Feberdrømmer om en robot. Det var da «Star Wars» feide over kinolerretene i 1977, at den da-værende lastebilsjåføren James Cameron ble overbevist om at hans egentlige kall var i filmbransjen. Cameron hadde vært fascinert av filmteknologi lenge, og etter å ha sett de livsnære modellene, lasers-verdene og romskipene i «Star Wars», var det ingen tvil: James Cameron skulle lage film.

I Hollywood begynte han med strøjobber som produksjonsassistent, i tillegg til å drive med modellmaking og spesialeffekter på ymse lavbudsjettfilmer. Tidlig på 1980-tallet lå Cameron febersyk til sengs i Roma, dit han hadde blitt innkalt i siste øyeblikk for å steppe inn som regissør for oppfølgeren til skrekkomedien «Piranha». Innspillingen gikk dårlig, og filmen skulle også få elendige kritikker da den omsider kom på kino. I de klamme, febervarme drømmene i sengen i Roma fikk Cameron et bilde i hodet: En ustoppelig, morderisk robot sendt fra fremtiden på et dødelig oppdrag, som slepte seg ut av flammene etter en eksplosjon.

Usannsynlig suksess på lavbudsjett. Ideen om det Cameron senere refererte til som en «tech noir»-film, tok straks form som manuset til «The Terminator». Men å finne et produksjonsselskap som var villig til å finansiere filmen, skulle vise seg å være vanskelig. Cameron hadde lite erfaring, og selv om det var vid interesse for manuset, syntes de fleste det var for risikofylt å satse på ham som regissør. Problemet løste seg da Cameron solgte manuset for én dollar til produsent Gale Anne Hurd – som senere skulle bli hans kone – på betingelse av at Cameron selv fikk sitte i regissørstolen.

Hurd fant støtte hos Orion Pictures, som også fikk ansvaret for markedsføringen av filmen. Men det skulle raskt oppstå gnisninger mellom Cameron og Orion: Produksjonsselskapet så på «The Terminator» som et relativt ubetydelig lavbudsjettprosjekt som skulle gi dem en fot innenfor sci-fi-døren, og som etter en kort runde på kino kunne håve inn en beskjeden, men rask, slump med penger.

En actionstjerne blir født. Etter å ha vært innom både O.J. Simpson, Sylvester Stallone og Mel Gibson for rollen som Terminator, falt valget på Arnold Schwarzenegger. Han seilte på suksessen etter «Conan, the Barbarian», og skal ha følt at han gjorde et trygt valg ved å si ja til rollen i «The Terminator». Rollen som morderisk robot var en ny og spennende erfaring, og dersom filmen ble en fiasko, var den uansett så liten og ubetydelig at det ikke ville skade Schwarzeneggers karriere nevneverdig.

Det skulle selvfølgelig vise seg å være helt feil: Filmen ble en enorm suksess, og rollen trekkes ofte frem som Schwarzeneggers signaturprestasjon som skuespiller. Det ble dessuten starten på en hel franchise, som i år, 35 år etter at den første filmen kom på kino, fortsetter med film nummer fem i Terminator-serien. Schwarzeneggers mest kjente replikk fra filmen, «I’ll be back», lever i beste velgående. Under innspillingen hadde han vært skeptisk til replikken, fordi han hadde problemer med å uttale I’ll på engelsk. Han fikk imidlertid uttalen på plass i tide, og rikelig anledning til å finpusse den etter at filmen kom på kino: Han måtte gjenta replikken daglig for ivrige fans, og gjør det fortsatt, ifølge Schwarzenegger selv.

Eksplosiv oppfølger. Etter den uventede pangstarten den første filmen hadde fått, fikk «Terminator 2: Judgement Day» så å si frie tøyler i 1991: Innspillingsbudsjettet slo alle tidligere rekorder, med hele 94 millioner dollar til rådighet.

Den første filmen, med sitt beskjedne budsjett på 6 millioner dollar, hadde snudd alles forventninger på hodet.

James Cameron fikk endelig realisert ideen om en kyborg av flytende metall som kunne endre form til hva, og hvem, som helst. Denne mer avanserte roboten, spilt av Robert Patrick, skulle egentlig være med i den første filmen, men det var ikke før i 1991 at Cameron hadde økonomisk handlerom til å virkeliggjøre ideen, i tillegg til at dataanimasjonsteknologien var kommet dithen at resultatet ville bli så realistisk som Cameron ønsket.

«Terminator 2» er en av bare tre oppfølgerfilmer som har vunnet Oscar, uten at forløperen gjorde det. «Judgement Day» vant hele fire Oscar-statuetter, blant annet for beste sminke og beste visuelle effekter.

Krevende skuespillerjobber. At «Terminator 2» er i en klasse for seg selv, er de fleste fans enige om. Linda Hamilton, som i den første filmen kun lot oss ane konturen av det som skulle bli en kompleks og mangefasettert karakter – Sarah Connor – trente nesten hver dag i fire måneder sammen med Uzi Gal (mannen bak maskinpistolserien med samme navn), for å bli klar til innspillingen av oppfølgeren.

Publikum fikk også møte John Connor, Sarahs sønn, som i fremtiden er den som redder verden fra Skynet, nettverket av kunstig intelligens som får selvbevissthet og forsøker å utslette menneskeheten. John Connor ble spilt av Edward Furlong, som i løpet av de åtte månedene innspillingen foregikk, vokste så mye at han til slutt måtte stå i et hull i bakken for at det skulle være kontinuitet i høydeforskjellen mellom ham og Linda Hamilton. Furlong nådde også stemmeskiftet i løpet av innspillingen, som gjorde at mange av replikkene hans måtte dubbes eller endres digitalt i etterkant.

Linda Hamilton takket imidlertid nei til å gjenta rollen som Sarah Connor i en tredje oppfølger, fordi jobben hadde vært så fysisk og psykisk krevende. Men i år, 35 år etter den første Terminator-filmen, møter vi både Hamilton og Furlong på nytt i «Terminator: Dark Fate», som hadde norsk premiere 8. november.

Tidløs fremtid. Den første «The Terminator» skulle ikke være en høykulturell film, men var til gjengjeld effektiv i å formidle budskapet om roboter fra fremtiden og kunstig intelligens i en mørk, skitten undergrunnsverden. James Cameron higet etter den samme stiliserte estetikken som Ridley Scott hadde fått til i «Blade Runner», og fikk så mye han kunne ut av et budsjett som utgjorde en tiendedel av «Blade Runner»s 60 millioner dollar.

Resultatet skrev Cameron inn i filmhistorien, og gjorde det mulig for ham å regissere storsuksesser som «Aliens» (1986), «The Abyss» (1989), «Titanic» (1997) og «Avatar» (2009).

Om verden trenger en femte oppfølger til «The Terminator», gjenstår å se. James Cameron har takket av franchisen, men hans «robot fra helvete» holder koken.