Taraba, Nigeria

Idet mørket faller over de støvete slettene i delstaten Taraba i Nord-Nigeria, blir det stille i minibussen som frakter fjellfører Funmi Oyatogun, turgruppen hennes og en innleid, væpnet vakt. Enhver nigerianer vet at man ikke skal reise om natten hvis man vil unngå væpnede røvere og kidnappere.

Reisefølget forlot storbyen Lagos ved daggry og tok to fly tvers over landet. Målet er nasjonalparken Gashaka Gumti, hvor Nigerias høyeste fjell ligger. Toppen kalles Chappal Waddi, som betyr Dødens fjell. 

En bil kommer rasende rundt en krass sving, og sjåføren gestikulerer mens han svinger ukontrollert. Minibussen bråbremser, og de to sjåførene utveksler noen ord på hausa, fellesspråket i Nord-Nigeria. Oyatogun og vennene hennes snakker ikke hausa, men ser instinktivt mot politimannen de har leid inn for å beskytte seg. Væpnede røvere terroriserer visstnok bilister noen kilometer lenger fremme på veien.

Etter en kort diskusjon bestemmer de seg for å fortsette. Det er ingen vits å snu, konkluderer de med, fordi en annen gruppe røvere kan allerede være på jobb bak dem. Gamblingen lønner seg, og de kommer seg uskadd til en hytte i nasjonalparken. Nigerias forverrede sikkerhetssituasjon er hovedtemaet under middagen den kvelden.

Oyatogun og vennene kommer fra den hovedsakelig kristne sørdelen av landet. Dette er første gang hun reiser til nord, som er overveiende muslimsk. For de fleste fra sør er Nord-Nigeria synonymt med islamske opprør ledet an av grupper som Boko Haram. Delstaten Taraba er ikke blitt infiltrert av terrorister, men dødelige sammenstøt mellom bønder og gjetere har fylt delstaten med våpen.

– Det er veldig viktig for meg å vise folk i Nigeria hvor vakkert landet deres er, og at det finnes steder som er verdt å utforske til tross for sikkerhetsutfordringene, sier Oyatogun.

Som datter av en toppleder i et oljeselskap, reiste hun på ferie utenlands som barn. 28-åringen oppdaget en forkjærlighet for fjellklatring mens hun studerte geografi ved University of Colorado i USA. Da hun kom tilbake til Nigeria i en alder av 23, grunnla hun TVP Adventures og har siden skreddersydd reiseopplevelser for tusenvis av nigerianere.

Nigerias høyeste fjell

Vennegjengen som er med Oyatogun til toppen av Dødens fjell, har alle tidligere vært med henne og klatret opp Kilimanjaro, Mount Kenya og Mount Cameroon.

– Etter Mount Cameroon bestemte vi at vi skulle bestige Nigerias høyeste fjell også, forklarer Oyatogun, og legger til: – Denne klatreturen er veldig emosjonell for meg, og jeg føler mer press fordi Nigeria er hjemmet mitt.

Bare rundt ti personer bestiger Dødens fjell hvert år, til tross for Nigerias enorme befolkning på 200 millioner mennesker. De rundt 40 millionene av innbyggerne med ressurser til å reise, foretrekker i stedet å dra utenlands, til Europa, Midtøsten og Nord-Amerika.

Oyatogun hadde planlagt å bestige Fuji-fjellet i Japan, men så slo koronaviruset til og hindret både henne og Nigerias voksende gruppe av jetsettere fra å reise utenlands. Nå, mer enn noen gang tidligere, er Oyatoguns mål å vise nigerianere hva deres eget land har å by på. 

Dødens fjell, med sine 2400 meter, er mye mindre enn Oyatoguns tidligere bestigninger. Men hva fjellet mangler av høyde, tar det igjen i ulendt terreng. Å komme seg til Gotel-fjellkjeden er komplisert på grunn av Nigerias manglende infrastruktur for turisme. Veiene i nasjonalparken Gashaka Gumti er nærmest ufremkommelige, og en steil, uhyggelig dal tvinger klatrere inn i nabolandet Kamerun for å nå frem til foten av fjellet.

Tungt bevæpnede voktere

Etter tre dagers reising med fly, minibusser, falleferdige firehjulstrekkere og motorsykler, ankommer gruppen leiren. Landsbyhøvdingen velger stolt ut bærehjelpere til klatreturen, som kommer til å bringe inn sårt tiltrengte penger til lokalsamfunnet. Han gir Oyatogun og gruppen hennes en hane, som blir til det siste proteinrike måltidet de spiser før fjellbestigningen.

Tre tungt bevæpnede nasjonalparkvoktere har fått i oppdrag å beskytte gruppen mot banditter, som truer selv her, i et avsidesliggende hjørne av Nigeria. Vokterne bytter på å patruljere landsbyen mens turfølget sover.

Oyatoguns personlige trener, Kola Adetimole, leder veien opp på fjellet. Reisefølget forteller vitser og historier fra tidligere opplevelser mens de klatrer. Blant dem er en fotograf og en dronepilot som hjelper Funmi med innhold til innlegg hun planlegger å legge ut på sosiale medier for å selge Dødens fjell som turistmål.

Det er mye følelser i sving da de når toppen. Oyatogun og vennene hennes bytter på å veive det nigerianske flagget mens de danser til musikken fra en bærbar minihøyttaler.

Forrige gang de svingte nasjonalflagget var da de deltok i det som ble dødelige protester mot politivold i november 2020.

– Jeg sluttet å tro på Nigeria etter det som skjedde under protestene, men i dag føler jeg at noe har forandret seg, sier Oyatogun med tårer i øynene.

Når solen går ned, koordinerer Oyatogun reisningen av et skilt på toppen i håp om at mange flere nigerianske eventyrere vil følge i hennes fotspor.