Tett i tett sitter tatoverte, glattbarberte menn bortover betonggulvet i megafengselet, som et bilde på den salvadoranske presidenten Nayib Bukeles seier over gjengene som i flere tiår har terrorisert befolkningen i El Salvador.

Som prinsen i eventyret seilte han inn, den unge politikeren, reklame- og næringslivsmannen Nayib Bukele fra partiet Nuevas Ideas. Han var den første presidenten siden borgerkrigen som ikke var kandidat for det venstrepolitiske partiet Farabundo Martí Frente de Liberación Nacional (FMLN) eller høyrepartiet Alianza Republicana Nacional (ARENA).

I 2015 hadde El Salvador satt rekord med 106 drap pr. 100 000 innbyggere. Det er flere enn i land i krig. Til sammenligning er den globale drapsraten 6 pr. 100 000, og Norge ligger på 0,5, ifølge World Population Review (2022).

De største drapsmaskinene var gjengene Mara Salvatrucha (MS-13) og Barrio 18, etterlevninger fra borgerkrig, flukt fra statsterror, gjengkulturen i USA og deportasjonspolitikk. I en virkelighet der fattigdom og svake, korrupte institusjoner rår, har gjengene siden tidlig på 2000-tallet utgjort et nasjonalt sikkerhetsproblem i El Salvador, som ulike regjeringer har forsøkt å håndtere med varierende grad av tøff tilnærming. Innen Bukele kom til makten i 2019, hadde man riktig nok lykkes med å få tallet ned til 38 drap pr. 100 000 innbyggere, en betydelig nedgang, men fortsatt et høyt tall.

Brutal opprydding

Slik var situasjonen da Bukele presenterte sin syvtrinns opprydningsplan kalt El Plan Territorial Nacional, som trådte i kraft 19. juni 2019. Først da ble det virkelig fart på sakene. Blant annet styrket Bukele politiet med over tusen soldater fra hæren og sørget for at den kriminelle lavalderen ble senket fra 16 til 12 år. Muligheten til å fengsle barn skulle stoppe rekrutteringen til gjengene, men også forhindre de mange drapene som har vært del av unge gjengmedlemmers innvielsesrite. Og drapstallene gikk ned.

Allerede fra starten ble presidenten imidlertid anklaget for å forhandle med gjengene – et etisk og juridisk minefelt. International Crisis Group kalte det i en rapport for en «stilltiende, uformell forståelse» mellom myndighetene og regjeringen om at en stans i drapene kunne byttes mot særbehandling i fengsel.

Også den salvadoranske nettavisen El Faro har dokumentert Bukeles samarbeid med gjengene, som at gjengledere blir sendt på sykehus i sine territorier selv om det ikke feiler dem noe, for å kunne reorganisere gjengene sine der. Eller at de blir løslatt og slik unngår utlevering til USA, hvor en terrorsak mot 27 salvadoranske gjengledere også peker på Bukele-administrasjonens angivelige pakt med gjengene. Tilfeldig eller ei, men den beryktede gjenglederen Diablito de Hollywood satt for eksempel ikke bak murene helgen 25.–27. mars 2022, da 87 mennesker ble drept i El Salvador i det som ble tolket som et brudd på avtalen fra gjengenes side. De ønsket bedre betingelser.

Som følge av drapshelgen erklærte El Salvadors lovgivende forsamling midlertidig unntakstilstand, på anmodning fra president Bukele. Med unntakstilstanden mistet befolkningen grunnlovfestede rettigheter, som retten til forsamling, privat korrespondanse, arrestasjonsårsak, retten til å tie og til å bli representert av en advokat.

Massearrestasjoner

Den midlertidige unntakstilstanden er blitt forlenget flere ganger og gjelder fortsatt den dag i dag, over to år senere.

Og med den begynte for alvor massearrestasjonene. Voksne og barn, menn og kvinner ble innbrakt på bakgrunn av å se mistenkelige eller nervøse ut, ha tatoveringer, eller ha blitt utpekt som gjengmedlemmer anonymt. Det ble fortalt at politiet hadde daglige arrestasjonskvoter de skulle fylle.

Siden 2020 har fengselsbefolkningen i El Salvador økt fra 37 000 til 105 000 innsatte. Altså sitter nesten 2 prosent av den salvadoranske befolkningen i fengsel. Pr. mars 2024 er 78 000 av disse personene mistenkt for å tilhøre gjengene. Det finnes dessuten bare ett fengsel à la de ikoniske bildene av gjengmedlemmer i fangenskap, som er et moderne såkalt megafengsel: Centro de Confinamiento del Terrorismo (Cecot, Senter for innesperring av terrorister). Den resterende fengselsbefolkningen sitter fordelt på åtte fengsler rundt om i landet, hvor forholdene er prekære, og isolasjonen, mangelen på mat og medisiner betydelig. 

Bare rundt 7000 mennesker er blitt løslatt. Mange av dem har hatt synlige tegn på tortur. 235 mennesker har dødd i fengsel, også disse med tegn på tortur eller ikke-konkluderende obduksjoner med dødsårsaker som hjertestans eller lungesvikt, uten noen videre medisinsk begrunnelse.

Vellykket?

Men Bukeles plan har også gitt konkrete resultater: I tolv måneder, fra mai 2022 til mai 2023, ble det ikke registrert noen gjengdrap. «La verdadera paz» (Den ekte freden) kalte presidenten det i sosiale medier. Drapsraten endte på 2,4 i 2023. Landet har gått fra å være verdens farligste til å bli Latin-Amerikas tryggeste. Folk kan trekke pusten etter tiår med terrorisering. Utpressingene og drapstruslene har også opphørt. Nå skal El Salvador endelig rette blikket fremover.

En undersøkelse utført av det mellomamerikanske forskningsinstituttet CIESCA fra 2022 viste at 90 prosent av befolkningen støtter den vedvarende unntakstilstanden og tiltakene regjeringen har innført for å få bukt med gjengene.

Bukeles plan ligner en suksesshistorie mange ønsker å kopiere andre steder i regionen, som i økende grad lider under organisert kriminalitet begått av gjenger og narkobander. Fra den argentinske byen Rosario kom det nylig bilder av fengslede narkokriminelle sittende i salvadoransk «fengselsformasjon». Også i land med betydelige sikkerhetsproblemer, som i Ecuador, ser myndighetene til El Salvador og Bukele for løsninger.

Selv er den salvadoranske presidenten så trygg på seg selv at han hever seg over all kritikk med ironisk distanse og omtaler seg selv som «el dictador más cool del mundo mundial» (den kuleste diktatoren i hele verden) i sosiale medier. Han uttaler ting som at hvis han bare får nok våpen og et vidt mandat, skal han enkelt sørge for å få bukt med gjengene i Haiti.

Grenseløs

Han har da også vist at han er villig til å gå langt. I 2021 lyktes en regjeringsvennlig nasjonalforsamling med å endre grunnloven slik at Bukele kunne velges for en ny periode, selv om El Salvadors grunnlov kun åpner for én president-periode av gangen.

I februar i år ble han gjenvalgt med 85 prosent av stemmene.

Han har også sørget for å endre straffeloven og innsatt nok regjeringsvennlige dommere til å håndtere masserettssakene mot de titusener av arresterte, som startet vinteren 2024. Mange har nå sittet uten lov og dom i årevis, etter at makstiden for varetekt på to år ble fjernet, som en del av unntakstilstanden.

Nå kan opptil 500 innsatte stilles for retten samtidig og dømmes kollektivt for tilhørighet til gjengene. Det er langt fra noen rettferdig prosess.

Salvadoranske myndigheter bruker dessuten modifikasjonene av straffeloven som et argument for å forsvare metoden: Det står jo nå i straffeloven at vi har lov.

Utenfor rettssalene i El Salvador er det lange køer av pårørende som forsøker å skaffe en advokat til sine innsatte. De som slippes fri, gjør gjerne det fordi slektninger har greid å overbevise retten om at vedkommende på gjerningsøyeblikket befant seg et helt annet sted, eller kanskje har en funksjonshemning som gjør vedkommende ute av stand til å utføre det hen er anklaget for.

Tusenvis av andre blir dømt en masse og på kollektivt vis for sin deltagelse i gjengene.

Medaljens bakside

Bukele-administrasjonens massive, statsstyrte opprydnings- og arrestasjonskampanje har ført til at den salvadoranske befolkningen som tidligere flyktet fra statsterror, igjen må passe seg for staten.

– Dette er ikke enkeltstående tilfeller, men snarere et mønster av systematiske, langvarige overgrep som først og fremst rammer marginaliserte og fattige lokalsamfunn. Det vi er vitne til i El Salvador, er en tragisk gjentagelse av historien, der statlig vold gradvis erstatter gjengvold og etterlater de samme sårbare samfunnene fanget i en endeløs syklus av overgrep og fortvilelse, uttalte ansvarlig for Amerika-saker i Amnesty International, Ana Piquer, da organisasjonen utga en rapport om situasjonen i El Salvador høsten 2023.

Frykten er at alle lovendringene i forbindelse med unntakstilstanden blir stående for ettertiden. El Salvador er ikke lenger en rettsstat. Landet er ledet av en president som har tilranet seg en ny runde ved makten, og som forfølger og diskrediterer den frie pressen og andre som er kritiske til politikken hans.

I Latin-Amerikas angivelig tryggeste land er det dessuten mye som tyder på at myndighetene manipulerer tallene. Ifølge dokumentasjon publisert i den lokale nettavisen La Prensa Gráfica i april rapporterer det offentlige bare om to av ni drap.

Kilder: World Population Review, El Faro.net, CBS News, Wikipedia, SNL, www.presidencia.gob.sv, www.amnesty.org, La Prensa Grafica, WOLA, BBC, International Crisis Group, El País, Institute for Integrated Transitions, Det internasjonale Røde Kors, Insight Crime