Økonomisk krise. 29. oktober 1929 raste USA-børsen nesten 13 prosent. Siden har denne dagen fått navnet Black Tuesday. I panikk stormet folk børsgaten Wall Street. De var hjelpeløse vitner til at aksjeformuen deres fordunstet. Store deler av befolkningen hadde allerede merket innstrammingen i økonomien. Børskrakket økte usikkerheten og frykten.

Også i dag beleires Wall Street av frustrerte mennesker, av protestbevegelsen Occupy Wall Street. Og som på 30-tallet protesterer folk i gatene i Europa. Da som nå er økonomisk krise bakteppet.

Er vi på vei inn i en ny økonomisk depresjon? Eksperter på økonomisk historie tør ikke fastslå dette, men ser både likheter og ulikheter.

Gull og euro. «Likheten er en kraftig krise i det finansielle systemet med banker som går konkurs eller som må reddes, kraftig børsfall, konkurser og økende ledighet. Dessuten er grunnstrukturen i pengesystemet i Europa truet. På 30-tallet var det gullstandarden som sto for fall, nå kan euroen gå samme vei», sier Einar Lie, professor i økonomisk historie ved Universitetet i Oslo.

Han mener den viktigste forskjellen er at statene nå har brukt store summer på å redde banker. Men han påpeker at det ikke hatt så god effekt som man håpet, og flere land har fått svært høy statsgjeld.

«Mange frykter at det verste er foran oss. Flere land kutter kraftig i budsjettene, noe som vil føre til konkurser og høyere ledighet. Og vi vet ikke hvordan gjelden i kriselandene vil slå ut.» Han håper at man finner en måte å betjene statsgjelden på i kriselandene.

«Hvis ikke man klarer dette, vil trolig tilgangen på euro stoppe opp, og en avskalling av eurosonen vil trenge seg på», sier Lie, som frykter krisen forverres hvis mange land etablerer handelsbarrièrer for å beskytte egen økonomi.

«Kan vare lenge.» «På 30-tallet var alt mye verre. Man hadde ikke så sterke overnasjonale organer, ikke så sterk offentlig sektor, mindre internasjonalt samarbeid og svakere sentralbanker», sier professor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole. Han tror at krisen kan vare lenge, men tror ikke den vil bli så dyp som på 30-tallet. Men han tror man vil se begrenset vekst, gjeldskrise, europroblemer, nervøs børs, høy ledighet og sosial uro fremover.

Sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken mener man kan lære mye av det som skjedde i mellomkrigstiden. 1921–24 opplevde tyskerne hyperinflasjon (ukontrollert prisstigning). Det ble trykket store mengder papirpenger for å holde tritt med denne.

I 1918 hadde en gullmark lik verdi som en papirmark. I 1923 måtte man ut med 1000 000 000 000 papirmark for én gullmark.

Penger i trillebårer. «De kjørte rundt med penger i trillebårer», sier Mork, som påpeker at en annen lærdom er at for mye innstramming også er farlig.

Han mener det er altfor tidlig å si at det blir depresjon, selv om han innrømmer at han er ukomfortabel med utsiktene for det.

Han tror sjansen for å unngå depresjon er større hvis Italia går ut av eurosonen.

«Krisen på 30-tallet virker enklere enn dagens. Det var overproduksjon, lav etterspørsel og fallende tillit i markedet. Økonomen John M. Keynes og andre mente løsningen var at myndighetene stimulerte eget lands økonomi», sier økonomiprofessor Kalle Moene ved Universitetet i Oslo.

Nå har flere land så høy statsgjeld at det er vanskelig å følge Keynes-rådene. Dette mener han er alvorlig, fordi en statsfinansiell krise smitter lettere.

Frykter sosial uro. «Store velgergrupper i land som Italia, Hellas og Spania har mistet tilliten til myndighetene. Det var fastlåste konflikter allerede før krisen.»

Moene er ikke optimistisk:

«Vi får nok ikke 30-årene igjen, men jeg tror krisen kan vare lenge. Det jeg er mest redd for er de sosiale reaksjonene, med mange unge desperate mennesker uten mulighet på arbeidsmarkedet.»

«Occupy Wall Street og de andre demonstrasjonene er et symbol på et stort problem som stikker langt dypere.»

Publisert første gang i Aftenposten 13. november 2011.