Lave forventninger

Om mange kinogjengere har store forventninger til Denis Villeneuves nye science fiction-film «Dune» som har premiere i høst, er det i alle fall én som er noe mer avventende. Regissøren Alejandro Jodorowsky (92) har sagt i et intervju at han antagelig kommer til å se filmen, men at han ikke har særlig tro på den – fordi den er umulig å lage. Og er det noen som burde vite dette, så er det nettopp Jodorowsky. For den eksentriske filmregissøren gjorde et tappert forsøk på å lage denne filmen selv på midten av 1970-tallet.

Ville forandre verden

Selv hadde han ikke engang lest romanen, men han hadde hørt mye om den, så da produsent Michel Seydoux ringte ham i 1974 og sa at Jodorowsky kunne få lage hva enn han ville, var regissørens spontane reaksjon «Dune»!

Jodorowsky som fra før hadde laget surrealistiske og sjokkerende filmer som «El Topo» (1970) og «The Holy Mountain» (1973), hadde gigantiske planer. Med filmatiseringen av «Dune» skulle han åpne publikums intellekt og endre unge sinn. Han ville at publikum skulle få samme opplevelse som om de hadde tatt LSD. Han ville forandre verden.

– Jeg ville forandre filmkunsten totalt, det var ambisjonen min, sa han i et intervju med NRK i 2013.

– Jeg ville ta livet av den amerikanske filmindustrien. Jeg ville ta livet av de store, dumme filmene som gjør folk til idioter. Jeg ville lage filmer som var ekte kunst, ikke business. Jeg ville lage filmer som forandret og utforsket menneskesinnet og gjorde publikum til bedre mennesker.

Intet mindre. Produsent Seydoux leide et slott utenfor Paris der Jodorowsky fikk frie tøyler til å skrive manus og hyre en stab.

3000 tegninger

Jodorowsky knyttet til seg den sveitsiske kunstneren H.R. Giger, den franske tegneserieskaperen Jean «Moebius» Giraud og den britiske illustratøren Chris Foss slik at de kunne lage det visuelle uttrykket for filmuniverset, karakterer og kostymer. Dan O’Bannon ble ansvarlig for alle visuelle effekter.

Salvador Dalí ble hyret til en av rollene i filmen, det samme ble Mick Jagger, Orson Welles og Gloria Swanson. Filmmusikken skulle lages av Pink Floyd og det franske bandet Magma.

Etter to år og to millioner dollar – noe som tilsvarer omtrent 11 millioner dollar i dag – hadde teamet laget et storyboard med 3000 tegninger, en tykk bok på mange hundre sider. Jodorowsky hadde en klar plan for alle kameravinkler og -bevegelser, og all dialog var skrevet for en film som var så omfattende at den ville blitt bortimot 14 timer lang, noe Jodorowsky mente den burde være, for historien kunne ikke fortelles kortere.

Men fortsatt var ikke en eneste scene skutt. Og en kinofilm på 12–14 timer? Nei, det var i meste laget for Hollywood-studioene som ikke hadde særlig tro på den eksentriske regissøren. Og siden det var uaktuelt for Jodorowsky å inngå noe kompromiss, ble det umulig å få på plass finansieringen de trengte for å lage filmen.

Jodorowskys «Dune» måtte rett og slett skrinlegges, noe som var en gedigen skuffelse for alle de involverte.

Brukt i andre filmer

Der kunne historien endt. Men de kreative karene som hadde jobbet så intenst for å utvikle dette universet, kunne ikke la det bli liggende i skuffen, og Jodorowsky ga dem lov til å gjøre hva de ville med materialet.

Dan O’Bannon utviklet en ny synopsis som ble til filmen «Alien» i 1979, regissert av Ridley Scott som var svært begeistret både for ideen og for H.R. Gigers tegninger. Chris Foss og Jean «Moebius» Giraud var også involvert i filmen som ble en enorm suksess og som fikk Oscar for beste visuelle effekter. Senere laget Scott «Prometheus», hvor Gigers Dune-design var utgangspunktet. 

De fleste store Hollywood-studioene hadde fått hvert sitt eksemplar av den tykke boken med storyboard og tegninger over kostymer og scenografi til «Dune», og dermed var materialet tilgjengelig som inspirasjon for mang en filmskaper.

Blant filmkjennere er det allment akseptert at det finnes tydelige «Dune»-spor – bevisst eller ubevisst – i filmer som «Star Wars», «Blade Runner», «The Terminator», «Raiders of the Lost Ark», «Tron», «Flash Gordon» og «The Matrix», enten det gjelder kostymer, karakterer, produksjonsdesign eller konkrete scener.

Dermed kan man jo fundere over hvorvidt disse filmene hadde blitt laget og om sjangeren hadde hatt samme utvikling om inspirasjonen fra «Dune» ikke fantes. Og på den annen side: Hva om Jodorowskys «Dune» faktisk var blitt realisert, men hadde endt som en dundrende fiasko? Hadde studioene da tatt sjansen på å lage «Star Wars» og lignende kostbare filmer i årene som fulgte?

Forberedt på nederlag

Når Denis Villeneuve nå er klar med «Dune», er han ikke den første som bringer romanen til lerretet, selv om Jodorowsky aldri kom så langt. David Lynch laget nemlig sin versjon i 1984, en film på 2 timer og 17 minutter som fikk en blandet mottagelse og ikke ble noen utpreget suksess. 

Da Jodorowsky hørte at Lynch skulle lage «Dune», ble han vettskremt, for han beundret ham som regissør, men likte ikke at denne karen skulle komme og få til det han selv hadde måttet gi opp.

Han lot seg motvillig overtale av sønnene sine til å se filmen, og det var en duknakket regissør som kom inn i kinosalen, forberedt på sitt livs nederlag. Frykten var ubegrunnet, for som han senere sa i et TV-intervju:

– Litt etter litt, litt etter litt kjente jeg at jeg ble lykkelig. For filmen var helt forferdelig!

Det blir en spennende høst for Alejandro Jodorowsky.