Historisk sus

50 meter fra Frankrike, og 50 meter fra Spania, ligger et lite, ellipseformet stykke land. Fasanøya kan virke ubetydelig rent fysisk, men er slett ikke uten historisk sus.

Pyreneertraktaten, fredsavtalen som fikk slutt på den fransk-spanske krigen (1635–1659), ble signert her. Den ubebodde elveøya ble da verdens første kondominat, det vil si at området er styrt av flere stater i fellesskap.

Kondominatstatusen innebar delt styre mellom to mektige europeiske land, og siden da har ordningen bestått.

Spania har kontrollen fra 1. februar til 31. juli hvert år, mens Frankrike overtar suvereniteten 1. august og styrer til og med 31. januar påfølgende år.

Fasanfritt

Til tross for navnet finnes det ingen fasaner på øya. Etter et besøk i 1843 skal den franske forfatteren Victor Hugo spydig ha bemerket:

«På det meste var det en ku og tre ender, sannsynligvis leid inn for å spille rollen som fasaner for besøkende».

For fasanene, de har angivelig kommet inn i bildet på grunn av språkkrøll. I romertiden var øya kjent som Pausoa, som er baskisk for passasje. Franskmennene oversatte det til paysans (bønder), men det var ordet faisans (fasaner) som festet seg.

Den 200 meter lange øya har ikke bare et litt begrenset dyreliv, bestående av stokkender og noen trekkfugler. I århundrenes løp har den også mistet nesten halvparten av størrelsen sin, men hverken Spania eller Frankrike prioriterer å beskytte øya fra smeltevannet som kommer rennende fra Pyreneene ned i elven.

Separatist-trussel

Kommandørkapteinene i henholdsvis den spanske byen San Sebastián og den franske byen Bayonne fungerer som guvernører for øya.

Ettersom de i praksis har nok av andre oppgaver, er det ordførerne i byene Irun og Hendaye som driver oppsyn. Tidevannet sørger for at Fasanøya innimellom kan nås til fots fra Spania, og eventuelle illegale teltturister må da bortvises. Gresset på øya klippes en gang i året.

En sjelden gang arrangeres åpen dag, men blant de interesserte er det stort sett bare et knippe eldre mennesker som kjenner til historien.

Vannkvalitet og fiskerettigheter diskuteres flere ganger i året, og for noen år siden klaget spanske fiskere på franske kanoturister. Ellers er det lite dramatikk ved Bidasoa-elven – men et lite tilløp var det riktignok i 1974. Da forsøkte den væpnede baskiske separatistgruppen Eta å ta seg til øya, men ble stoppet av spansk politi.

Ifølge avisen El País førte operasjonen til at én politimann og ett Eta-medlem mistet livet.

Flytende grenser

Utenom Fasanøya er det noen få andre europeiske kondominater. Fyrstedømmet Andorra øst i Pyreneene, Europas sjette minste land, har tradisjonelt vært delt mellom Frankrike og Spania. Men siden den landlåste mikrostaten er selvstendig, strides de lærde om hvorvidt den kan kalles et kondominat.

Ikke alle ønsker å ha en slik ordning heller. I november 2002 stemte nærmere 99 prosent av befolkningen på Gibraltar, som har vært underlagt Storbritannia siden Utrecht-traktaten i 1713, mot at suvereniteten skulle deles med Spania. Mindre følelsesladd er det i Bodensjøen, som ligger på grensen mellom Tyskland, Østerrike og Sveits.

At grensene i det digre ferskvannstriangelet ikke er nøyaktig nedfelt, ser i alle fall ikke ut til å ødelegge naboskapet.