«Under dekke av å skulle bistå kinesiske borgere, har Kina etablert et nettverk av ulovlige politistasjoner over stort sett hele verden, også i Europa. Kun i få tilfeller er vertslandets myndigheter informert om stasjonene, som blant annet brukes til å forfølge og sende hjem regimekritikere.»

Det kom frem i rapporten «Patrol and Persuade» publisert av menneskerettighetsorganisasjonen Safeguard Defenders mot slutten av 2022.

Den offisielle kinesiske forklaringen på politistasjonene er at de er servicestasjoner som skal hjelpe kinesiske borgere med administrative oppgaver som faller inn under regionale myndigheter i hjemlandet og som derfor ikke er klassiske konsulatoppgaver – som for eksempel fornyelse av kinesiske førerkort.

Det er imidlertid også flere eksempler på at disse stasjonene har vært brukt til returoperasjoner i det såkalte «Revejakt»-programmet, som offisielt er en etterforskning av korrupsjonsmistenkte kinesere, men som mange frykter er rettet mot kinesiske dissidenter.

Kartlegger returoperasjoner

For ytterligere å klargjøre hvordan kinesiske myndigheter går frem for å kontrollere utflyttere, medlemmer av minoritetsgrupper og potensielle dissidenter, jobber kampanjeleder Laura Harth og kollegene i Safeguard Defenders nå med en ny rapport som kartlegger returoperasjoner kinesiske myndigheter har utført i ulike land rundt om i verden.

– Vi kjenner til at slike operasjoner har funnet sted i mellom 50 og 60 stater, deriblant flere europeiske land, sier Harth.

Hun og kollegene baserer seg utelukkende på informasjon som er åpent tilgjengelig i ulike offisielle kinesiske kilder.

Det er derfor sannsynlig at det er gjennomført flere returoperasjoner enn hva Safeguard Defenders har klart å dokumentere.

Etter at «Patrol and Persuade»-rapporten ble lagt frem, har flere land rettet oppmerksomhet mot hvordan kinesiske myndigheter opererer.

I USA og Canada er det igangsatt flere etterforskninger, og det samme gjelder Tyskland, Spania, Irland og ikke minst Nederland, der politiet beordret to slike politistasjoner stengt – én i Rotterdam og én i Amsterdam. Siden kom det frem at stasjonen i Amsterdam ikke var en fysisk innretning, men et dekknavn for en operasjon som gjaldt hele Nederland.

Harth er glad for at kinesisk undertrykkelse av egne borgere er kommet på agendaen. Og hun oppfordrer vestlige myndigheter til å ta problemet på alvor, inkludert å holde et øye med hva kinesiske ambassader foretar seg.

– Kinesiske diplomater har immunitet, men det betyr ikke at de kan gå frem som de vil, understreker Harth, som etterlyser en felles europeisk tilnærming på området.

Gjelder også Norge

I Norge er det ikke funnet ulovlige politistasjoner, men det er liten tvil om at den virkeligheten Harth beskriver, også gjelder Norge. Det bekrefter Trond Hugubakken, pressetalsmann i Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

Hugubakken sier at flere autoritære stater, Kina inkludert, benytter etterretningsaktører til å utsette flyktninger, dissidenter og regimekritikere i Norge for kartlegging og ulike typer trusler. Ifølge Hugubakken foregår slik kartlegging ofte i forbindelse med demonstrasjoner eller gjennom cyberoperasjoner og på sosiale medier.

– Noen forsøkes også rekruttert, blant annet gjennom press eller kultivering, til å utlevere informasjon om diasporamiljøer og opposisjonell aktivitet i Norge, sier Hugubakken, som legger til at PST forventer at denne aktiviteten fortsetter i 2024.

Enhetsfronten utbredt i Norden

Forsker og Kina-ekspert Line Marie Breistrand ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) er ikke overrasket.

– Når det gjelder overvåking av kinesisk diaspora i Norge, så er det ikke avgjørende hvorvidt det finnes slike politistasjoner i Norge eller ikke, sier Breistrand.

Line Marie Breistrand, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi)

Hun peker blant annet på at Kommunistpartiets Enhetsfront er svært utbredt i Norge og Norden.

– Enhetsfronten er en institusjonalisert del av Det kinesiske kommunistpartiet som blant annet jobber for å forhindre politisk opposisjon og fremme partiets interesser utenfor eget territorium, ideologiske så vel som økonomiske, sier Breistrand.

Et overordnet mål for Enhetsfronten er derfor å holde oversikt over kinesisk diaspora, og her er nettverksbygging et sentralt virkemiddel.

Det kreves imidlertid ingen offisiell posisjon for å arbeide for Enhetsfronten.

– Enhetsfrontens arbeid kan utføres av hvem som helst, fra partimedlemmer til vanlige sivile, sier Breistrand.

Selv om metodene og plattformene ofte er de samme som kinesisk etterretningstjeneste bruker, understreker Breistrand at Enhetsfronten ikke er et etterretningsorgan i og for seg, men at skillet mellom utøvelsen av kulturell, militær og økonomisk makt ikke er like tydelig i totalitære land som Kina, som det er i demokratiske stater.

– Gråsonene for denne type aktivitet er stor og er av en karakter som i stor grad faller under radaren for norske myndigheter, påpeker Breistrand.

Mange blir trakassert

En annen indikasjon på at kinesiske minoriteter i Norge blir overvåket, er ifølge Breistrand at medlemmer av minoritetsgrupper selv rapporterer om slik overvåking.

Hugubakken i PST bekrefter at kinesiske etterretningstjenester undertrykker personer i Norge som retter kritikk mot Kinas styresett og menneskerettighetssituasjon.

– Dette er personer som blir trakassert og truet, både fysisk og digitalt, sier Hugubakken.

Én av dem som kjenner godt til det, er Torbjørn Færøvik. Historikeren og forfatteren har tett kontakt med det kinesiske utvandrermiljøet, og han forteller at det er mange som føler seg trakassert, spesielt blant tibetanere og uigurer.

– De får blant annet mystiske oppringer fra anonyme numre, noe de opplever som svært ubehagelig. De mistenker Kinas ambassade for å stå bak, forteller Færøvik.

Torbjørn Færøvik, historiker og forfatter

Færøvik forklarer at enhver kinesisk statsborger som bosetter seg i andre land for kortere eller lengre tid, må undertegne erklæringer om å elske fedrelandet, være lydige og ikke bringe Kina i vanry.

Til tross for det frykter kinesiske myndigheter frafall når medborgere flytter ut.

– Regimet i Kina er redd for at unge kinesere skal bli dissidenter. Derfor er de opptatt av å følge med på hva de gjør i utlandet, sier Færøvik.

Ifølge forfatteren er et av de sterkeste pressmidlene det kinesiske regimet bruker mot utflyttere, å true med konsekvenser for familien i Kina dersom de blir for frittalende.

– Spesielt mange unge kinesere har nok lyst til å si noe om hvordan situasjonen er i hjemlandet, men trues med represalier mot familiemedlemmer i Kina, sier Færøvik, som legger til at også kinesere som har byttet til norsk statsborgerskap, kan oppleve at de blir overvåket og forfulgt.

– For kinesiske myndigheter kan det virke som om det er opprinnelseslandet, og ikke nåværende statsborgerskap, som gjelder. De ledes av en tanke om at alle kinesere, hvor de enn måtte befinne seg, må holde sammen, sier Færøvik.

Selv om PST er godt kjent med situasjonen, sier Færøvik at det likevel er vanskelig å få bukt med problemet.

– Det er ikke så mye norske myndigheter kan gjøre, bortsett fra å påpeke overfor Kinas ambassade at de ikke tillater trakassering på norsk jord, påpeker han.

Svensk statsborger – kidnappet likevel

Færøvik får støtte av forsker Oscar Almén ved Totalforsvarets forskningsinstitutt i Sverige, som viser til saken der Gui Minhai, en svensk statsborger av kinesisk opprinnelse, ble kidnappet av kinesiske myndigheter i Thailand i 2015.

– Det er et stort problem når en svensk statsborger blir kidnappet uten at Sverige kan gjøre noe med det, men vi må forsøke, sier Almén.

– Det er viktig å sende et signal om at et svensk – eller norsk – statsborgerskap er verdt noe.