«Det første spørsmålet jeg får fra turistene som er med på tur, er alltid hvor mye isen har trukket seg tilbake.»
Steinar Bruheim speider mot Nigardsbreen, en av de blå, mektige brearmene til Jostedalsbreen. I de bratte fjellsidene rundt ham renner vannet i strie elver, og det er duskregn i luften. 68-åringen peker med en rusten isøks mot et blankskurt fjell et par hundre meter nedenfor dagens iskant.
«Det er ikke mange årene siden breen gikk ned dit. På 20 år har breen gått tilbake omtrent 800 meter, og de siste årene har endringene akselerert.»
I 2019 måtte Jostedal Breførarlag, selskapet Bruheim leder, slutte med de enkle og turistvennlige familieturene på blåisen. Brefronten hadde trukket seg så mye tilbake at ankomsten ble for bratt og krevende. Dessuten ble anmarsjen opp til breen for lang.
Flere må velges bort
At det er drøyt fire år siden den siste enkle familieturen på blåisen i Jostedalen ble arrangert, oppleves kanskje ikke veldig dramatisk. Andre steder er konsekvensene av den globale oppvarmingen større.
Strender og landområder på Maldivene, ferieparadis og fast bosted for en halv million innbyggere, er av det som forsvinner i takt med havnivåstigningen. Sommeren 2023 opplevde Hawaii de dødeligste brannene noensinne, og varmere hav kneler korallrevene i dykkermekkaet Great Barrier Reef i Australia. «Klimaendringene truer gresk turisme» skrev den greske avisen Kathimerini etter at skogbranner og hetebølger hadde herjet det populære ferielandet i fjor sommer.
For populære reisemål vil velges bort. Skiferie har liten hensikt der det ikke er snø. Det er vanskelig å få noe ut av storbyferien om det å bevege seg utendørs er nær uutholdelig. Om solen er så sterk at man må oppholde seg innendørs nær et luftkjøleanlegg, kan sydenferien fort virke bortkastet.
Men mens feriegjester kan velge bort slike steder, er det verre for fastboende på utsatte reisemål. Hetebølgene som herjet i Europa sommeren 2022, skal ha kostet flere enn 60 000 mennesker livet. Og der reiselivsnæringen er viktig for både bosetting og arbeidsplasser, står selve livsgrunnlaget i fare når besøksmønsteret endres.
Skidagene som forsvinner
«Vi kan ikke være avhengige av vinteren lenger. Vi får ikke solgt sesongkort for skisesongen. Nå selger vi i stedet helårskort og jobber for å tilby flere sommeropplevelser og vinteraktiviteter uten snø», sier Hermina Olah Vas, produktutvikler for Sportbahnen Braunwald AG i Braunwald, en bilfri alpelandsby sør for Zürich i Sveits.
Kortere skisesong «Hvis vi forblir avhengige av ski- og snowboardgjestene, vil vi gå konkurs. Fremover må vi komme opp med andre tilbud hvis vi skal overleve», sier Hermina Olah Vas i sveitsiske Braunwald.
Den øverste heisen i anlegget stopper drøyt 1900 meter over havet. Skal man tro klimaekspertene, er det for lavt for fremtidig skikjøring. Studier viser at snødekket i løpet av de neste 75 årene vil reduseres med 70 prosent i Alpene. I gjennomsnitt har skisesongen i den mellomeuropeiske fjellkjeden blitt nesten 40 dager kortere de siste 50 årene. Nå starter skisesongen i snitt 12 dager senere og ender 28 dager tidligere enn i 1970.
Det har skjedd flere ganger de siste årene at Braunwald har vært tilnærmet snøfritt i den ellers inntektsbringende juleferien. Fjorårsvinteren var katastrofalt dårlig, med knapt 60 skidager i løpet av sesongen.
«Vi stoppet salget av flerdagskort, fordi vi aldri visste om vi hadde nok snø til å holde åpent mer enn en dag av gangen», forteller Olah Vas.
Skisteder lavere enn 1200 meter over havet vil snart være helt snøfrie. Selv med store investeringer i kunstsnøproduksjon og løypepreparering vil klimarisikoen være for stor til å satse på ski- og snowboardkjørere. Sveitsiske banker er allerede svært restriktive med å gi lån til skiheiser som ligger lavere enn 1500 meter over havet.
For Sattel Hochstuckli, et lite anlegg en times kjøretur fra Braunwald, var fjorårsvinteren spikeren i kisten. Det lille anlegget stenger ned to av fire heiser og bortsett fra i en kort barnebakke, droppes prepareringen av skiløypene. For å lokke gjester fra dalen og opp med gondolbanen til Sattel Hochstuckli skal snøfri bobbane og oppblåsbart hoppeslott gi opplevelser til fremtidige vintergjester.
Gresk tragedie
Også i enkelte middelhavsland blir omstillingen dramatisk. En fersk rapport fra Den europeiske reisekommisjonen (ETC) viser at dersom temperaturøkningen fortsetter, vil antall sommer-turister reduseres med 10 prosent.
«Her på Rhodos er nesten hele befolkningen avhengig av turismen, og vi må tilpasse oss en ny virkelighet», sier Evangelos Georgiou, leder i RhodesCoLab, en nyopprettet tankesmie som skal koordinere og utvikle reiselivsnæringen på øya.
«Klimaendringene er noe vi kjenner på nå, og vi må lære oss hvordan vi skal leve med det. Fremover må vi tilrettelegge for at flere vil legge ferien sin hit utenfor de varmeste ukene midt på sommeren.»
Svarte spor av dramatikk Sporene etter skogbrannene i fjor sommer er godt synlige på østkysten av Rhodos, der både luksushoteller og strandbarer ble tatt av flammene. Alle foto: Trygve S. Kolderup
På Glistrastranden på østkysten av den greske ferieøya kan man se restene av to utbrente strandbarer. På en steinstrand litt lenger sør står en smeltet solstol og utenfor en hvitmalt ferievilla en nedbrent bil. Mellom restaurantene, hotellene og leilighetskompleksene er det store områder med askegrå jord og svarte, nakne trestammer.
Etter en langvarig og intens hetebølge i juli 2023, brant 10 prosent av øyas landareal i det som var den største skogbrannen på Rhodos i moderne tid. 20 000 feriegjester og lokale innbyggere måtte flykte. Varmen var så intens at vannet som ble sluppet fra brannflyene, for-dampet før det traff bakken.
«Vi hadde vel nesten en måned med temperaturer på over 40 grader før brannen startet», forteller restauranteier Tsambikos Papavasiliou i Kiotari og peker på en utbrent trestamme et par meter fra husveggen.
Usikker fremtid Da skogbrannene herjet på Rhodos i fjor sommer, unngikk Stefano såvidt flammene, men restauranteier Tsambikos Papavasiliou frykter at han må holde stengt midt på dagen midt på sommeren, fordi det kan bli helseskadelig å jobbe i varmen. «Vi straffes for at politikerne ikke gjør jobben sin», sier han.
Den populære restauranten hans, Stefanos, ligger et fiskesprett fra stranden, og i nær hundre år har turister kommet for å spise fisk og blekksprut rundt de hvitmalte bordene hos familien Papavasiliou.
«Lenge har vi sett at fisken og livet i havet har forsvunnet, men dette var det første året der vi virkelig merket den høye temperaturen.»
Nå er restauranteieren usikker på fremtiden:
«Jeg ser for meg at vi blir nødt til å holde stengt midt på dagen om sommeren fordi det vil være helseskadelig å jobbe i varmen.»
Klimaturister søker nordover
Da forskere fra Vestlandsforskning så på hvordan klimaendringene vil påvirke norske reiselivs-destinasjoner, var det først og fremst vinter-endringene de fant oppsiktsvekkende:
«Det som overrasket oss mest, er hvordan den norske vinteren endres. I Lofoten og på Vestlandet vil det blant annet bli en dramatisk reduksjon i antallet mulige skidager», forteller Halvor Dannevig.
Ved siden av å være forskningsleder ved Vestlandsforskning, jobber han også som tindevei-leder og fjellfører. Han har derfor også sett konsekvensene av klimaendringene på andre måter enn i dataanimerte modeller og avanserte fremskrivninger:
«Jeg jobbet som brefører i Briksdalen på vestsiden av Jostedalsbreen i fem sesonger, men der trakk breen seg etter hvert så mye tilbake at det ble slutt på muligheten for å tilby brevandring. Det er vel 17 år siden jeg hadde den siste bre-føringen der».
Så dramatisk er det foreløpig ikke ved Nigardsbreen, men selv om brearmen fremdeles er en av de lettest tilgjengelige breene i Norge, er det tett mellom fareskiltene som advarer mot ismasser i bevegelse.
Brefører Steinar Bruheim titter opp på de mørke, regntunge skyene. Tidligere har han beklaget sommervær som dette, og pleid å be om unnskyldning når vestlandssommeren bød på noen få varmegrader og regn. Nå forteller breføreren at de har begynt å få klimaturister på besøk – turister som reiser fra det varme været lenger sør i Europa.
«Nå sier flere av gjestene at det er derfor de kommer hit til Norge. Det er ingen som klager over den lave sommertemperaturen her, for de synes det er for varmt alle andre steder.»
Norge blir klimaprofitør
Professor Carlo Aall ved Vestlandsforskning tror at frykt for hetebølger i andre deler av verden vil føre til at flere turist-er vil oppsøke reisemål i Norge i årene fremover, og at reiselivsnæringen i Norge vil kunne tjene på de globale klimaendringene.
«For bare noen tiår siden ble reisevirksomheten vår sett på som et fredsvirkemiddel, og etter krigen ble det lagt lave avgifter på flytrafikken for at flest mulig skulle få mulighet til å reise rundt i verden. Nå er det motsatt. Reisevirksomheten vår bidrar til klimaendringene som fører til konflikter», sier Aall.
Dette bekreftes også i en fersk rapport fra Den europeiske reisekommisjonen: Fortsetter klimaendringene, forventes en reduksjon i sommerturismen i Sør-Europa og en vekst i turismen i reisemål lenger nord.
«Vi ser allerede turister som flykter fra et varmere klima og heller legger ferien sin her i Norge. Vi blir en «klimaprofitør», og det bør følge et ansvar med dette. Det vi tjener ekstra på den nye klimaturismen, bør gå tilbake til dem som rammes negativt», sier Aall.
Han foreslår at det innføres en ny avgift, en solidaritetsskatt, på internasjonale flyreiser.
Inntektene fra avgiften går til et globalt fond som øremerkes til å kompensere bortfall av inntekter fra flybasert turisme fra rike til fattige land.