Klistremerkefeber

Klistremerkefeber

Fotball-VM vil også i år føre til en kraftig oppblomstring av en smittsom sykdom:

Fra utgave: 11 / november 2022

Barnesykdom med fare for tilbakefall

Klistremerkefeber er klassifisert som en barnesykdom, men mange som går gjennom et forløp i barndommen, opplever at sykdommen kommer tilbake i voksen alder. Vanlige symptomer er hyppige kioskbesøk og vrangforestillinger om sjeldne klistremerker.

Vedvarende klistremerkefeber kan føre til tilstanden «Paninimani» – etter det italienske forlaget Panini som i over 50 år har produsert offisielle VM-klistremerker. Det er blitt rapportert om lærere som stjeler merker fra elever, samt om en mann som ringer Narvesen-filialer i hele Norge og stiller det samme spørsmålet til dem alle:

Har dere Panini?

 

Er noen merker sjeldne?

Hva gjelder vrangforestillingene, så oppstår disse fordi enkelte klistremerker antas å være sjeldne. Man har lenge spurt seg om det egentlig er slik at noen merker er sjeldnere enn andre.

To matematikere ved Universitetet i Genève gjorde i 2010 et vitenskapelig forsøk for å undersøke dette nærmere. I en forskningsartikkel med tittelen «Paninimania» gjorde de et forsøk med 6000 klistremerker. Albumet for VM 2010 skulle fylles med totalt 660 merker. For å kunne bekrefte at det produseres like mange eksemplarer av alle, måtte de ende opp med ni eksemplarer av hvert merke.

Det tallet viste seg å stemme. Ergo finnes det visstnok ingen sjeldne klistremerker. De regnet seg også frem til at en gruppe med ti samlere som bytter med hverandre, statistisk sett ville trenge å kjøpe noe rundt 1450 pakker seg imellom for at alle skulle kunne komplettere et album.

 

Paninimani En arbeider ved samlebåndet i en fabrikk utenfor Sao Paulo i Brasil holder orden på de offisielle klistremerkene som ble produsert til fotball-VM i Brasil i 2014, til samleres og forhandleres glede. Motsatt side: Et utvalg klistremerker fra tidligere VM. Foto: Paulo Whitaker, Reuters/NTB

 

Drømmen om det fullkomne

Ekspertene er uenige i hvordan barn og voksne smittes av klistremerkefeber. Psykoanalysens far, Sigmund Freud, sporet samlebehovet til pottetreningen i barndommen.

Ifølge Freud kan det å ikke ha kontroll over avføringen, og det å se den forsvinne ned i toalettet, gi barn en følelse av å miste en del av seg selv. Samleren forsøker altså, ifølge Freud, å ta tilbake kontrollen over det hen har mistet.

Carl Jung hadde heldigvis en annen innfallsvinkel på hva som driver en samler. Den analytiske psykologiens grunnlegger mente at trangen til å samle på ting stammer fra den tiden vi mennesker levde i jeger- og sankersamfunn. Dersom vi skal tro Jung, så ligger instinktene fra et par millioner år med jakt og sanking fortsatt kodet i oss.

Den norske sosialantropologen Arne Martin Klausen studerte i sin tid den svært smittsomme pinsfeberen som blomstret opp før OL på Lille-hammer i 1994. Klausen pekte på at samleren muligens får tilfredsstilt sitt behov for orden og systematikk i en ellers kaotisk verden.

«Drømmen om det fullkomne og komplette fremheves av psykologer som et allment, menneskelig behov, og gjennom samlervirksomhet kan dette oppnås lettere enn på felter som dreier seg om det virkelige liv», skrev professoren.

 

Gale samlere

Klistremerkefeber kan også få folk til å gjøre rare ting, og sågar begå kriminelle handlinger. En kjent klistremerkebutikk på Malta, Anastasi Panini Outlet, kunne for noen år siden melde om at en far og sønn hadde vært innom og stjålet merker de manglet. Og i forkant av VM i Brasil 2014 brakte den colombianske avisen El Espectador en historie om hvordan en lærer konfiskerte klistremerkene til en 13 år gammel elev, før han deretter limte dem inn i sitt eget album.

For noen år siden kunne BBC fortelle om Adam Carroll-Smith som var sikker på at han i sin barndom hadde klart å samle et fullt Premier League-album for sesongen 1995/96. Sjokket ble stort for Adam da han innså at han faktisk manglet seks merker.

I stedet for å kjøpe dem på eBay, valgte han å oppsøke de aktuelle spillerne personlig, ta en selfie med dem og lime disse fotografiene inn på de tomme feltene i albumet.

Da bildene var på plass og albumet komplett, kastet Adam hele blekka i elven som en symbolsk handling på at han nå var ferdig med klistremerkefeberen. Deretter skrev han boken «Six Stickers – A Journey to Complete an Old Sticker Album».

Den norske Panini-mannen ønsker derimot ikke å stå frem med sitt ekte navn. Dette er en anonym kar som i over ti år har ringt rundt til Narvesen-kiosker, over hele landet, under diverse alias og med tilgjort dialekt. Hvorfor? Han sørger for at de tar inn nok klistremerker så det er flust av dem på markedet. Samtalene kan du høre opptak av på hans Facebook-side.

 

Klistremerkealbum Et komplett album fra VM i Mexico i 1970 er nå verdt 50 000 kroner.

  

Dersom du er blitt smittet av klistremerkefeber, er det ingen grunn til å oppsøke lege. Gjennomgått sykdom viser seg faktisk å kunne gi økonomisk gevinst i fremtiden.

Skulle du være i besittelse av et komplett Panini-album fra VM i Mexico i 1970, det aller første som ble produsert, kan du nå selge det på eBay for 50 000 kroner.