1. Påvirke bedre.

Norsk deltagelse i EUs beslutninger består hovedsakelig i å innhente informasjon – ikke påvirke, konkluderer Europautredningen. En statssekretær har overfor NRK kalt deltagelsen på et EU-møte som «sitte og glane og lytte». Utvalgsleder Fredrik Sejersted sier lite kan gjøres for å sikre Norge en finger på rattet i EU. «Som ikke-medlem er det store begrensninger», sier professoren. Men flere av EØS-tilhengerne i Ap og Høyre mener det er forsøket verdt.

«Vi må erkjenne at vi generelt ikke er flinke nok til å påvirke EU. Vi er fortsatt for lite ambisiøse», sier næringsminister og EØS-tilhenger Trond Giske (Ap). Han vil utrede endringer i EØS-avtalen som styrker den politiske dialogen med andre EU-aktører enn Kommisjonen. Han vil også styrke kompetansen på EØS i departementene og bedre koordineringen mellom fagstatsrådene. Høyre har tidligere støttet tilsvarende tiltak.

2. Egen europaminister.  

Sverige har det. Danmark har det. Men bør Norge skaffe seg en egen europaminister? Europautredningen peker på at en viktig svakhet er at Norges arbeid overfor EU ikke henger sammen. Statsministerens kontor er fraværende, UD svakt. Høyre har i flere år vurdert å bedre koordineringen ved å utnevne en egen europaminister. Tidligere Høyre-statsråd Kristin Clemet skriver på sin blogg:

«En egen europaminister i UD, slik at dette departementet eventuelt får tre statsråder, vil bidra til å styrke arbeidet vis-à-vis EU. Det vil gjøre det lettere for Norge å ivareta sine interesser og forhåpentlig også styrke informasjonen og debatten om Europa-saker her hjemme. Det vil styrke samordningsfunksjonen og gi oss et mer tilstedeværende og tydelig ansikt i EU».

Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier han ikke er overbevist om at forslaget er en god idé.

3. Sile EU-regler.

I stadig flere tilfeller er det tvil om hvorvidt et nytt regelsett faller innenfor eller utenfor EØS-avtalen («EØS-relevans»). For eksempel var det tvil om Norge var forpliktet til å overta EUs regler for handel med klimakvoter. Det er den såkalte EØS-komiteen (hvor embetsmenn fra EU og EFTA-statene møtes) som behandler tvilstilfellene. Her kan Norge bli smartere til å rydde unna problemsaker på et tidlig tidspunkt, mener Sejersted.  

«Enkelte rettsakter ligger i en gråsone. Norges hovedlinje har vært å ta det inn i norsk rett. Datalagringsdirektivet, som ble så omstridt i Norge, er ett eksempel på et direktiv hvor man med like stor rett kunne argumentert for at det ikke faller innenfor EØS», sier Sejersted. Utenriksminister Støre sier Norge trenger en «bedre metode» for å vurdere lovgivning hvor det er tvil, særlig fordi det vil bli flere slike tilfeller ettersom EU-traktatene er endret og det nå kommer forslag som spenner over flere fagområder. Noen er EØS-relevante, andre ikke.

4. Bruke vetoretten.

Bruken av vetoretten er det mest omstridte EØS-temaet i norsk politikk. Retten innebærer at Norge kan reservere seg mot nye EU-regler. SV, Sp og KrF ivrer for å bruke vetoretten hyppigere for å bedre ivareta Norges interesser overfor EU, og Frp er på glid. «Det svekker avtalens legitimitet at vi ikke benytter oss av reservasjonsretten i viktige saker», sier KrF-leder Knut Arild Hareide. Partiet vedtok nylig at Norge bør nedlegge veto mot et nytt direktiv som åpner for alkoholreklame i TV3s norske sendinger. Hverken Høyre eller Aps ledelse ønsker i utgangspunktet hyppigere bruk av vetoretten, men Trond Giske mener spørs-målet om vetoretten er i bevegelse, også i Ap.

«Vedtaket om å legge ned veto mot postdirektivet på Aps landsmøte i fjor har bidratt til en holdningsendring i Ap og redusert terskelen for å bruke vetoretten. Vi merker det spesielt i fagbevegelsen», sier Giske.    

5. Tilpasse mer kreativt.

Bare unntaksvis må Norge ta blåkopi av EUs nye regler for å holde EØS-avtalen. Oftest er det nok at de norske reglene er i tråd med EU-reglenes intensjoner – ikke ordlyd. «Det er viktig at man er oppmerksom på hvilke åpninger og muligheter direktivene ofte gir», skriver Europautredningen. For eksempel har Norge på energiområdet, når det gjelder konsesjonspolitikk og gassrør til Kontinentet, sikret økt nasjonal kontroll gjennom smart EU-tilpasning. «En inspirasjon for andre områder hvor Norge tilpasser seg EU», sa utenriksministeren i fjor.

«Norge har på flere områder overoppfylt sine forpliktelser overfor EU. Det behøver man ikke gjøre. Vi trenger en mer bevisst nasjonal strategi for å utnytte handlingsrommet», sier Sejersted.

«Norge har på flere områder overoppfylt sine forpliktelser overfor EU. Det behøver man ikke gjøre. Vi trenger en mer bevisst nasjonal strategi for å utnytte handlingsrommet», sier Sejersted.

6. Bruke domstolene.  

Norske myndigheter har ofte bøyd av i konflikter med EU – før saken kommer inn for EFTA-domstolen. Det dokumenterte forsker Halvard Haukeland Fredriksen i fjor. Europautredningens leder mener Norge er tjent med oftere å bruke domstolen til å få avklart et konfliktspørsmål og tvinge frem hvordan Norge kan justere eget lovverk uten at norske interesser lider.  

«Vi må ta en fight oftere. Det er et større potensial i det enn mange er klar over», sier Sejersted. Han nevner rettssaken om den norske hjemfallsretten og Norsk Tippings monopol for spilleautomater som eksempler på at Norge har tjent på å ta en sak til retten.

«Enkelte opplever det som illojalt overfor EU å ta en konflikt til domstolen. Det er det ikke», sier Sejersted.  

7. Fornye avtalene.

Europautredningen kaller Norges avtaler med EU for et «lappeteppe». Et alternativ utvalget lanserer, er å samle Norges avtaler under én paraply, i en rammeavtale.

«Det er en spennende debatt», sier Trond Giske. Han mener det kan danne grunnlag for enda bedre dialog med EU, men ser samtidig sterke argumenter for å beholde lappeteppet.

«Ved en reforhandling vil det være 27 EU-land som hver skal ivareta sine interesser. Det kan potensielt åpne for mange saker som ikke er til vår fordel», sier Giske. Han er også åpen for å diskutere om hele avtaleteksten bør moderniseres fordi selve hoveddelen i avtalen reflekterer EU-regler som EU selv forlengst har endret, blant annet gjennom innføringen av EUs nye grunnlov, Lisboa-traktaten.

Utenriksminister Støre nøyer seg med å ønske debatten velkommen.

«Det kan være behov for tilpasninger i avtalen. Det er ikke noe akutt revisjonsutfordring, men nå som avtalen er evaluert, er det naturlig å ta også den debatten.»

Publisert første gang i Aftenposten 26. januar 2012.