De to store

Innen science fiction-sjangeren er det to film- og serieuniverser som rager et par stjernehimler over alle andre. Vi snakker selvfølgelig om «Star Trek» og «Star Wars». Begge har flere tiår bak seg, fylt med en jevn strøm av enkeltfilmer, TV-serier og spin-offs. Begge er også omgitt av dedikerte fans, spredt over flere generasjoner.

Nylig ble ytterligere kapitler til i hver av disse føljetongene lagt til: «Star Trek: Strange New Worlds» på Paramount+, og «Obi-Wan Kenobi» på Disney+ fra 25. mai.

Begge seriene søker seg, på hvert sitt vis, tilbake til opprinnelsen for sine respektive sagakomplekser.

Fra Starfleets loggbøker

«Star Trek: Strange New Worlds» (Regi: diverse) gjør det ved å legge handlingen til 2250-tallet, et drøyt tiår før tiden den aller første TV-serien (lansert i 1966) utspilte seg i. Dette er altså en forløper-serie, fra epoken da kapteinen på det ikoniske romfartøyet USS «Enterprise» het Christopher Pike (Anson Mount).

I likhet med sin berømte etterfølger, kaptein James T. Kirk (William Shatner), går oppdraget hans ut på å utforske galaksen og stifte fredelige første kontakter med ukjente raser på vegne av den interplanetariske Føderasjonen, hvor Jorden kun er en av medlemssivilisasjonene.

Undercover på Tatooine

Rent politisk er også Star Wars-universet organisert i interplanetariske systemer, men preget av langt større ustabilitet. Her veksler det mellom å være en republikk eller et keiserstyre som har makten.

Miniserien «Obi-Wan Kenobi» (Regi: Deborah Chow) utspiller seg kronologisk noen få år før handlingen i filmseriens opprinnelige trilogi (lansert 1977–83), og kort tid etter at det intergalaktiske Imperiet ble etablert.

Tittelrollen (spilt av Ewan McGregor) er en av de få jediridderne som overlevde keiserdømmets utrenskninger, hvor Obi-Wans egen lærling, Anakin Skywalker (Hayden Christensen), byttet side. Oppgjøret forvandlet samtidig Anakin til Darth Vader, keiserens høyre hånd.

Kenobi har søkt tilflukt på ørkenplaneten Tatooine, hvor han forsøker å leve mest mulig inkognito. Samtidig våker han over gutten Luke Skywalker, Anakins sønn, som vokser opp hos sin onkel og tante.

Likheter og kontraster

Disse to handlingsrissene avslører et par klare konseptuelle likheter mellom de to serieuniversene, men antyder også at det finnes noen tydelige forskjeller. Det siste har vært tindrende klart for fansen i mange tiår.

Det kan komplisere bildet at «Star Trek» har gjennomgått et hamskifte det siste tiåret. Kritiske røster mener at de tre «omstart»-filmene som er lansert siden 2009, samt flere av de nyeste TV-seriene, har utvannet og forsimplet egenarten til serien. På sett og vis er «Star Trek» blitt mer likt «Star Wars», for eksempel ved at det gis mer plass til fysisk konflikt enn tidligere.

Det gjenstår å se om «Star Trek: Strange New Worlds» blir et steg videre på denne ferden, eller om kontrastene til Skywalker-sagaen vil komme tydeligere frem igjen.

Seks momenter går igjen i slike sammenligninger.

1. «Star Trek» er futuristisk, mens «Star Wars» er fri fantasi.

Handlingen i «Star Trek» finner sted i en fremtidsversjon av vår egen verden. Den byr på avansert teknologi og fremmede raser, som vulcan og klingon.

Begge deler kan fortone seg som fantastiske innslag, men et av grunntrekkene ved «Star Trek» er seriens forsøk på å se for seg en plausibel fremtidig virkelighet – en futuristisk visjon. Blant annet har man etterstrebet å ha et visst teoretisk grunnlag for teknologien som skildres. (Inspirasjonen har for øvrig også gått i motsatt retning, fra fiksjon til ingen-iørmiljøene. Et av de mest brukte redskapene i «Star Trek», trikorderen, skal ha gitt utviklerne av Google Earth noen gode ideer.)

«Star Wars» slår derimot helt eksplisitt fast at handlingen utspiller seg i «en fjern galakse for lenge siden». Dette er i langt større grad et fantasy-basert konsept, med riddere og prinsesser, som ikke føler seg like forpliktet til å flagge med noen form for vitenskapelig ballast. Her dukker sågar magiske innslag opp, noe vi skal komme tilbake til.

2. Motivasjon og målsetting er vidt forskjellig.

Der «Star Trek» handler om å gjøre oppdagelser, løse mysterier og utvide kunnskapshorisonten, kretser det meste i «Star Wars» rundt maktkamp og konflikt.

Starfleets romskip oppsøker ukjente eller fjerne hjørner av kosmos, slik at de hvite flekkene i vår samlede viten kan fylles ut. Dette er riktignok ingen risikofri aktivitet, og Føderasjonen har noen arge fiender. Derfor er heller ikke «Star Trek» fritt for konfrontasjoner og skarpe skuddvekslinger. Utgangspunktet er likevel utpreget fredsælt, og diplomatiet får alltid en sjanse. Dessuten skalerer gjerne offiserskorpset nivået på voldsbruken, slik at den ikke overdrives.

I «Star Wars»-universet er tapstallene betraktelig høyere. Her handler det om å vinne en nådeløs krig hvor egentlige kompromisser er umulig å se for seg, og fienden kan dukke opp nær sagt hvor
som helst.

Den overgripende fortellingen kretser tross alt rundt en syklus av borgerkriger, utkjempet over flere generasjoner. De etiske problemstillingene og den personlige psykologiske utviklingen til karakterene sees alltid i lys av denne konfliktsituasjonen.

3. «Star Trek» står for sekulær rasjonalitet, mens «Star Wars» kretser rundt religion og mystisisme.

Som nevnt lener «Star Trek» seg helst mot plausibel fremtidsteknologi. Serien er mer generelt opptatt av hvordan ting fungerer eller hvordan fenomener kan forklares. Hvis mannskapet stifter bekjentskap med fremmede trossystemer, inntar de som regel en antro-pologisk holdning basert på en rasjonell analyse. Starfleet viser høflig respekt for religiøse tradisjoner, men lar dem ikke spille den dominerende eller avgjørende rollen.

I «Star Wars» er religion gitt en svært sentral plass i dramaet. Mye tid vies den mystiske «Kraften», som utvalgte individer kan kanalisere og ta kontroll over. Den gjør dem i stand til å utføre beint frem overnaturlige bragder. Religionen er dessuten en drivende faktor i de intergalaktiske krigene, siden to rivaliserende sekter av krigermunker – jediene og sithene – kjemper på hver sin side i konflikten. Begge behersker «Kraften», men dyrker ulike aspekter av den. Skillet er omtrent som mellom hvit og svart magi.

I «Star Wars» finner vi et underliggende budskap om at man bør ta religion på alvor, noe som understrekes ved at skepsisen helst kommer fra representanter for det onde Imperiet. Noen av keiserens offiserer avskriver «Kraften» som utdatert overtro, til tross for sithenes aktive rolle i Imperiets maktutfoldelse.

4. «Star Wars» dyrker opprørsromantikk, mens «Star Trek» drøfter ansvarlig autoritetsutøvelse.

Kalibrering av egen maktbruk og innflytelse spiller en stor rolle i «Star Trek». Starfleets kapteiner må blant annet følge instruksene i «The Prime Directive» når de har kontakt med fremmede livsformer. De er altså bundet av selvpålagte regler.

Serien problematiserer jevnlig konsekvensene av Starfleets innblanding, og har blikk for at konfliktløsning rommer flere dimensjoner enn å ta rotta på motstanderen ved første anledning. Moralske dilemmaer dominerer i de klassiske «Star Trek»-episodene på en helt annen måte enn i «Star Wars».

Skribenten Charlie Jane Anders har spissformulert denne kontrasten slik: «Star Wars is about fighting the Man, and Star Trek is about being the Man.»

Forklaringen kan spores i bakgrunnen til de to opphavsmennene, George Lucas og Gene Roddenberry. De hadde ulik livserfaring og kom fra ganske forskjellige miljøer. Lucas var en del av den motkulturelle, myndighetskritiske og opprørske ungdomsbevegelsen på slutten av 1960-tallet, hvor romantisering av rebeller og geriljastyrker var utbredt. Dette preget «Star Wars».

Gene Roddenberry var eldre enn Lucas, men også han bekjente seg til progressive ideer. Dette ble imidlertid balansert mot førstehåndserfaring med maktbruk og autoritetsutøvelse. Roddenberry tjenestegjorde som soldat under andre verdenskrig og jobbet senere for politietaten i Los Angeles.

5. «Star Wars» er elitistisk, mens «Star Trek» er demokratisk.

Det underliggende budskapet i «Star Wars» er elitedyrkende på en ganske ubehagelig måte, mener science fiction-forfatteren David Brin. Han har blant annet notert seg disse punktene:

> Elitene har en naturlig rett til å styre, uten at vanlige borgere trenger å konsulteres. De får bare valget mellom hvilken del av eliten de skal følge.

> «Gode» eliter bør agere på sine subjektive innfall. Bevisførsel, argumenter eller ansvarlighet er ikke nødvendig.

> Sanne ledere er født. Det er genetisk. Retten til å styre går i arv.

Når han studerer «Star Trek» med samme blikk, finner Brin blant annet at «samarbeidsinnsatsen om bord på romskipet skildres som hederlig. (...) Profesjonalitet respekteres, mindre karakterer utgjør en forskjell, og håndlangere blir ofte modige varslere.»

Starfleet styres altså etter demokratiske prinsipper, selv om befalssystemet er hierarkisk.

«Når øvrigheten trosses i «Star Trek», er det for å korrigere feilene deres eller avsløre spesielle skurker, ikke for å fremstille alle institusjoner som håpløse. (...) De undertrykte «opprørerne» i «Star Wars» har derimot ingen tilgang på rettsmidler eller demokrati. De kan bare velge side i en borgerkrig mellom to fløyer av den samme genetisk overlegne kongefamilien», skriver Brin.

6. «Star Wars» går for mer emosjonelt engasjement enn «Star Trek».

Dramaturgien og regigrepene i «Star Wars» legger vekt på virkemidler som skaper emosjonelt engasjement. Konfliktene er glassklart formulert, og de onde er virkelig fæle. Gråsonene er få, og ditto for alternativene til kamp.

I «Star Trek» er formspråket gjerne mer nøkternt. Det skal gi rom til drøftingen av utfordringene – hvordan problemene skal løses.

I Hollywood-dramaturgien prioriteres de emosjonsskapende virkemidlene helt bevisst. Noen manusguruer har tallfestet dette og mener filmskaperne bør ha som målsetting å fylle scenene med «70 percent emotions». Fordi det virker.

Dette er nok også forklaringen på at «Star Wars» er et langt større populærkulturelt fenomen enn «Star Trek». Enn så lenge.

Kilder: Gizmodo, Salon, cbr.com, Wikipedia