østerrike. > Han kom fra en velstående familie, som tilhørte en tyskspråklig jødisk minoritet i det som i dag er Tsjekk-ias hovedstad. I 1787 ble jøder pålagt å ta tyske etternavn, men Kafka-slekten fikk bruke sitt slaviske. Etternavnet kan komme av kavka (tsjekkisk for kråkefuglen kaie) eller av Jakovke (jiddisk diminutiv for Jakob). Fornavnet Franz skal ha vært til ære for keiser Franz Josef. > Ved siden av Johann Wolfgang von Goethe regnes Kafka som den mest betydningsfulle tyskspråklige forfatteren gjennom tidene, og en av verdenslitteraturens største. > Kafka viste en praktisk og kulturell interesse for sionisme. I 1935 plasserte nazistene verkene hans på listen over skadelig litteratur. > Bøkene er gjenstand for mange tolkninger og kan fremstå gåtefulle, noe som har gitt opphav til adjektivet «kafkask» (noe meningsløst eller absurd). |
«Kanskje jeg er redd for at sjelen, som forlater meg om natten, ikke er i stand til å returnere», analyserte han.
Samtidig innså han at en tilstand av søvndeprivasjon ga tilgang til ellers utilgjengelige tanker.
* Insomni kjennetegnes av dårlig eller lite søvn på grunn av innsovningsvansker, urolig nattesøvn eller tidlige oppvåkninger. Diagnosen, som stilles på bakgrunn av subjektiv opplevelse, kan føre til økt risiko for andre psykiske og somatiske plager.
Grublende og sensitiv
I arbeidet med artikkelen «The insomnia of Franz Kafka» (i tidsskriftet Sleep Medicine, 2018) så lege og søvnforsker Álex Iranzo og tre kollegaer nærmere på forfatternes søvnvansker. De gjennomgikk dagbøker og privat korrespondanse med forloveden, redaktøren, venner og slektninger. Der fant de 292 referanser til insomni, og konkluderte med at denne var kronisk og forringet forfatterens livskvalitet.
Lidelsen kunne arte seg som påtrengende tanker og grubling ved leggetid, eller bekymring for søvnløsheten og hvordan den kunne påvirke neste dag. I tillegg til å ha en personlighet med anlegg for høy aktivering, var forfatteren også veldig lydsensitiv. Siden han var avhengig av å arbeide i stille omgivelser, begynte en (u)vane med å skrive om natten og heller sove om ettermiddagen.
«Disse mistilpassede søvnvanene forlenget insomnien hans og førte til kronisk søvnunderskudd som resulterte i fatigue, konsentrasjonsvansker og søvnrelaterte lydmessige, taktile og visuelle hallusinasjoner», skriver forskerne.
Søvnløs og verdiløs
Den dårlige søvnhygienen kunne kanskje virke lite adekvat i et forfattervirke, men var kanskje noe av det som gjorde ham så spesiell. I alle fall er den i stor grad synlig i bøkenes narrativer.
Langnovellen «Forvandlingen» (1913) åpner for eksempel slik: «Da Gregor Samsa en morgen våknet av urolige drømmer, fant han seg selv i sengen forvandlet til et digert, uhyrlig kryp».
Illustrasjon: Getty Images/Istockphoto
Fra å være familiens hovedforsørger (med den uvanen å ta seg en blund på dagtid) blir Samsa over natten et skadedyr som ikke er i stand til å bidra. Det er et absurd scenario, men et bilde på den menneskelige frykten for å falle utenfor. Det er en påfallende urettferdighet i at Samsa har gjort sitt beste, men ikke har noen verdi lenger (den kyniske familien ønsker ham til slutt død). Kafka minner oss på at ulykker kan ramme oss alle.
Ikke usannsynlig ble «Forvandlingen» skrevet i sengen, om natten – i alle fall kom den til i november 1912, mens forfatteren ventet desperat på brev fra sin forlovede Felice Bauer. Hun var den første av fire forloveder, og hans lengste og mest kompliserte kjærlighet. Kontakten var stort sett i brevs form.
Ensomhetens grep
Kombinasjonen søvnløshet og ensomhet finner vi også i den ufullførte og ganske så humoristiske novellen «Blumfeld – en gammel ungkar» (ca 1915), hvor den enslige og pertentlige Blumfeld blir forfulgt av to små plastballer som spretter opp og ned av seg selv.
Han vurderer å skaffe seg hund for å kjenne seg mindre ensom, men siden ulempene er i flertall, nøyer han seg med å følge med på alle lyder utenfor leiligheten. Samhandlingen med de ulydige ballene som skaper uorden i hans lille univers, og forsøket på å svekke deres lyder og bevegelser, blir i stedet altoppslukende.
I Kafkas verk blir det å sove godt og lenge en allegori for et godt liv, konkluderer de samme forskerne i artikkelen «Sleep and Sleep Disorder in Franz Kafkas Narrative» (Sleep Medicine, 2019). De hadde da lest alle Kafkas verk på leting etter referanser til søvn og søvnlidelse. Søvnvanskene er ofte, men ikke utelukkende, selvbiografiske.
Etter en lang våkenatt, og fundering på årsaken til den, kommer Blumfeld på at han kvelden før avvek fra sin vanlige rutine.
«Når jeg for en gangs skyld ikke røyker eller drikker schnapps – og dette er resultatet av hans refleksjoner – sover jeg dårlig».
Fra nå av vil han ta bedre vare på helsen sin, og begynner med å putte to bomullsdotter i ørene. Han vil stenge ute lyden av de irriterende ballene, men kanskje var de sprettende inntrengerne egentlig behjelpelige med å avlede ham fra overdreven grubling. Hvem er man om dagen, hvem er man om natten, og hvem er man i verden?
Kafka er oversatt til utallige språk og har inspirert en rekke senere forfattere. I den japanske forfatteren Haruki Murakamis novelle «Samsa in Love» (2013) speilvendes forvandlingen: En bille våkner en morgen og er blitt til Gregor Samsa.
Men det er en annen historie.