Vannmanko
Flere steder i verden forsøker man å kompensere for ferskvannsmangel med å bygge avsaltingsanlegg, som gjør havvann til drikkevann. Israel og De forente arabiske emirater er blant statene som baserer seg på slik teknologi. I tillegg har mange kystbyer i Midtøsten, Australia, langs Middelhavet og i det sørvestlige USA bygget egne anlegg. Bare i California finnes det over 20 av dem.
| Sagt om avsalting |
«Vi kaller det dødens teppe fordi det faller ned til bunnen og dreper alt liv der.»Susan Jordan i California Coastal Protection Network er kritisk til den hyperkonsentrerte saltlaken som blir igjen etter avsalting, og som pumpes rett ut i sjøen. Det finnes teknikker for å spre laken over større områder, slik at den blir uttynnet.
«Det er et akutt behov for å gjøre avsaltingsteknologiene rimeligere og spre dem til lavinntektsland. Samtidig må vi løse de store potensielt alvorlige skadevirkningene ved avsalting.»Vladimir Smakhtin, leder for FN-universitetets institutt for vann, miljø og helse
|
Løsningen kan fortone seg som et naturlig valg og en attraktiv teknologi, siden havvann er en nesten utømmelig ressurs, men det finnes noen motargumenter. På forskningsnettstedet The Conversation peker seniorforsker Gregory Pierce ut noen av dem – og foreslår bedre alternativer. Pierce er leder for miljøforskningsinstituttet Luskin Center for Innovation ved University of California.
Kostnader
Miljøpåvirkningen er noe av det mest problematiske med avsaltingsanlegg. Filtrene som beskytter inntaksventilene på anleggene, skader og tar livet av fisk som kommer for nær, mens mindre organismer som bakterier og plankton risikerer å bli sugd opp i rensesystemet. Avfallsprodukter fra prosessen, som lake og avløpsvann med ekstremt høyt saltnivå, kan drepe arter i de tilstøtende vann-områdene. I tillegg krever avsalting store mengder energi, noe som setter sine egne miljømessige avtrykk.
Av samme grunn koster avsaltingsanlegg mye også rent økonomisk. Pierce har regnet seg frem til at avsalting, selv om nye anlegg er mye mer energieffektive, i flere tiår vil forbli dyrere enn gjennomførbare alternativer.
«Kostnadsgjennombrudd på større, markedsklar teknologi på nær til mellomlang sikt er usannsynlig. Og avsaltingskostnadene kan øke på grunn av høyere energipriser, som i utgangspunktet utgjør opptil halvparten av kostnadene ved å fjerne salt fra vann. Dessuten undervurderer kapitalkostnadsprognoser for avsaltingsanlegg ofte disse anleggenes reelle pris», skriver Pierce. Den endelige prislappen på havavsaltingsanlegget i Carlsbad i California ble for eksempel fire ganger dyrere enn det opprinnelige anslaget.
Filtrert og dyrt Vannet som fylles i plastkoppen, er omdannet fra sjøvannet utenfor Carlsbad avsaltingsanlegg i California. Salt og urenheter fjernes i en prosess som skader liv i havet, produserer forurensende saltlake og avløpsvann og bruker store mengder energi. Avsalting har pågått i energirike, ferskvannsfattige deler av verden i flere tiår. Rundt halvparten av verdens produksjon finner sted i Midtøsten og Nord-Afrika. En FN-støttet studie fra 2018 viser at det produseres rundt 100 milliarder liter avsaltet ferskvann hver dag – nok til å dekke behovet i en by som New York – 25 ganger. Foto: Gregory Bull/Ap/NTB
Alternativer
Men det finnes altså andre løsninger, og et viktig poeng ifølge ekspertene er at disse bør brukes sammen for å få best effekt.
Det første tiltaket er selvfølgelig å spare på det ferskvannet som finnes. Erfaring viser at potensialet for å redusere vannforbruket i urbane strøk, skal være 30–50 prosent.
Teknologiutviklingen innen resirkulering eller gjenbruk av renset avløpsvann har allerede gjort slike investeringer til et fungerende alternativ i mange tørre strøk. I noen regioner, som for eksempel Los Angeles i California og deler av Australia, kan oppsamlingskapasiteten for regnvann dobles eller firedobles – og det til kun en tredjedel eller halvparten av enhetskostnadene for avsaltet vann.
Selv det å resirkulere forurensede lokale grunnvannskilder eller kjøpe avrenningsvann fra nærliggende landbruksområder er en bedre strategi enn havavsalting, ifølge vannforskningsmiljøet ved UCLA.