• Progressiv modell Punta de Rieles ser ut som andre fengsler fra utsiden, men på innsiden er det blitt lagt vekt på arbeid, utdanning og kultur for de innsatte. Foto: Pablo Porciuncula/AFP/NTB

I skyggen av murene

I skyggen av murene

Fengselskrisen i Uruguay blottlegger sprekker i landets status som et av de mest stabile og egalitære regimene i Sør-Amerika.

Fra utgave: 3 / mars 2025

Fengselet Comcar i Uruguay, september 2024: Syv innsatte blir angrepet av en gruppe medfanger. De syv innsatte låser seg inne i cellen sin. Der blir de sprayet med en brennbar væske – og tent på. Seks av dem mister livet i brannen som oppsto.

 

Mordbrann Seks innsatte døde i den fatale brannen i Uruguays største fengsel Comcar utenfor landets hovedstad Montevideo i september 2023. To måneder senere døde enda to innsatte i samme fengsel, som huser rundt 4900 innsatte, nesten en tredjedel av landets fengselsbefolkning.

 

Fengselcellen lå i en høysikkerhetsavdeling som offisielt hadde kapasitet til 378 mennesker. Da de seks innsatte ble drept, var det 700 innsatte i denne avdelingen, ifølge en ansatt i fengselet, som ble intervjuet av nettavisen Infobae i kjølvannet av hendelsen.

I snitt er det 20 prosent flere innsatte enn det offisielt er plass til i Uruguays fengselssystem.

Uruguays myndigheter har slått alarm om en utbredt mangel på sengeplasser, som fører til at innsatte flere steder må sove på gulvet i cellene. Det rapporteres om toaletter i elendig stand og forferdelig mat.

– De behandles ikke som kriminelle, sier Denisse LeGrand, uruguayansk journalist og koordinator for organisasjonen Nada Crece a La Sombra (Intet gror i skyggen), som arbeider for å bedre mulighetene til landets fengselsbefolkning.

– De behandles som søppel.

Volden kaster en mørk skygge over livet bak murene. Mellom 2020 og 2023 var det 229 dødsfall i Uruguays fengsler. 70 av disse var drap. 55 av dødsfallene var selvmord.

Slike forhold klinger fjernt i Uruguay, et land som ofte blir fremstilt som en søramerikansk suksesshistorie.

Denne fremstillingen har særlig vært farget av den progressive politikken til den venstreorienterte koalisjonen Frente Amplio (FA, Bred Front), som satt ved makten i Uruguay fra 2005 til 2020. Koalisjonen førte en inkluderende politikk som løftet mange uruguayanere ut av fattigdom og gjorde den uruguayanske velferdsstaten til en av de mest omfattende i hele verden.

 

Mønsterfengsel Punta de Rieles-fengselet i Montevideo ble ansett som et forbilde og en sjelden suksesshistorie om soning i Uruguay. Her skal samfunnet fungere som en landsby så langt det er mulig, der innsatte kan bevege seg fritt innenfor murene og jobber som blant annet frisører, kokker eller bønder. Foto: Pablo Porciuncula/AFP/NTB

 

Likevel har landet i dag den største fengselsbefolkningen pr. innbygger i Sør-Amerika.

Hvordan er det blitt så fullt i fengslene i landet som så lenge var Sør-Amerikas suksesshistorie?

 

Mangelen på muligheter

Det er særlig to områder som tydeliggjør sprekkene i Frente Amplios progressive politikk, og som har lagt grunnlaget for overbefolkningen i Uruguays fengsler, mener Juan Bogliaccini, professor i statsvitenskap ved Universidad Católica del Uruguay.

Utdanning er det første.

– Uruguay har mislykkes i å gjøre videregående skolegang universell, forteller Bogliaccini. Bare 49,9 prosent av uruguayanere fullfører videregående skole, ifølge tall fra Uruguays nasjonale institutt for undervisningsevaluering.

I en undersøkelse av fengselsbefolkningen utført av Uruguays utdannings- og kulturdepartement, kom det frem at 53,5 prosent av de innsatte var analfabeter.

Sikkerhet er det andre. Investering i fengsler har lenge vært upopulært blant velgere, og dette har hindret utviklingen av et rammeverk for rehabilitering bak murene, ifølge Bogliaccini, for eksempel gjennom utdanning eller yrkesopplæring.

Som innsatt i fengsel i Uruguay har man dermed få muligheter til å forbedre utsiktene sine for å reintegreres i samfunnet.

– Har man sonet i fengsel i Uruguay, uansett hvor lenge, er man også utestengt fra å jobbe i offentlig sektor, forklarer Bogliaccini.

Dette utgjør rundt 25 prosent av alle jobber i Uruguay. Uten gode muligheter for sysselsetting sliter mange tidligere innsatte med å finne seg til rette i samfunnet etter sonet straff. Som konsekvens har Uruguay et stort problem med kriminelt tilbakefall.

 

Voldelig kultur Under et raid i fengselet Las Rosas i juni 2024 ble det funnet et stort antall skarpe gjenstander. Foto: AFP/NTB

 

Kampen for tilværelsen

Kriminaliteten i Uruguay har likevel historisk sett vært svært lav sammenlignet med andre land i regionen. De siste årene har imidlertid endringer i landets kriminelle dynamikk slått dype sprekker i befolkningens trygghetsfølelse.

Fakta

Uruguay

> Landet på Sør-Amerikas sørlige østkyst grenser mot Argentina i vest og Brasil i nordøst.

> Uruguay ble et demokrati 28. februar 1985, etter at en folkestemning avviklet militærdiktaturet som hadde styrt landet med jernhånd i 12 år.

> Siden diktaturets fall er Uruguay blitt et av de mest progressive regimene i Sør-Amerika. På 2000-tallet utviklet landet et omfattende velferdssystem, legaliserte abort og homofilt ekteskap, samt salg av cannabis.

> Uruguay er også det eneste landet i Sør-Amerika som er regnet som et fullverdig demokrati på demokrati-indeksen til The Economist.

> De siste årene har økende kriminalitet og økonomiske ulikheter vært en kilde til uro blant mange uruguayanere. Befolkningen anser henholdsvis usikkerhet (29 prosent), arbeidsledighet (15,4 prosent), og narkotikasmugling (10,8 prosent) som landets hovedproblemer, ifølge en spørreundersøkelse utført av det urugayanske konsulent-firmaet Nómade.

> Etter fire år med konservativ regjering, ble Yamandú Orsi, fra sentrumvenstrekoalisjonen Frente Amplio (FA), valgt som Uruguays nye president ved valget i oktober 2024. Orsi blir ofte ansett som en tilhenger av den politiske skolen til Uruguays tidligere president, José Mujica, som sto i spissen for flere av landets progressive reformer.

 

– I 2018 så vi en veldig stor økning innen kriminaliteten generelt, og særlig i antall drap, forteller Christopher Newton, en Uruguay-basert journalist og etterforsker tilknyttet den latinamerikanske tankesmien Insight Crime.

– Landets myndigheter la skylden for voldsbølgen på strid mellom organiserte kriminelle grupper. Lokale gjenger bruker vold til å vinne markedsandeler for salg av narkotika, sier Newton.

Disse gjengene er særlig profilerte i Montevideos fattige nabolag. Narkotikasalg gir rask avkastning og kan være en attraktiv, om enn risikofylt, vei ut av fattigdommen, understreker Denisse LeGrand. For medlemmene av disse gjengene er derfor narkotikahandel sterkt knyttet til kampen for tilværelsen, og med den følger ran, vold og drap.

 

Å sette hardt mot hardt

– [Voldsbølgen i 2018] endret folkeopinionen om effektiviteten av sikkerhetspolitikken, forteller Newton.

I 2019 tapte FA (den venstreorienterte koalisjonen) sitt første valg på 15 år mot den konservative kandidaten Luis Lacalle Pou, som lovet å få bukt med den høye kriminaliteten. Pous regjering førte en politikk som økte strafferammene for narkotikarelatert kriminalitet, prioriterte fengselsdommer fremfor alternativ straff, nedprioriterte midler til rehabilitering og – ikke minst – utvidet politiets fullmakter. Effekten var forutsigbar: Antall pågripelser skjøt i været, og uten et rammeverk for alternativ avstraffelse, ble fengslene stappfulle av mennesker, særlig fra Uruguays fattige bystrøk, som sonet lengre straffer for narkotikaforbrytelser.

Samtidig stagnerte myndighetenes investering i landets fengselsbefolkning pr. innsatt. I takt med økningen i fengselsbestanden har dermed forhold-ene i fengslene blitt stadig verre.

 

Veien videre

Slik har Uruguays fengsler blitt episentre for en selvforsterkende sirkel av kriminalitet.

Med høy forekomst av kriminalitet, vold, og narkotikabruk bak murene, sterkt påvirket av overbefolkning og dårlige forhold, står nå Uruguays fengsler i fare for å bli kriminogene – altså at de legger til rette for mer kriminalitet i samfunnet.

For å bryte denne sirkelen, er det viktig å fremme utdanning og sysselsetting for innsatte, mener den uruguayanske journalisten Denisse LeGrand.

– Utdanning og arbeid skaper identitet og et rom for tilhørighet, og det bidrar til at man kan være en del av samfunnet.

Det er ofte sosiale organisasjoner som Nada Crece à la Sombra som må tilby rehabiliteringsprogrammer til de innsatte og dermed fylle tomrommet myndighetene har etterlatt seg.

Uruguay hadde presidentvalg i oktober i fjor, og de overbefolkede fengslene var et sentralt tema i valgkampen. Koalisjonen Frente Amplio vant tilbake makten fra Nasjonalpartiet, og den nye presidenten Yamandú Orsi har lovet å forbedre forholdene i fengslene, øke bevilgnignene til fengselsvesenet og lage et rammeverk for alternativ avstraffelse.

Orsi står også for en helhetlig strategi om å ta tak i grunnleggende årsaker som fattigdom og sosial ekskludering, fremfor kun å basere seg på straffetiltak.

 

Kilder: cepr.net, Infobae.com, Institución Nacional de Derechos Humanos, insightcrime.org, mirador.ineed.edu.uy, ladiaria.uy, nomadeconsultora.uy, The Economist Intelligence Unit, World Prison Brief (prisonstudies.org)