Duebåren hastepost. Brevduekameraets far, Julius Neubronner, ble født 150 år før Google Earth. Likevel er hans over hundre år gamle oppfinnelse mer aktuell enn noen gang. Dagens teknologi har gjort luftfoto dagligdags, men på Neubronners tid var bildene sensasjonelle. Miniatyrkameraene han laget for brevduer er viktige historiske modeller for nåtidens fotoutstyr for fly og drone.

Julius Neubronner kom fra en tysk apotekerfamilie. Hans bestefar drev apotek i Kronberg fra 1808, og selv overtok Julius Neubronner apoteket etter sin far i 1886. Som sin far og bestefar brukte Julius brevduer for å frakte resepter og medisiner som det hastet med. Duene var pålitelige og kunne tilbakelegge store avstander på kort tid. Gjennomsnittlig fløy de ca. en mil på ti minutter. De var trent til å frakte forsendelser opptil 75 gram, og fløy som regel i skyttel til og fra medisingrossisten i Frankfurt, og til og fra Falkenstein sanatorium i Taunus. Neubronners apotek i Kronberg var mellomstasjon. Her tok han imot de duebårne reseptene og sørget for å sende duene av gårde igjen så raskt som mulig med riktig medisin til pasienter som ikke hadde tid til å vente på sykkelbud eller hestedrosje. 

To lidenskaper, en oppfinnelse. Én eneste gang opplevde Julius at en av duene ikke kom tilbake da den skulle. I flere uker var den sporløst forsvunnet, før den plutselig dukket opp igjen. Neubronner ble svært nysgjerrig på hvor duen hadde vært i alle disse ukene, og bestemte seg for å finne en måte å spore brevduene på. For Julius, som takket være sin fotointeresserte far, hadde vært lidenskapelig opptatt av fotografering siden ungdoms-årene, ble løsningen både enkel og genial. Han fikk ideen om å utvikle et miniatyrkamera med selvutløser som kunne festes på fuglene.

Å bygge et kamera selv var ikke en fremmed tanke for Julius, ettersom hans far allerede hadde bygget flere kameraer, vel å merke med varierende resultat. Det første laget han like etter at fotografiet ble oppfunnet tidlig på 1800-tallet. Som 13-åring blåste Julius støv av farens gamle, hjemmelagede kamera, og ivret etter å fotografere alt og alle rundt seg. Det viste seg dessverre at bildene ble så dårlige at de ikke kunne brukes til noe.

I all hemmelighet valgte han derfor å kjøpe et nytt kamera, på kreditt, sammen med en kamerat. Herfra skjøt fotointeressen fart, og Julius skulle etter hvert bli en respektert og anerkjent amatørfotograf, også utenfor Tysklands landegrenser.

Forbløffet over egen oppfinnelse. Etter flere år med prøving og feiling kom Julius Neubronner endelig opp med en vellykket prototyp. Duekameraene, som han laget av tre, ble skrudd fast til en aluminiumsbeholder, og kunne deretter festes til duenes bryst ved hjelp av seler. Anordningen lignet på bitte små omvendte ryggsekker, og veide tilsammen mellom 30 og 75 gram.

Duene som skulle bære kamera, ble nøye trent på forhånd. Neubronner tok dem med ca. ti mil hjemmefra, før han festet på kameraet og slapp dem fri. Duene, på sin side, ønsket å komme seg rasket mulig hjem for å bli kvitt vekten av kameraet. Derfor fløy de i direktelinje, hele veien ca. 50 til 100 meter over bakken, uvitende om at reiseruten deres ble dokumentert, takket være et innebygget pneumatisk (trykkluft) system i kameraets utløsermekanisme.

Til Neubronners store overraskelse var ikke bildene, som duene vendte tilbake med, utelukkende brukbare som sporingsverktøy; de viste vakre motiver av landskapet knipset fra luften. Det aller første bildet viste duens innflyvning mot hjembyen Kronberg. Motivet var noe uklart, men bildet var like fullt en suksess. I 1907 søkte Neubronner om patent på sin nye oppfinnelse.

Året etter kom svaret; Julius Neubronner fikk godkjennelse fra det keiserlige patentkontoret i Berlin på patentet Metode og utstyr for fotografering av landskap sett fra fugleperspektiv. (Verfahren und Vorrichtung zum Photographieren von Geländeabschnitten aus der Vogelperspektive.)

Snart begynte ryktene om Neubronners spektakulære oppfinnelse å gå, og duefotografiene hans fikk oppmerksomhet fra hele verden. Fra 1909 til 1911 viste han dem frem for et svært interessert internasjonalt publikum, på utstillinger i Paris, Frankfurt og Dresden. I sistnevnte by fikk tilskuerne være til stede når de kamerautstyrte duene kom tilbake med helt ferske bilder. Disse ble det umiddelbart laget postkort av, som publikum kunne kjøpe og ta med hjem. To år på rad fikk han overrakt gullmedalje under Paris Air Show, i 1910 og 1911: én for metoden og én for fotografiene.

Frem til 1920 produserte Neubronner rundt tolv brevduekameraer. De ble testet ut på ulike bruksområder: innen vitenskapen, til pressefoto og ved sportsarrangementer.

Under første verdenskrig ble fotografduene forsøkt brukt som spioner. Neubronner bygget i den forbindelse et mobilt dueslag med eget mørkerom. Bildene ble bra, men det viste seg raskt at duene var upålitelige og ubrukelige spionfotografer. De ble utstyrt med for tunge kameraer, og nektet derfor ofte å fly. Duene som likevel gikk med på spionoppdrag, var ikke spesielt opptatt av diskresjon. Dessuten tok de sjelden bilder som kunne avsløre hva fienden drev med. Brevduene som opererte uten kamera, var derimot uunnværlige budbringere under både første og annen verdenskrig.

I tillegg til mye glede, ga duekameraprosjektet Neubronner flere utmerkelser og internasjonal anerkjennelse. Økonomisk sett var imidlertid oppfinnelsen hele veien et tapsprosjekt.

Kilder: «Palomas Espias, Los primeros drones», Youtube; «Die Brieftaube als Fotograf», Deutches Technikmuseum, Youtube; Deutches Technikmuseum; Wikipedia; Store Norske Leksikon.