Valgsirkus? 2017 er valgår i Norge. 11. september er det stortingsvalg. Vi vet hva som venter. Valgkamp er synonymt med valgflesk, friske utspill og hissige debatter. Politikerne skal få bruk for snakketøyet.

Og mediene legger selvsagt til rette for denne utvekslingen av utspill og motspill, slik at velgerne kan informeres – og kanskje underholdes – hver dag.

Samtidig er det de som bekymrer seg over utviklingen. Valgsirkus, kaller noen det.

Du vet nok hva kritikerne tenker på. Bagatellene som blåses opp. Forskjellene som overdrives. Spin-doktorene og medierådgiverne som får prege og polere debatten. Diskusjonene som blir til krangling – preget av spiss retorikk, innøvede fraser og sitatvennlige verbale angrep på motparten. Målet med ordskiftet blir å servere den ene, fyndige knockout-setningen. Tar ting mer enn 20 sekunder å forklare eller argumentere for, har man allerede tapt. Medie-tekke trumfer andre egenskaper. Og slik fortsetter det.

Gjør ikke dette bare velgermassen kynisk og unødvendig polarisert, spør de bekymrede. Går folk lei politikken? Gjør det dem korttenkte?

Bursdagsvalget. Men hva om det fantes en måte å organisere valget på som førte til at bagateller og kjekling forsvant, som reduserte valgflesket og svekket «hendelses-tyranniet», hvor det forlanges svar og kommentarer nesten uten betenkningstid.

Tenk om vi kunne få en valgordning som ga rom til å debattere de langsiktige sidene ved politikken.

Nynke Tromp, universitetslektor i sosial design og adferdsendring ved Technische Universiteit Delft, tok utfordringen og trommet sammen kollegene i den uavhengige tenketanken Redesigning Politics til idémyldring og analyse.

Forslaget de kom opp med, og som Tromp har frontet blant annet på en Ted Talk, var en oppsiktsvekkende reform av valgordningen. Ideen er som følger: Vi fjerner den felles valgdagen hvert fjerde år.

I stedet får de stemmeberettigede anledning til å stemme på bursdagen sin.

I forkant vil de motta et brev som minner dem på dette, for eksempel i form av et brev stilet fra Kongen, som oppfordrer deg til å ta imot din demokratiske gave og gjøre bruk av den.

Stemmegivningen finner enten sted på rådhuset, eller via nettet. Og man kan avgi stemme hver bursdag, noe som betyr at man potensielt kan stemme fire ganger til det samme valget. Det vil ikke bli offentliggjort noe foreløpig valgresultat, ei heller foretatt noen fortløpende stemmeopptelling.

Nasjonal opptellingsdag. Først etter fire år vil den prosessen settes i gang, og i stedet for en egen valgdag vil vi få en egen nasjonal opptellingsdag, hvor valgresultatet blir offentliggjort omtrent slik vi er vant til.

Ifølge Nynke Tromp har dette mange fordeler:

Bagateller, tilfeldige enkeltsaker og øyeblikkshendelser rundt valgdagen får ikke lenger anledning til å påvirke den samlede opinionen.

Bagateller, tilfeldige enkeltsaker og øyeblikkshendelser rundt valgdagen får ikke lenger anledning til å påvirke den samlede opinionen.

Valgflesket, samt de kalkulerte og velberegnede utspillene, mister også gjennomslagskraft.

Den nederlandske universitetslektoren mener den endringen av debatten og det politiske ordskiftet dette vil føre til, også vil påvirke hvordan allmenn-heten diskuterer politikk seg imellom. Hun tror diskusjoner vil oppstå mer spontant og fortløpende, fordi det hele tiden er noen som har bursdag og derfor trenger å lufte meningene sine med venner, kolleger og familie.

Og ifølge Tromp, vil den klart største taperen i dette systemet bli de såkalte spin-doktorene.

Det høres flott ut. Men er det for flott til å være sant?

«Klasseskille» blant velgerne. – Intensjonen er god. Hun peker på en del uheldige sider ved valgkampene. Men jeg tror ikke denne ideen vil fungere i praksis, sier Toril Aalberg, professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.

– Hovedproblemet med forslaget er at det vil lede oss over i et samfunn hvor nesten ingen stemmer. Mobilisering er et av hovedpoengene med en valgkamp.

Bernt Aardal, professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, er heller ikke overbevist om Tromps idé kan oppnå det hun ser for seg. 

– På den ene siden høres jo dette forlokkende ut, særlig fordi hun har noen konkrete tanker om konsekvensene av dette forslaget. Men når det gjelder for eksempel dette med valgflesket, så vil det nok fortsatt være slik at opposisjonspartiene vil ha en tendens til å fremme forslag som er ment å fremstå som rausere enn de den sittende regjeringen kommer med, påpeker han.

– Det mest interessante ved dette forslaget er at det appellerer til et demokratisk ideal, hvor vi har et samfunn av informerte borgere. Og det forutsetter at folk følger rimelig godt med. Men det vi vet fra forskningen, er dessverre at veldig mange ikke følger med på politikken jevnlig. Vi vet at valgkamper, hvor det skapes litt ekstra trykk og oppmerksomhet rundt politikken, er viktig for å mobilisere dem som ikke er så interessert. Denne gruppen ser ut til å være avhengig av en avgrenset periode med forsterket trykk på valg og politikk. De som allerede er svært interesserte, vil alltids klare seg. Men en slik valgordning, uten valgkamp, vil kunne øke forskjellen – og vi kan få et slags «klasseskille» blant velgerne, sier Aardal.

«Vi vet at valgkamper, hvor det skapes litt ekstra trykk og oppmerksomhet rundt politikken, er viktig for å mobilisere dem som ikke er så interessert.» 

– Et illustrerende eksempel var lokalvalget i Nittedal tilbake i 2003. Kommunen fikk lov til å holde valgdagen tre måneder tidligere enn resten av landet, nettopp ut fra et ønske om å unngå at valgkampen ble kapret av rikspolitikken. Man ønsket å legge større vekt på lokale spørsmål. Gjennomføringen var man for så vidt fornøyd med, men det viste seg at valgdeltagelsen sank fra 62 til 46 prosent.

Bernt Aardal mener også at Tromp ser bort fra viktige sider ved dagens medievirkelighet.

– Informasjonsflommen er blitt så stor, og alternativene er så mange. I dag er det kanskje enda viktigere enn det var tidligere at det finnes en valgkampperiode. Vi ser blant annet at stadig flere bestemmer seg sent i valgkampen. Mange gjør det først på selve valgdagen. Jeg er redd mye av denne dynamikken vil gå tapt i en valgordning hvor folk stemmer på bursdagen sin.

Oppmerksomhetens pris. Er valgflesk, valgsirkus og politisk spill prisen vi betaler for at det skal være engasjement rundt valget?

– Det er iallfall en del av prisen vi må betale for å få oppmerksomhet. Jeg er enig i at for mye oppmerksomhet på spillet er uheldig. I verste fall kan det føre til politikerforakt, og at de politiske ideene fortoner seg uvesentlige. Men samtidig er det en del forskning som viser at nettopp spillet er det som skaper oppmerksomhet og engasjement blant velgerne. «Sirkuset» har den effekten, understreker Toril Aalberg.

Undervurderer Nynke Tromp velgerne?

– Resonnementet bak dette forslaget legger stor vekt på det som kalles samtaledemokrati, hvor det er kvaliteten på velgerne og den politiske samtalen som er det viktigste. Men det finnes andre modeller. For eksempel vil tilhengerne av deltagerdemokrati mene at høy valgdeltagelse i seg selv er viktig. Selv om du

i utgangspunktet ikke vet så mye om politikk, vil du lære underveis, ved å delta. Talspersoner for konkurransedemokrati vil ikke engang ha forventninger om at velgermassen skal ha så inngående kunnskaper om politikken, men mener det er viktig at brede lag deltar for å muliggjøre og legitimere regjeringsskifter.

Er vi tjent med å være litt forsiktige eller konservative i måten vi administrerer valgordningen på?

– Ja, det vil jeg nok si. Tromps fagfelt er jo sosial design, så hun jobber med å tenke ut nye ideer. Og det er helt kurant å teste ut nye ideer, hvis det er unison enighet om at forslaget er godt. Men det er viktig å teste det ut først, sier Aalberg.

Demokratiets bursdag. Uansett valgordning er det fortsatt slik at stemmeretten er en demokratisk gave man bør benytte seg av, selv om man kanskje ikke føler at man får fulgt godt nok med hele tiden. For å sitere legen og forfatteren Paul Tournier: «Det er bedre å velge feil ut fra overbevisning enn aldri å velge.» Han var sveitser, og i det landet bruker de stemmeretten hyppig.

Man kan også se på valgdagen, uansett dato, som demokratiets bursdag. Og alle er invitert.