Global pandemi
Hvert 30. sekund dør en person av hepatitt-relatert sykdom, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Verdens hepatittdag er en av de syv offisielle helsedagene internasjonalt og skal bidra til at flere blir bevisste på hvordan leverbetennelse smitter og oppfører seg. Mange millioner mennesker lever allerede med sykdommen uten å vite det.
| Fakta |
Hepatitt> Betennelse i leveren som kan ha varierende årsak og svært ulikt klinisk sykdomsbilde (fra forløp uten symptomer til dødelig utgang). Kronisk infeksjon gir økt risiko for skrumplever og leverkreft. > Hepatitt A-virus (HAV) skilles ut i avføring og smitter fekal-oralt, vanligvis via inntak av kontaminert mat eller vann, eller mat som er håndtert av en smittet person. > Hepatitt B-virus (HBV) finnes i kroppsvæsken hos bærere. Smitte skjer først og fremst gjennom sex, blodoverføring og deling av urene nåler. > Hepatitt C-virus (HCV) er det hyppigst rapporterte hepatittviruset i Norge. Det smitter hovedsakelig gjennom blod/nåler og sjeldnere seksuelt. > I april og mai ble det i USA og Europa meldt om flere tilfeller av akutt hepatitt, eller alvorlig leverbetennelse, blant barn under ti år. Dette forekommer vanligvis sjelden. Det er i samme periode påvist fire tilfeller i Norge. Sykdommen kan gi gulsott, diaré og magesmerter. Årsaken er foreløpig usikker. Hos noen av barna har man påvist koronavirus eller adenovirus, mens hepatittvirus A-E ikke er påvist. FHI følger situasjonen nøye.
|
28. juli er valgt fordi det er fødselsdagen til den amerikanske legen Baruch («Barry») Blumberg (1925-2011), som vant nobelprisen i medisin i 1976 for sin oppdagelse av hepatitt B-viruset.
Blumberg var en slags medisinsk antropolog som reiste verden rundt for å forske på arvelige genetiske egenskaper i blod. Han rettet oppmerksomheten mot mennesker med blødersykdom, fordi han tenkte at disse måtte ha antistoffer i blodet som en reaksjon på fremmede blodserumproteiner fra donorer.
Da han i 1967 matchet antistoffer hos blødere med ulike antigener, oppdaget han tilfeldigvis en sammenheng mellom «Australia-antigenet» og hepatitt B-infeksjon.
To år senere hadde han og mikrobiolog Irving Millman utviklet en vaksine. Selv med denne viktige oppdagelsen er hepatitt B en av de store globale pandemiene med mer enn 600 000 relaterte dødsfall hvert år.
Stigma
Hepatitt C, derimot, finnes det foreløpig ingen vaksine mot. De fleste med denne virusinfeksjonen utvikler en kronisk betennelse, som er forbundet med mye stigma på grunn av utbredelsen i rusmiljøer. Siden 2014 er det blitt produsert antivirale piller som er både svært effektive og bivirkningsfrie – men rådyre.
I 2018 lanserte Helsedepartementet en revidert strategiplan mot hepatitter. Målet var en reduksjon av hepatitt C i Norge på 90 prosent innen 2023, samt at ingen lenger skal dø eller bli alvorlig syke.
Blant annet ble behandlingen gjort tilgjengelig for alle, uavhengig av genotype og grad av leversvikt. En pille om dagen i 8–12 uker vil gjøre de aller fleste friske.
Men første bøyg er likevel denne: Det må oppleves verdig å komme og teste seg.