Vepsebol

Det skaper gjerne oppstyr når noen kaster seg inn i debatten om kjønnsinkongruens. Bare spør J.K. Rowling, Ricky Gervais eller Jordan Peterson. Nylig har den amerikanske journalisten Abigail Shrier stukket begge hendene inn i vepsebolet med sin bok «Irreversible Damage: The Transgender Craze Seducing Our Daughters».

I boken tar Shrier, som til daglig er skribent i The Wall Street Journal, mål av seg å undersøke det hun selv beskriver som en «transkjønnet epidemi som plager all verdens tenåringsjenter». Når ungdom og barn kan endre kjønn og få behandling før de er myndige, er det sterkt skadelig, hevder Shrier, som mener vestlige samfunn har fått et usunt syn på kjønn og ungdom.

Svært kontroversiell Den amerikanske journalisten Abigail Shrier har skrevet boken «Irreversible Damage: The Transgender Craze Seducing Our Daughters».

Straks etter utgivelsen ble boken gjenstand for en tidstypisk samfunnsdebatt, der mange uttrykte at de føler seg krenket og vil ha den sensurert.

Ved University of California, Berkeley oppfordret en professor folk til å «stjele boken og brenne den på et bål». Hos Spotify truet noen medarbeidere med å slutte hvis ikke Joe Rogans podkastintervju med bokens forfatter ble fjernet – og den svenske strømmetjenesten måtte etter sigende holde et stort antall personalmøter for igjen å skape ro på arbeidsplassen. Den amerikanske butikkjeden Target skyndet seg å fjerne «Irreversible Damage» fra hyllene, etter at en gruppe transkjønnede aktivister på sosiale medier utropte boken som «farlig og polemisk». Og selv om Amazon tillot forlaget å selge boken på nett, så ble det nektet alle muligheter for å reklamere for utgivelsen.

«Slik ser sensur ut i USA i det 21. århundret», sier forfatteren i en artikkel på Quillette, en australsk nettavis kjent for å være en sterk motstander av identitetspolitikk.

«Det er ikke regjeringen som sender politiet hjem til deg. Det er oligopolister i Silicon Valley som mørklegger bestemte holdninger for å berolige rettferdighetskrigerne», lyder det fra forfattere som frykter at «sensurens krefter vinner frem».

«Jeg visste godt at temaet var kontroversielt. Men vi ville ikke hatt dette problemet hvis vi faktisk kunne snakke åpent om det», uttaler Abigail Shrier. Som journalist i The Wall Street Journal har hun også skrevet flere kritiske artikler der hun er bekymret for utviklingen. Hun omtalte president Joe Bidens presidentordre som opphevet Donald Trumps innskrenkning av transkjønnedes rettigheter, med kommentaren:

«Bidens første dag ble starten på slutten for jenteidrett», der hun mener å påpeke at det blir umulig for dem som er født som jenter, å konkurrere mot transkjønnede født som gutter.

Enorm økning i antall transkjønnede unge

Temaet som behandles i boken, er imidlertid ikke kjønnsinkongruens eller identitetspolitikk som sådan. Shrier tar personlig avstand fra transfobiske provokatører og andre kritikere av flytende kjønnsidentitet.

Boken tar utgangspunkt i Shriers egen journalistiske undring, og skal ifølge forfatteren være et forsøk på å finne svar på hvorfor så mange amerikanske tenåringsjenter opplever kjønnsdysfori – et sterkt ubehag ved ens biologiske kjønn.

Inntil for få år siden var denne form for kjønnsdysfori nærmest forsvinnende liten, i hvert fall som man kjente til. Ifølge Shrier fant det typisk sted hos mindre enn 0,01 prosent av befolkningen. Det oppsto i den tidlige barndom og nesten utelukkende hos guttebarn.

Abigail Shrier skriver i boken:

«Men i dag springer hele grupper av kvinner på universiteter, videregående og til og med på barne- og ungdomsskolen ut som transkjønnede. Det er jenter, som aldri hadde opplevd ubehag ved deres biologiske kjønn, før de hørte et foredrag om det på skolen eller lærte om det av transkjønnede influensere på sosiale medier.»

Shrier sier hun begynte å jobbe med boken etter at hun leste at antall kvinner i USA som søker om kjønnskirurgi, ble firedoblet bare fra 2016 til 2017. I boken refererer hun til undersøkelser som viser at 2 prosent av amerikanske videregåendeelever i dag identifiserer seg som transkjønnede – en økning på ikke mindre enn 1000 prosent det siste tiåret.

I Storbritannia har man angivelig opplevd en økning på 4000 prosent på et tiår. Og de fleste, tre av fire unge, som identifiserer seg som transkjønnede, er nå jenter.

«Tusenvis av tenåringsjenter over hele den vestlige verden diagnostiserer ikke bare seg selv med en dysforisk tilstand, som de sannsynligvis ikke har. I mange tilfeller får de til og med hormoner og operasjoner etter ganske overfladiske diagnostiske prosesser. Lærere, terapeuter, leger, kirurger og helsevesenet godkjenner hver for seg disse endringene – ofte av frykt for selv å bli stemplet som transfobiske.

Alt dette skjer til tross for voksende bevis for at de fleste unge mennesker som i dag identifiserer seg som transkjønnede, på et tidspunkt vil slutte å gjøre det, og hvor disse medisinske og kirurgiske inngrepene vil gjøre mer skade enn gavn», hevder Shrier i boken.

Harry Potter inn i kjønnsdebatten

De siste årene har debatten om kjønnsinkongruens ført til flere opphetede debatter. Den kanadiske psykologen Jordan Peterson ble gjenstand for stor medieomtale i 2016 da han kritiserte en omdiskutert lov i Canada for å gi transkjønnede særrettigheter. Samme år skapte det stor furore da komiker Ricky Gervais under Golden Globes Awards gjorde narr av kjendisen Caitlyn Jenner som året før hadde skiftet kjønn.

I 2019 ble Harry Potter-forfatter J.K. Rowling kritisert for å støtte den britiske skatteeksperten Maya Forstater som hadde fått sparken fordi hun ytret seg på en måte som ble oppfattet som transfobisk. Det var blant annet Forstaters uttalelse om at transkvinner ikke kan kalle seg ekte kvinner som den gang utløste kontroversen.

I 2020 røk J.K. Rowling på nytt ut i hardt vær etter at hun til sine nesten 15 millioner følgere på Twitter delte en artikkel med en tittel som inneholdt beskrivelsen «personer som menstruerer», der Rowling kommenterer ironisk:

«’Personer som menstruerer’. Jeg er sikker på at det pleide å finnes et ord for det. Er det noen som kan hjelpe meg?» Hun avsluttet Twitter-meldingen med tre volapykord (et kunstig språk laget i 1879), som alle lignet på ordet ‘woman’, altså kvinne. 

Faksimile fra Twitter

Kort tid etter strømmet kommentarene inn. Det var så mange at J.K. Rowling trendet på Twitter, med mer enn 30 000 kommentarer og 44 300 retweets.

Mange uttrykket sin skuffelse over fantasy-forfatteren, deriblant Harry Potter-skuespiller Daniel Radcliffe. «Trans-kvinner er kvinner», skrev han i et blogginnlegg på siden The Trevor Project, en organisasjon som støtter LHBTQ+-personer som sliter med selvmordstanker.

Sensur eller situasjonsbeskrivelse?

Motsvaret fra J.K. Rowling har kommet i flere etapper. Først skrev hun på Twitter at «Tidene forandrer seg, kvinnehat er evig», en kommentar som fikk enda flere til å ta avstand fra forfatterens magiske univers. Senere på sommeren 2020 var hun én av 150 forfattere, akademikere og kunstnere som publiserte et kontroversielt åpent brev i det anerkjente Harper’s Magazine, USAs eldste månedstidsskrift, der de tar et oppgjør med såkalt «cancel culture», «shaming» og utfrysing av kontroversielle skribenter. I brevet påpeker underskriverne at «sensuren sprer seg, mens toleransen for andre meninger blir mindre dag for dag, og tendensen til offentlig fordømmelse øker».

I tillegg til Rowling var blant andre filosofen Noam Chomsky, «The Handmaid’s Tale»-forfatteren Margaret Atwood og forfatter Salman Rushdie å finne blant underskriverne.

Den britiske ytringsfrihetsorganisasjonen Index on Censorship kalte oppropet et viktig brev for en åpen debatt. 

Sylo Taraku, rådgiver i Tankesmien Agenda, uttalte til Aftenposten: «Selvfølgelig skal man ta hensyn til ulike minoritetsgrupper, men det må ikke ta helt av og bryte ut i hysteri og diskreditering hver gang noe som sies, kan misforstås eller tolkes i verste mening.»

Da J.K. Rowlings pesudonym Robert Galbraith utga krimromanen «Troubled Blood» høsten 2020, ble det mer debatt. Kritikere kommenterte det ironiske i at Rowling skrev under mannlig pseudonym og det støtende i at en seriemordermistenkt karakter i boken er en mann som kler seg i kvinneklær for å drepe.

Bokhandlere i flere land har reagert med å nekte å selge Rowlings bøker, mens ansatte i forlaget hennes har motsatt seg å samarbeide med henne. Forfatterens kritikere tilbakeviser at det å velge bort en bok er sensur eller brudd på ytringsfriheten. I Norge gikk flere bibliotekarer ut og mente at den 55-årige engelske forfatteren har et ansvar overfor unge transpersoner og nektet å promotere Rowlings bøker aktivt. Lederen for Norsk bibliotekforening, Vidar Lund, uttalte at litterær kvalitet bør være det viktigste.

Fra flere kanter er J.K. Rowling blitt stemplet med uttrykket ‘TERF’ – en ‘transekskluderende radikal feminist’. Det henviser til personer som i likhet med Rowling, identifiserer seg som feminister, men som etter kritikernes mening, ikke ser transpersoner som en del av kampen for likhet mellom forskjellige kjønn.

Anklages for feilinformasjon

Det samme stempelet fikk Abigail Shrier allerede før «Irreversible Damage» kom ut. I boken fremla hun derfor hele sitt kildemateriale for å komme kritikerne i forkjøpet, blant annet forskningsrapporter, kvalitative intervjuer med foreldre til unge jenter, samt noen rådgivere og leger som muliggjør kjønnsskifte. Blant de intervjuede er flere unge kvinner som angrer på inngrep.

Shriers fortolkning av dette er at problemet er gigantisk: «En generasjon av jenter er i fare». Hun mener at det å komme ut som transkjønnet, straks øker jentenes sosiale status i en pubertetsalder hvor menstruasjon, kviser og brystutvikling kan sette mange jenters selv-følelse på prøve.

«Mange av disse tenåringsjentene ønsker i virkeligheten ikke å bli menn. De flykter ganske enkelt fra sin kvinnelighet, som om de flyktet fra et hus i brann. Deres tanker er fiksert på selve flukten, ikke på noen bestemt destinasjon», hevder Shrier. Avslutningsvis i boken gir hun en rekke praktiske anbefalinger til foreldre som er bekymret for sine tenåringsbarns utvikling.

I magasinet Psychology Today har lege og spesialist i barne- og ungdomspsykiatri ved Stanford University School of Medicine, Jack Turban, gått hardt ut mot boken. Han jobber til daglig med unge som opplever kjønnsinkongruens og beskriver Shriers bok som «bisarr» og «full av feilinformasjon».

«Jeg antok at den ikke ville få så mye oppmerksomhet. Jeg tok feil», erkjenner Turban. «Jeg burde forstått at internett dramatisk har endret måten politisk ladet feilinformasjon spres på. (...) Boken som er full av uansvarlig journalistisk praksis og regelrette løgner, har tatt av», skriver Turban. Han mener Shrier selv oppildner til debatten når hun spiller krenket på Twitter og hevder seg sensurert.

Shrier sier selv boken er apolitisk, men Turban mener den er svært politisk konservativ, og at det understrekes ved at forlaget Regnery Publishing har en uttalt misjon om å fremme konservative synspunkter. Turban avviser også flere av Shriers konklusjoner. Han mener det ikke er riktig at leger og helsevesenet lar seg manipulere fordi de frykter anklager om transfobi. Han påpeker at medisinske fagorganisasjoner i USA har fastlagt klare kliniske retningslinjer, og at man må oppfylle «en rekke kriterier for å kvalifisere til behandling».

Turban kritiserer Shrier for ikke selv å ha intervjuet flere av de transkjønnede unge hun omtaler, men kun deres foreldre, som har det til felles at de ikke aksepterer barnas valg. Han mener dermed at hun overdriver tallet på hvor mange som angrer, og at boken har potensial til å skade transkjønnede unge fordi den oppfordrer foreldre til å avvise barnas kjønnsidentitet. Turban mener dessuten at Shrier ikke forholder seg til fagfellevurdert vitenskapelig forskning om fordelene ved kjønnsbekreftende helsehjelp.

Vi har neppe lest siste kapittel i fortellingen om menneskets kjønn.