Arroganse belønnes

I boken med den for mange provoserende tittelen «Why do so many incompetent men become leaders? (and how to fix it)» undersøker den argentinsk-amerikanske organisasjonspsykologen Tomas Chamorro-Premuzic (under) hvorfor det tilsynelatende er så lett for inkompetente menn å bli ledere.

Dette vekker større nysgjerrighet enn hvorfor det er krevende for kompetente mennesker, og da spesielt kvinner, å avansere til ledende posisjoner, noe som ofte belyses.

– Når kompetente kvinner og menn ikke passer inn i stereotypier – blir de glatt oversett. Det har gitt oss et system som belønner arroganse, heller enn ydmykhet, og det å være høylytt fremfor kunnskaper, hevder Chamorro-Premuzic.  

Professoren i Business Psychology ved University College London og Columbia University, er medgründer av rådgivingsselskaper for talentutvikling, forfatter av ti bøker, hyppig benyttet som ekspert på blant annet BBC, CNN og Sky og ofte sitert i medier som Harvard Business Review og The Guardian.

Chamorro-Premuzic vokste opp i Argentinas hovedstad Buenos Aires i bydelen med kallenavnet «Villa Freud», som ut fra innbyggertallet har den høyeste konsentrasjonen av psykoanalytikere i verden. Til og med familiens hund var i terapi, skriver psykologen. Han utviklet sin karriere i London, men er bosatt i Brooklyn i New York.

– Konsekvenser av dårlig ledelse er grunn número uno til at folk skifter jobb, sier Chamorro-Premuzic.

– I USA sier 65 prosent i en stor undersøkelse at de vil foretrekke ny sjef fremfor høyere lønn. 

Hva med Norge?

– Mistrivsel er et problem, bekrefter Øyvind Lund Martinsen, leder ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI.

– En tredjedel av arbeidsstokken oppgir at de er misfornøyde med sin nærmeste leder, og én femtedel føler at de ikke har noen leder i hele tatt, ifølge tall fra 2013. 

Omregnet til prosent er det mer enn halvparten av de sysselsatte i Norge.

Lund Martinsen mener boken til Chamorro-Premuzic er en nyttig tankevekker med tanke på hvordan dårlig ledelse fører til at mange organisasjoner mister lønnsomhet og får medarbeidere som mistrives.

Ujevnt på toppen

CORE – Senter for likestillingsforskning ved Institutt for samfunnsforskning har med CORE Topplederbarometer 2022 studert de 200 største bedriftene i norsk næringsliv og ser på kjønnsbalansen i toppledergrupper. Blant disse har 33 selskaper utelukkende menn i styret, 23 selskaper har kun menn i toppledergruppen, og seks selskaper har bare menn både i styret og toppledergruppen.

Andelen kvinnelige administrerende direktører er 15,5 prosent. Kvinneandelen har økt mest i støtteposisjoner og mellomposisjoner. Men i operative karrierer med resultatansvar utgjør menn 81 prosent, noe som nødvendigvis betyr at bare 19 prosent kvinner er i operative posisjoner med resultatansvar. Blant styreledere er det kun 13 prosent kvinner.

Et mønster til hinder for kvinner

Tallene avdekker et underkommunisert problem. Nye toppstillinger som administrerende direktør (CEO) hentes gjerne fra operative stillinger, der det altså er et stort flertall av menn. Mønsteret reproduserer seg automatisk, dersom man ikke aktivt rekrutterer flere kvinner direkte til topplederstillinger.

Forskeren bak studiet, PhD i sosiologi Sigtona Halrynjo ved CORE – Senter for likestillingsforskning, svarer:

– Det er en sentral problemstilling som jeg håper vi får undersøke videre. De faktiske mønstrene er ganske stabile, og sannsynligheten for at det forblir flest menn på toppen, er stor. Dette har betydning når det skal rekrutteres til toppsjefjobber – og indirekte betydning når man rekrutterer til styrelederverv, ettersom styreledere oftest allerede har erfaring med å være administrere direktør.

Tomas Chamorro-Premuzic sier de tre mest populære forklaringene for kvinners underrepresentasjon i ledelse er:

A) De har ikke de riktige kvalifikasjonene.

B) Kvinner er ikke interessert.

C) De er både interessert og kapable, men kan ikke knuse glasstaket, den usynlige karrierebarrieren, basert på stereotypiske fordommer som hindrer kvinner i å komme til topps i maktstrukturene

– Konservative og sjåvinister holder seg til første forklaring (A), liberale og feminister holder seg til den siste (C), mens de imellom holder seg til den andre (B). Men hva om disse forklaringene går glipp av det store bildet?

Selvtillit forveksles med kompetanse

Forklaringsmodellen som Chamorro-Premuzic legger til grunn for at menn velges, er at folk forveksler selvtillit med kompetanse, og at vi blir lurt til å tro at menn er bedre ledere enn kvinner.

– Inkompetente ledere finnes over alt, og vi kan ikke benekte at de fleste er menn. Det er på grunn av confidence (selvtillit), men ikke på grunn av competence (kompetanse) at disse får jobben, hevder psykologen.

– Den eneste fordelen menn har sammenlignet med kvinner, er det som manifesterer seg som hybris – ofte maskert som karisma eller sjarm. Dette er ansett som godt potensial for ledelse, men Chamorro-Premuzic advarer:

– Vår kjærlighet til mennesker med høy selvtillit leder oss ofte til å dra feil konklusjoner, og slik går organisasjonen glipp av ledertalenter blant folk som ikke gjør så mye ut av seg.

– Kvinner er ofte bedre kvalifiserte enn menn når de endelig får de høye stillingene, fordi de har møtt på og har vært gjennom mange hindringer for å komme dit. De er av samme grunn i snitt noen år eldre enn menn når de når toppen, forklarer han.

– Faren ved overdreven selvtillit er at de som besitter den, ofte bedømmer seg selv høyere enn det som er tilfellet. Sammen med narsissistiske egenskaper, som kan ha bidratt til at personen blir utvalgt, kan det utvikle seg til destruktive karaktertrekk og gi store negative konsekvenser når personen kommer i rollen som leder, sier Chamorro-Premuzic.

– At lederen ikke er så god som han eller hun tror selv, er ikke til noen fordel for andre.

Lund Martinsen ved Handelshøyskolen BI utdyper:

– Erfaringsmessig velges rett som det er en dominant høy-og-mørk-ledelse heller enn dyktige fagfolk. Dette er ikke en praksis anbefalt i lærebøkene våre, så for oss forskere skaper dette undring, sier han.

Kvinner scorer bedre

Mange kvinner scorer høyere enn menn på områder som sosial intelligens, selvinnsikt, fleksibilitet og kreative løsninger, ydmykhet, vennlighet og opp-læring av andre, ifølge Chamorro-Premuzic.

Eksempelvis er selvinnsikt er en mer kompleks egenskap enn det de fleste tror.

– I en livssituasjon eller et event belønnes ikke folk for å være spontane, uten filter eller usjenerte, men heller for å ha riktig repertoar av oppførsel – ved å ta imot inntrykk og tilpasse seg sosiale normer. Det er underlig at ledere konstant blir fortalt at 'bare vær deg selv' og 'slutt å tenke på hva andre synes', når de viktigste ingrediensene for en effektiv leder er det stikk motsatte, som å kontrollere emosjonelle utbrudd, bry seg mer om andre enn seg selv, gjøre et forsøk på å forstå andres perspektiv og å være bevisst eget rykte og eventuelt å forbedre det.

– Det er kanskje unødvendig å si, men ingen vil stole på en falsk leder. Det som er viktig innen ledelse, er ikke om folk er ‘tro’ mot seg selv, men om de er gode for andre. De store problemene vi har i verden i dag, er der på grunn av dårlig ledelse, mener professor Chamorro-Premuzic.

Dette er organisasjonspsykologens innfallsvinkel til å finne de beste lederne:

– Dersom man jakter på intellektuell kapital og riktig kompetanse, er kjønn, alder og etnisk bakgrunn irrelevant.