Kodeknekking. Når en SV-er angriper en Ap-strateg for å være nedlatende overfor Frp, er det verdt å lytte.

Det var et skår i gleden for valgvinner Arbeiderpartiet. Nesten 600 000 nordmenn hadde stemt på det uansvarlige og uinformerte Fremskrittspartiet ved valget i 2005. En gåte, en kode som må knekkes, sa daværende partisekretær Martin Kolberg (Ap). Men etter Frps begredelige valg i fjor var kodeknekkingens tid forbi.

«Frp har langt på vei knekt seg selv», sa Kolberg til Klassekampen: «Jeg ser i dag ikke noen vei opp igjen for dem. Hva skal de si? Hva skal de kritisere?»

Venstresiden nedlatende. I boken «Høyrepopulismens hemmeligheter», som kom ut i mars, tar Ketil Raknes et oppgjør med venstresidens syn på Frp. Raknes er rådgiver for SV på Stortinget og en av nestleder Bård Vegar Solhjells nærmeste medarbeidere. Han mener Frp, som andre høyrepopulistiske partier som har ligget nede i perioder, vil reise seg igjen – og få økt makt.

«At det skal finnes en egen Frp-kode er veldig nedlatende. Det innebærer at Frps velgere er så irrasjonelle og fordomsfulle at de må forstås på en helt særegen måte», sier Raknes og fortsetter:

«Mange i både SV og Ap har sett på Frp-ere som moralsk underlegne. Vi har møtt utfordringen fra Frp med nedsettende karakteristikker heller enn å konfrontere politikken på en overbevisende måte», sier Raknes. Han nevner innvandring som det fremste eksemplet på at Frp inntil nylig ble møtt med moralsk forargelse fremfor at venstresiden interesserte seg for de reelle utfordringene som økt innvandring fører til. Raknes mener de høyrepopulistiske partienes suksess må sees som et uttrykk for holdninger og en uro som må tas på alvor.

«Mange i både SV og Ap har sett på Frp-ere som moralsk underlegne. Vi har møtt utfordringen fra Frp med nedsettende karakteristikker heller enn å konfrontere politikken på en overbevisende måte.» Ketil Raknes, rådgiver for SV på Stortinget

«Frp appellerer til noe i oss alle», sier SV-eren. Han mener den appellen er like sterk som før.

«Det gjelder innvandringsskepsisen, skatteprotest, autoritære holdninger i spørsmål om straff for kriminelle og den misnøyen med eliten som alle de høyrepopulistiske partiene har felles», sier Raknes. I sin nye bok analyserer han høyrepopulistiske partier som Dansk Folkeparti, Sverigedemokratene, Frihetspartiet i Nederland og vårt eget Frp.

Vil komme tilbake. Anders Ravik Jupskås, som skriver doktorgrad om høyrepopulistiske partier i Skandinavia, støtter Raknes' forklaringer på høyrepopulistenes fremgang. Han legger til at fravær av skillelinjer i den økonomiske politikken også er en viktig del av forklaringen i mange land.

«Både i Østerrike, Finland og Nederland har de store partiene nærmest avpolitisert den økonomiske politikken. Det har åpnet rom for å gjøre religion og andre identitetsspørsmål til et hovedtema», sier Jupskås som er stipendiat i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

«Både i Østerrike, Finland og Nederland har de store partiene nærmest avpolitisert den økonomiske politikken. Det har åpnet rom for å gjøre religion og andre identitetsspørsmål til et hovedtema.» Anders Ravik Jupskås, stipendiat i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Både Jupskås og Raknes er sikre på at Frp henter seg inn igjen etter de mange skandalene som har herjet partiet.

«Frp kommer tilbake. De holdingsstrømmene partiet baserer seg på, er ikke svekket», sier Raknes.

Jupskås nevner det skandaleombruste Nasjonal Front i Frankrike som et eksempel på at høyrepopulistiske partier lett blir avskrevet – for så å komme sterkt tilbake. Det franske høyrepartiet ble først avskrevet etter internt bråk midt på 1990-tallet og igjen før Marine Le Pen tok over som leder i fjor. Nå har partiet en oppslutning på meningsmålingene på nær 20 prosent.

Stor forskjell. Selv om det er stor variasjon mellom de høyrepopulistiske partiene i Europa, mener stipendiaten at det moderate Frp hører hjemme i samme selskap som Jimmie Åkessons Sverigedemokratene og Le Pens Nasjonal Front.

«Det er stor forskjell på de partiene som har en brun fortid, og partier som Frihetspartiet i Nederland og Frp. De representerer likevel alle et alternativ i sine land som er innvandringskritiske og som mobiliserer på politisk misnøye.»

Frp ønsker selv ikke å bli kalt høyrepopulistisk eller å bli sammenlignet med en rekke av disse partiene.

«Frp tar avstand fra partiene vi blir forsøkt sammenlignet med. Vi føler langt større slektskap til Danske Venstre enn Dansk Folkeparti, som eksempel», sier Siv Jensen, Frps leder. Hun mener Raknes i stedet for å stemple Frp som høyrepopulister, burde interessert seg for å løse de problemene velgerne er opptatt av.

I sin beryktede Frp-analyse konkluderer Martin Kolberg med at Frp i alle fall vil straffes hardt av velgerne dersom partiet havner i regjering.

«Når det trollet kommer frem i solen, vil det være med på å få dem godt under 10 prosent», sa Kolberg i fjor høst.

Men erfaringene fra andre europeiske land gir Kolberg liten grunn til å være skråsikker. Ifølge Raknes er det en klar tendens i Europa at høyrepopulistene slippes inn i maktens korridorer av sentrum-høyre-partiene. Her føyer tilnærmingene på borgerlig side i Norge seg inn i et europeisk mønster. Og i land som Nederland, Sveits, Danmark og Italia har høyrepopulistene vunnet innflytelse – og likevel beholdt stor oppslutning.

«At høyrepopulistene får komme inn fra kulden, er ikke noe garanti for at de hverken modererer seg eller mister oppslutning», sier Raknes. Han tviler på at trollet sprekker i solen. «Jeg tror Frp kan vise seg å være mer motstandsdyktige mot maktslitasje enn mange tror.»

Flytter tyngdepunkt til høyre. SV-rådgiveren advarer venstresiden mot at fremveksten av høyrepopulister i allianse med sentrum-høyre-partiene er i ferd med å flytte tyngdepunktet i politikken varig mot høyre. Siden midten av 1980-tallet har høyrepopulistiske partier i Vest-Europa seksdoblet sin oppslutning. Raknes dokumenterer hvordan høyrepopulistene tar velgere fra arbeiderklassen som tidligere stemte sosialistisk eller sosialdemokratisk.

Hva kan venstresiden i Norge lære av andre land for å vinne disse velgerne tilbake?

«Svenskenes håndtering av Sverigedemokratene er et skrekkens eksempel. Partiet er blitt stemplet som rasister av en samlet svensk samfunnselite, men 60 prosent av svenskene mener de har den beste innvandringspolitikken», sier Raknes.

Ved valget i desember i fjor ble Jimmie Åkessons parti Sveriges fjerde største med 5,9 prosents oppslutning.

Hvis moralisering ikke duger, hva bør venstresiden så gjøre?

«Vi må gi Frps politikk en intellektuelt redelig behandling. For Frp vil bare miste oppslutning dersom de mister troverdighet på sine viktigste saker, som innvandring, eldreomsorg og skatter og avgifter.»

Publisert første gang i Aftenposten 19. mars 2012.