Saint Martin truffet av to orkaner. Ødeleggelsene fra de kraftige bølgene kom på et tidspunkt hvor korallene allerede befant seg i en sårbar situasjon, etter at korallrevene de siste tiårene er stresset av overfiske, utslipp, global oppvarming og andre trusler.

«Irma traff rett på oss, og Maria gjorde rent bord to uker senere», sier Tadzio Bevoets, marinbiolog og direktør ved Nature Foundations marine forskningsstasjon på Saint Martin i det nordøstlige Karibia, en øy som er delt mellom Nederland og Frankrike.

«Etter flere dykk anslår vi at mellom 30 og 50 prosent av korallene er døde eller i ferd med å dø», forteller han.

Korallrevene forsørger mange fiskeavhengige samfunn med mat og inntekter, og de beskytter store økonomiske verdier og kystlinjer ved å bryte bølgene på havet før de treffer land. Forskning viser at opptil 40 millioner mennesker på De karibiske øyer i Mellom-Amerika og i sørøstlige deler av USA, er avhengige av revene.

Før disse kraftige orkanene dukket opp, hadde allerede halvparten av de karibiske korallrevene dødd de siste tiårene, ifølge den hittil største forskningsstudien på området, «Status and trends of Caribbean coral reefs 1970–2012», som ble publisert for tre år siden. Studien mener det kreves radikale tiltak for å snu trenden med overfiske, utslipp av CO₂ og utslipp fra kystnær bebyggelse, industri og økende turisme.

Hvis ikke dette blir gjort, vil korallrevene bli erstattet av sjøgressenger som ikke kan stå imot når bølgene slår inn mot kysten.

Friske korallrev restitueres raskere. Korallene må være i bra stand for å møte orkaner og stå imot hetebølger. Friske og motstandsdyktige har de gjennom historien hentet seg inn igjen etter til tider kraftige og til tider tilbakevendende orkaner. Da har orkanene også hjulpet korallene med å spre seg.

Selv nå, når korallene mange steder ikke tåler varmebølger så bra, kan orkanene bidra til å redde korallene ved at de kjøler ned vannet. Men orkanene kan ikke være for kraftige eller komme for ofte, for da slås korallene i stykker eller dør når den nødvendige balansen i økosystemet med blant annet alger, ulike virvelløse dyr og fisker, forstyrres.

Tadzio Bervoets ved Nature Foundation  på Saint Martin tror det kan ta noen måneder før revene innenfor senterets verneområde har hentet seg inn igjen.

«Det avhenger av hvor motstandsdyktige korallene er. Men utenfor, der de utsettes for overfiske og utslipp, kan det ta tiår å få dem tilbake. Vi vet mer når vi har rukket å studere økosystemene nærmere», sier han.

Senterets bygninger og båter klarte seg bra. Men flere forskningsstudier er gått tapt. I én av dem har senteret med støtte fra et EU-prosjekt, forsøkt å styrke korallartene elghorn og hjortehorn. I et annet prosjekt hadde man på ni stiger satt ut 255 yngel av voksende koraller. Stigene er nå knust til pinneved på bunnen, og dykkerne har bare klart å finne igjen to av de 255 ynglene.

Man har også studert næringstilførselen til konkyliene som beskytter korallrevene gjennom å spise opp sjøstjerner. Forskningsinstrumenter og merkede konkylier er gått tapt, og store mengder sjøgress og unge konkylier er slitt løs eller har dødd i de kraftige bølgene.

Senteret har også dokumentert bestanden av haier, som er svært viktige for balansen i fiskebestanden på revene. Ved hjelp av åtte lydforsterkere fulgte man haienes bevegelser. Nå er samtlige forsterkere borte.

«Vi har nå et stort behov for donasjoner for å komme i gang med forskningen igjen», sier Bervoets.

Jamaica gikk klar denne gang. Nordvest for Saint Martin, ble ikke Jamaica truffet av orkanene denne gangen. Der er den erfarne dykkeren og forskeren på korallrev Peter Gayle vitenskapelig leder for Discovery Bays marine forskningslaboratorium, som er knyttet til University of West Indies.

«Med tanke på hva som har skjedd ved tidligere kraftige orkaner, regner jeg med at vi vil få høre at korallene er alvorlig skadet der orkanene traff. Korallene tåler en viss mengde bølgeenergi, men ved en viss grense går de i stykker. Visse arter trives med ganske sterke bølger, men om bølgene blir for store, knekkes de i stykker», sier Peter Gayle.

Han forteller at en del av korallene kan beholde festet sitt i bunnen og vokse opp på nytt, men at ingenting overlever om bølgene blir for sterke. I 1980 traff den kraftige orkanen «Allen» Jamaicas nordlige kyst med 12 meter høye bølger. Før orkanen kom, fantes det på 18 meters dyp vakre hager av elghorn- og hjortehornkoraller. De fleste ble slått i stykker av orkanen, og liggende flatt på bunnen ble de ødelagt av forsøpling, sand og alger og ble spist opp av snegler og andre rovdyr.

«Det var ikke alt som ble ødelagt, men skadene var omfattende og varte lenge», sier Peter Gayle.

Han forteller at stormer av kategori én og to forstyrrer en del koraller, men at mange forblir intakte. Ved orkaner av kategori fire eller fem tar imidlertid bølgene livet av korallene ved at de knuses i småbiter.

«En del koraller, som hjernekorallene, slås ikke så lett i stykker. Men de skades i stedet av all sanden som skyller over dem. For dem er det som å bli pusset ned av et grovt sandpapir.»

Jo større bølgene er, jo dypere treffer de korallrevene. Etter orkanen i 1980 så dykkerne skader så langt ned som på 25 til 30 meters dyp. Noen rev endret utseende helt. Til tross for at revene var i forholdsvis bra stand på den tiden, tok det lang tid før de klarte å innhente seg igjen. Og så kom orkanen Gilbert åtte år senere.

«'Gilbert' ødela stort sett all innhentingen som var skjedd på åtte år. Så det har stor betydning hvor tett orkanene kommer. Og nå har de kommet med bare noen ukers mellomrom.»

Nøkkelarten papegøyefisk. Peter Gayle er glad for at orkanene denne gangen ikke tok veien over Jamaica og sier at deres rev sakte er i ferd med å vokse seg opp igjen.

I flere av landets marine verneområder har bestanden av de viktige papegøyefiskene økt, og kråkebollene, som gir korallembryoene et sted å vokse opp, holder på å vende tilbake etter en stor masseutryddelse over hele Karibia på begynnelsen av 1980-tallet.

Gayle deltok i den store studien som er nevnt tidligere, og er enig med hovedforfatteren, professor Jeremy Jackson, i at situasjonen er alvorlig. Jackson har uttalt at revene risikerer å være borte om et par–tre tiår om ikke hvert land setter inn akutte tiltak. Peter Gayle er imidlertid litt mer optimistisk.

«Situasjonen er selvsagt alvorlig. Men jeg vil ikke sette noe årstall for når alt kan være borte om vi ikke lykkes med å endre den nåværende trenden. Jeg er ganske optimistisk med tanke på at vi vil lykkes med å utvide verneområdene våre», sier Gayle. Han påpeker at det i Karibia gjøres mye arbeid for å hjelpe korallene, og at visse land, for eksempel Den dominikanske republikk, har forbudt kommersielt fiske av papegøyefisker.

«Det at de lar papegøyefisken være, gjør trolig at deres rev er i bedre stand enn våre», sier Gayle.

Orkanen svekket før den traff Florida. Lenger nord, ved Key West i Florida, hadde orkanen Imra roet seg litt, men ble fremdeles kategorisert til styrke fire. Der visste ikke dykkerne hva som ventet dem da de bega seg ut etter orkanen. Jack Fishman, en ung mann i begynnelsen av sin karrière, er konserveringskoordinator ved et dykkesenter.

«En del koraller var brukket, men var værende på sin plass. Noen var flyttet. Men fremfor alt lå de åpne ettersom sand og alger var skyllet bort. Det var tøft å se dem slik, de var så bleke. Men mange av strukturene så bra ut, noe som gjorde oss glade.»

Siden skjedde det noe uventet. Han sier at etter bare noen dager var sandstrukturer ved revene tilbake, og at alger og papegøyefisk hadde begynt å vende tilbake.

«Det så ut som om revene var på vei til en mer normal tilstand, og det ble enda bedre etter et par uker. Men det ser selvsagt ikke ut som vanlig», sier Fishman.

«Nå er det veldig viktig at ingen rører korallene så algene kan vokse til. Men vi vil at folk fortsetter å komme. Det er mye å se, og vi vil gjerne vise hvordan det kan se ut etter en orkan av kategori fire.»