Det kan være krevende å holde seg oppdatert – og å se for seg hva som vil kunne komme. Her er ti trender å følge med på i året som ligger foran oss.

1 Stemmebonanza

Det skal avholdes valg over hele verden, for flere velgere enn noen gang før. Det vil for alvor sette søkelyset på demokratiets globale tilstand. Det er ventet mer enn 70 valg i løpet av 2024, i land som er hjemsted for rundt 4,2 milliarder mennesker. Det er første gang at det i løpet av ett år er valg i hjemlandet til mer enn halvparten av verdens befolkning.

Men selv om det skal stemmes mer enn noen gang, innebærer det ikke nødvendigvis mer demokrati: Mange valg vil være hverken frie eller rettferdige. I Russland vil Vladimir Putin vinne sin tredje (sammenhengende) presidentperiode, etter at han i 2020 ulovlig fjernet begrensningene for å få til dette. Afrika er kontinentet med flest valg, men der har mange velgere fått et desillusjonert forhold til hvordan demokratiet fungerer etter et stort antall kupp de siste tre–fire årene. Men det er også lyspunkter:
Mexico får trolig sin første kvinnelige president.

2 USAs globale valg

Velgerne – og domstolene – vil avsi sin dom over Donald Trump, som foreløpig ligger an til å ha 40–50 prosents sjanse til å gjenvinne presidentskapet. Resultatet kan avgjøres av noen titusen velgere
i en håndfull vippestater.

Men konsekvensene vil være globale og påvirke alt fra klimapolitikk til militær støtte til Ukraina. Man kan knapt overdrive betdyningen for USA og resten av verden. Faktisk kan Vladimir Putins skjebne avhenge mer av amerikanske velgere enn av russiske. Og vil andre land «herme» etter USA og igjen gå for nasjonalistiske populister, slik Brasil gjorde i 2018?

3 Trapp opp, Europa!

Følgelig må Europa trappe opp og gi Ukraina den militære og økonomiske støtten som trengs for en lang kamp, samtidig som det legges til rette for et eventuelt EU-medlemskap.

Det er det riktige å gjøre, i tillegg til å være en forsikring dersom Trump skulle gjenvinne makten og trekker støtten til Ukraina.

4 Midtøsten-uro

Hamas’ angrep på Israel, og Israels gjengjeldelse i Gaza, har snudd om på hele regionen og gjort at verden ikke lenger kan fortsette å ignorere palestinernes situasjon. Vil det føre til en større regional konflikt – eller gi en ny mulighet for fred?

For USA, en supermakt som har strukket seg over evne, er dette også en test på om landet kan tilpasse seg en mer kompleks og truende verden.

5 Multipolart kaos

USAs plan om å vende seg mot Asia og konsentrere seg mer om rivaliseringen med et stadig sterkere Kina, er blitt avsporet av krig i Ukraina og i Gaza. Også Russland er distrahert og mister innflytelse.

Frosne konflikter tiner, og lokale kalde kriger blir varmere rundt om i verden. Ustabiliteten i Sahel øker. Verden forbereder seg på mer konflikt nå som USAs «unipolare øyeblikk» er over.

6 En annen kald krig

Etter hvert som Kinas vekst har avtatt, spenningen om Taiwan øker, og USA har fortsatt å begrense kinesisk tilgang til avansert teknologi, har den «nye kald krig»-retorikken hardnet til. Men vestlige selskaper som prøver å redusere forsyningskjedenes avhengighet av Kina, vil finne ut at det er mye lettere sagt enn gjort.

I mellomtiden vil begge leirene beile til «mellommaktene» i det globale sør, ikke minst på grunn av deres ressurser som trengs til det grønne skiftet.

7 Ny energigeografi

Overgangen til ren energi skaper nye grønne supermakter og tegner om energiressurskartet. Litium, kobber og nikkel vil bety mye mer, mens olje og gass, og regionene som dominerer denne forsyningen, vil bety mindre. Konkurransen om grønne ressurser endrer geopolitikk og handel, og skaper noen uventede vinnere og tapere.

Samtidig pågår det et «grønt tilbakeslag» blant velgere som ser på klimavennlig politikk som en elitekonspirasjon mot vanlige mennesker.

8 Økonomisk usikkerhet

Vestlige økonomier gjorde det bedre enn forventet i 2023, men er ikke ute av problemene ennå. Renter som holder seg «høyere, lenger» vil være smertefulle både for bedrifter og forbrukere, selv om lavkonjunkturer unngås.

(Hold øye med bankene og hvor involvert de er innen kommersiell eiendom, der ting kan gå galt, blant annet på grunn av økt bruk av hjemmekontor.)

Og Kina kan havne i deflasjon.

9 KI blir ekte

Bedrifter tar i bruk kunstig intelligens, regulerende myndigheter regulerer den, og teknologer fortsetter å forbedre den. Debatten vil intensiveres om den beste regulatoriske tilnærmingen – og om argumenter om «eksistensiell trussel» er en bløff som kun er til fordel for dem som sitter med makten i dag.

Uventet bruk og misbruk vil fortsette å dukke opp. Bekymringer florerer om KIs effekt på jobber og potensial for innblanding i valg. Hva er egentlig den største effekten av KI? Raskere koding.

10 Forene verden?

Kanskje vil ideologiske forskjeller bli lagt til side når verden lar seg rive med av Paris-OL eller av astronauter som (kanskje) går rundt Månen.

Men det er dessverre like sannsynlig at de som håper på små, magiske øyeblikk av global enhet, vil bli skuffet.

Publisert i The Economist «The World Ahead 2024», november 2023.