Ekstremvær

I september 2020 var det klart: La Niña hadde ankommet Stillehavet. Det tropiske værfenomenet har motsatt effekt av El Niño. Mens El Niño* gir svakere passatvinder mot ekvator, varme og tørke i Australia og Indonesia, kommer La Niña med sterkere passatvinder, lavere temperatur og mer nedbør i Indonesia, Australia og deler av Amazonas.

La Niña legger forholdene til rette for tropiske stormer og orkaner i Atlanterhavet. Og i 2020 ble det rekordmange: 30 navngitte tropiske stormer og orkaner medførte at alle de 21 navnene på listen som følger det engelske alfabetet, ble brukt opp. Meteorologene måtte derfor gå over til det greske alfabetet. Den gamle rekorden med 28 navngitte stormer og orkaner ble satt i 2005, også det et La Niña-år.

Halvveis ut i september førte La Niña til oppsiktsvekkende værkart over Atlanterhavet: Fem tropiske stormer var til stede på én og samme tid. Dette har bare skjedd én gang tidligere.

– Dette har tydelig sammenheng med La Niña. Den globale oppvarmingen fører også til flere stormer, så her har disse to effektene jobbet sammen, forklarer førsteamanuensis Lea Svendsen ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning. Svendsen forsker på klimadynamikk, på hvordan de store klimaprosessene henger sammen med hverandre og forandrer seg over tid.

Kaldere hav

La Niña kan forventes hvert andre til syvende år. Den pågående La Niña-sesongen ligger an til å bli ganske typisk: Den startet på høsten, økte frem mot vinteren og er nå i ferd med å avta. Australias meteorologiske institutt har varslet at La Niña har passert toppen, og at den sannsynligvis vil være over i løpet av de neste månedene.

– Meteorologene er blitt ganske flinke til å varsle La Niña når den er på vei, og til å varsle hvor lenge den kommer til å vare, sier Svendsen.

Et vanlig værvarsel dreier seg hovedsakelig om forhold i atmosfæren og kan bare si noe om været en drøy uke fremover. La Niña er et fenomen der atmosfæren og havet jobber sammen. Havet endrer seg langsommere enn atmosfæren. I fjor sommer begynte Stillehavet å bli kaldere.

– Når du først har disse kaldere temperaturene i havoverflaten, påvirker det atmosfæren så vindene endrer seg. Det kan gi enda kaldere temperatur i havoverflaten. Når en slik hendelse er satt i gang, kan det bli en selvforsterkende syklus, forklarer Svendsen.

Vindene dytter vannet på havoverflaten mot vest, og drar kaldt vann opp fra dypet i øst. Havoverflaten sentralt i Stillehavet kan bli flere grader kaldere enn normalt.

Påvirker kaffeprisen

Muligheten til å forutse El Niño og La Niña betyr at sårbare områder kan forberede seg på værforholdene.

– Tropiske områder bruker La Niña-varsler aktivt i jordbruk og økonomi, forteller Lea Svendsen.

Da La Niña var på vei i fjor, ble det spådd økte kaffepriser. Kaffeplantasjene er sårbare for temperatursvingninger, og stormene som blåser mot vest, kan gjøre store ødeleggelser når de treffer land. Denne gangen rammet stormene Mellom-Amerika hardt, midt i den økonomiske krisen de har havnet i under pandemien.

For østlige Australia, som har hatt sommer de siste månedene, har det vært vått. Det er typisk for La Niña-år og har vært kjærkomment for området der enorme branner herjet forrige sommer. Også India har hatt flere tørkeår og ønsket La Niña velkommen.

For Japan førte La Niña til uvanlig kulde og mye snø i januar, noe som førte til sprengt kapasitet på strømnettet og rekordhøye strømpriser. Afrika har også opplevd endrede nedbørsmønstre i perioden. 

La Niña er et naturlig værfenomen, og for mange kan det ha positiv effekt fordi det fører til mer nedbør. Så lenge det ikke blir kraftige orkaner eller flom, er nedbør bedre enn tørke i tropiske strøk.

Klimaendringene kan imidlertid gjøre La Niña farligere. Ifølge Bjerknessenteret kan klimaendringene gjøre at de tropiske syklonene får høyere vindstyrke og mer regn.

Hadde forventet lavere temperatur

Mange forventet at La Niña ville sette en midlertidig bremse på den globale oppvarmingen, om så bare for et år eller to.

– Stillehavet er et stort hav. I et La Niña-år når overflaten er mye kaldere enn normalt, kan den delen av havet ta opp mer av varmen fra solen. Det fører ofte til at bakketemperaturen globalt går litt ned. Derfor forventer vi ofte at La Niña kompenserer litt for den globale oppvarmingen. Det kan påvirke temperaturforskjellen fra år til år, men varmen blir sluppet ut igjen når Stillehavet er tilbake i en nøytral situasjon, sier Lea Svendsen.

Den pågående La Niña-sesongen har vist at de menneskeskapte klimaendringene langt på vei fortrenger naturlige variasjoner. 2020 var det nest varmeste året som noensinne er blitt målt globalt – til tross for at det var et La Niña-år.

En rapport fra FNs World Meteorological Organization (WMO) konkluderte med at bare 2016 har vært varmere enn 2020. Ifølge NASAs data var 2020 like varmt som 2016. 2016 var et år med kraftig oppvarmende effekt av El Niño, mens vi altså kunne forventet en nedkjølende effekt av La Niña i 2020.

– Dette er en klar indikasjon på at det globale signalet fra menneskeskapte klimaendringer nå er like sterkt som naturens kraft, sa WMOs generalsekretær professor Petteri Taalas i en pressemelding.

For Norges del var 2020 under ett det varmeste og nest våteste året registrert. Gjennomsnittstemperaturen var 2,4 grader over normalen.

Drivhuseffekten vinner

La Niñas påvirkning på den globale gjennomsnittstemperaturen er vanligvis sterkest det andre året. Den nedkjølende effekten kan derfor gi større utslag i 2021 enn i 2020. FNs klima-eksperter gikk likevel ut i februar og sa at temperaturen trolig vil øke i hele verden frem til april selv om La Niña fortsatt er aktiv disse månedene.

Storbritannias meteorologiske institutt Met Office lager årlige globale temperaturvarsler. De anslår at 2021 vil være mellom 0,91 og 1,15 grader over førindustrielt nivå, og antyder at 2021 vil bli et av de varmeste årene registrert. 

– La Niña- og El Niño-syklusen er den nest viktigste faktoren for å anslå den globale temperaturen, men den blir totalt overskygget av effekten av økte drivhusgasser i atmosfæren, kommenterte Met Office-forsker Nick Dunstone da de la frem varselet i desember.