Transilvanske hårnålssvinger
Bildene taler nesten for seg. Det britiske bilprogrammet «TopGear» la i 2009 veien forbi Romania. Programleder Jeremy Clarkson satte likevel ord på det: «Se en gang! Gud! Det er den villeste veien jeg noensinne har sett», utbryter han, mens han akselererer seg gjennom hårnålssvingene i sin sølvgrå Aston Martin.
Og Clarksons begeistring vil ingen ende ta:
«Sett ovenfra ser det ut som om alle gode svinger fra alle de beste racerbanene i verden er blitt strikket sammen for å skape et uavbrutt bånd av automobil perfeksjon», sier han med nærmest poetisk stemme, mens bildene fra helikopteret gir seerne det ultimate fugleperspektivet.
Fjellveien heter Transfăgărășan, og vi befinner oss nær toppen av De transilvanske alper. De siste ti årene er Transfăgărășan blitt et yndet utfluktsmål for all verdens bilentusiaster, sykkelryttere og andre nysgjerrige sjeler. Populariteten tilskrives i høy grad TopGears medrivende reportasje fra den til tider skrekkinngytende strekningen – og ikke minst konklusjonen som Jeremy Clarkson kommer med avslutningsvis:
«Dette er verdens beste vei!»
Prestisjeprosjekt dømt til å gå galt
Historien om den asfalterte skjønnheten i 2000 meters høyde er også fortellingen om en diktators ville planer. Det var nemlig den rumenske diktatoren Nicolae Ceaușescu som hadde en drøm om å bygge en militærrute over fjellkjeden. Og slik ble det. Angivelig ville Ceaușescu sikre at troppene hans raskt kunne ta seg over de sydlige Karpatene og dermed forsvare nasjonen hvis Sovjetunionen og deres allierte skulle invadere Romania, slik de gjorde i Tsjekkoslovakia i 1968.
At det på daværende tidspunkt allerede eksisterte en raskere vei rundt fjellene, ble det ikke stilt spørsmål ved den gang. Så på begynnelsen av 1970-tallet startet arbeidet. Sett utenfra lignet det et prestisjeprosjekt som var dømt til å gå galt. Ceaușescu satte sine ufaglærte, unge soldater til å utføre arbeidet med å hakke seg gjennom fjellvegger og bratte skråninger i et alpint klima flere tusen meter over havet.
«Vi arbeidet i helvete. Vi jobbet i regn, storm og snøvær», fortalte Gheorghe Tudosoiu, daværende sjefstekniker på prosjektet, til den rumenske avisen Adevărul i 2015.
Til å hjelpe seg hadde Tudosoiu og de unge soldatene en tilsynelatende uendelig mengde sprengstoff. Opp mot 6000 tonn dynamitt ble brukt til å sprenge ut veien fra landsbyen Bascov nede i bunnen av dalen og de nesten 85 kilometerne opp over fjellpasset, forbi bresjøen Bâlea, videre inn gjennom den 900 meter lange tunnelen på toppen og ned igjen på den andre siden av fjellet.
Arbeidet tok fire år og kostet ifølge offisielle tall 40 mennesker livet. Ifølge andre kilder skal dødstallet være minst ti ganger så høyt. 20. september 1974 åpnet veien, selv om arbeidet med å sikre veiens skrøpelige fundament fortsatte til ut på 1980-tallet.
«Det var noen vanskelige år, men man sto likevel igjen med en viss tilfredshet da det var over», forteller Tudosoiu.
Turistboom i området
En utbredt oppfatning i Romania i dag, er at byggingen av Transfăgărășan utelukkende fant sted fordi fjellene var der og veiprosjektet kunne tjene som et stolt eksempel på hva det sosialistiske Romania kunne utrette med Ceaușescu i spissen. Et annet eksempel på monstrøse byggeprosjekter under diktatorens ledelse er Svartehavskanalen hvor tusenvis av straffanger under kommunismen ble satt til å grave Donauelven ut til Svartehavet.
«På samme måte ble Transfăgărășan bygget som et statussymbol, uten at det ble tatt hensyn til omkostninger eller nytteverdi», forklarer Victor Nuțulescu, en lokal guide i området.
Men i motsetning til den utskjelte Svartehavskanalen er Transfăgărășan blitt et hyppig besøkt turistmål.
«Det er det beste som er skjedd i Romania siden romerne forlot Dacia (en romersk provins frem til det 2. århundret, red.anm.)», konstaterer journalist Constin Giurgea i boken «Branding Post-Communist Nations».
Hvor drømmer fødes – og rekorder settes
De senere årene har Transfăgărășan også tiltrukket seg profesjonelle sportsstjerner. I 2018 satte den britiske rallykjøreren Mark Higgins ny rekord på ruten, da han i sin Subaru WRX tilbakela strekningen på kun 40 minutter, 58 sekunder og 8 hundredeler. Det vil si en gjennomsnittsfart på 122,7 kilometer i timen.
«Det er en helt utrolig rute. Den er 84 kilometer, og den har litt av alt. Jeg har reist og kjørt i hele verden, og jeg synes denne veien rommer alt innenfor én strekning», sa Higgins til rumenske medier da han kom i mål.
Også sykkelverdenen har rettet oppmerksomheten mot de bratte Transilvanske alper. Til det engelske sportsmediet Cyclist forteller en besøkende sykkeltrener at hans internasjonale gruppe ryttere mener at Transfăgărășan er like god eller bedre enn de fjellstigningene de tidligere har kjørt, og at ruten ifølge dem har «Grand Tour-status».
«Hvis den lå i De franske alper eller i Pyreneene, ville den vært ikonisk», sier han om stigningen.
Transfăgărășan har da også vært å finne i diverse rumenske sykkelløp, blant annet som en av etappene på den fjellrike Sibiu Cycling Tour i den profesjonelle UCI-klassen.
Vinneren av etappen – og av løpet – i 2017 var en ung colombianer ved navn Egan Bernal. Kort tid etter seieren skrev han kontrakt med mastodontlaget Team Sky, og i 2019 vant han Tour de France.
Det er ingen tvil om at drømmer blir til virkelighet på Transfăgărășan – verdens beste vei.
En surrealistisk saltgruve à la Star Wars
I middelalderen ble det meste av Europas bordsalt produsert her. Nå er saltgruven 120 meter under bakken blitt en futuristisk fornøyelsespark.
«Skjult skatt»
Fra det høye fjellpasset på toppen av Transfăgărășan-ruten er det fire timers kjøring nordover til saltgruven Salina Turda. Kjøreturen gjennom det sentrale Transilvania er vakker i seg selv, men belønningen kommer for alvor når man til fots beveger seg ned i det underjordiske dypet i utkanten av byen Turda.
Det er nemlig ikke en hvilken som helst saltgruve som ligger 120 meter under Romanias overflate. Her er det hverken bruk for hjelm eller hodelykter som i mange andre grotter.
Forestill deg i stedet en surrealistisk reise – med trapper eller heis – ned til en slags kitsch filmkulisse i Star Wars-sjangeren.
Temperaturen i saltgruven er 11 grader året rundt, og omgivelsene hører til i den kalde enden av fargeskalaen. Men nede i bunnen av en av gruve-hallene, den såkalte Rudolf-gruven, dukker både lys og varme opp.
Og det som møter øyet her, er spektakulært: En futuristisk fornøyelsespark med bowlingbaner, minigolf, ballbinger, biljardbord, amfiteater, en sjø med robåter og til og med et pariserhjul i full størrelse – alt sammen 120 meter under jorden. Ser man opp, henger meterlange saltstalaktitter ned fra grottetaket og danner hypnotiserende mønstre.
I normalår besøker over en halv million mennesker Salina Turda. Opplevelsen er helt enestående. Av samme grunn har det amerikanske magasinet Business Insider hatt saltgruven på sin liste over ‘25 skjulte skatter i verden som er vandre-turen verdt’.
Mulig helbredende effekt
Bakgrunnen for at Salina Turda overhodet eksisterer, er fascinerende. Opp gjennom middelalderen ble det meste av Europas bordsalt produsert her. Første gang stedet er nevnt i historiebøkene var i år 1271. Da tilhørte Transilvania – og dermed også saltgruven – Ungarn. Den sentraleuropeiske stormakten var gjennom århundrer ledende i å utvinne salt til resten av kontinentet. Flere hundre mennesker jobbet i saltgruven frem til det en dag ikke lenger lønnet seg å utvinne mer salt.
Gruven stengte i 1932. Da var det til sammen utvunnet tre milliarder tonn salt. På det tidspunktet var Transilvania blitt en rumensk region etter fredsavtalen i Trianon etter første verdenskrig. Og i de følgende tiårene ble Salina Turda brukt som ammunisjonslager under andre verdenskrig – og senere som ostelager.
Det unike mikroklimaet nede i saltgruven menes også å kunne ha en helbredende effekt for folk med astma, pollen-allergi og andre luftveissykdommer. Ideen stammer fra en polsk lege på 1800-tallet, Feliks Boczkowski, som bemerket at gruvearbeidere sjelden hadde lungeproblemer.
Ifølge Salina Turdas administrasjon er det imidlertid behov for mer medisinsk forskning før man kan fastslå om saltterapi – også kalt speleoterapi – reelt har noen virkning.
Terapi eller ikke, et besøk i Salina Turda kan virkelig ta pusten fra en.