Første verdenskrig er akkurat over. I København er tidene trange for den unge fabrikkarbeideren Karoline (Vic Carmen Sonne). Ektemannen Peter (Besir Zeciri) er forsvunnet, men myndighetene kan ikke utbetale henne enkepenger så lenge dødsattesten mangler.

Hun innleder et forhold til fabrikksjefen – og blir gravid. Hans reaksjon er avvisning og oppsigelse. Nå er Karoline arbeidsledig. Samtidig dukker ektefellen opp, alvorlig lemlestet. Peter er villig til å akseptere det kommende barnet som sitt eget, men Karoline velger å fjerne fosteret egenhendig.

Abortforsøket avbrytes imidlertid av en fremmed kvinne, Dagmar (Trine Dyrholm). Hun tilbyr en annen løsning: Hvis Karoline bærer frem barnet, kan Dagmars hemmelige adopsjonsbyrå finne et nytt hjem til det. Karoline tilbys jobb som ammehjelp, og knytter seg sterkt til Dagmar. Men så oppdager hun den sjokkerende virkeligheten bak adopsjonsbyrået.

Eventyr for voksne

Dette er intrigen i fjorårets store danske film­begivenhet: «Piken med nålen». Den ble lansert i hovedkonkurransen på Cannes-festivalen og senere nominert til Oscar for beste internasjonale film. Det er ingen hemmelighet at manuskriptet delvis bygger på virkelige hendelser. Dagmar er Dagmar Overbye, den verste seriemorderen i dansk historie.

«Piken med nålen» er blitt omtalt som «et eventyr for voksne». Det er passende siden mange eventyr inneholder en ulv. Noen ganger skjuler ulven – eller ulvinnen – seg i fåreklær. Dette er blitt både en arketyp og et fast begrep. Det er veldig forståelig. Fordekte trusler er jo ekstra lumske og vel verdt å fortelle om. Farer som kamuflerer seg bak harmløshet, hjelpsomhet eller uskyldighet, skjerper oppmerksomheten.

Ekstra interessant blir det når trusselen kommer i feminin form. Selve bedraget er mer plausibelt, siden kvinner anses for å være potensielt sett mindre farlige enn menn. Avsløringen inviterer til en revurdering av mytene om hvordan kvinner er. Ulvinnene i fåreklær utfordrer forventningene og fordommene vi har om «typisk feminine kvaliteter».

Fatale damer

Forløperne finner vi allerede i antikken. I «Odysseen» møter vi trollkvinnen Kirke, som også kunne ta form av en nymfe. En annen konspirerende heks er kong Arthurs halvsøster Morgan le Fay.

I filmhistorien er femme fatale-figuren en slags urmoder for de nye generasjonene av farlige kvinner. «Fatal» betyr tross alt «dødelig». Hun forbindes særlig med film noir-bølgen på 1940- og 50-tallet. Dette var kynisk anlagte krimdramaer hvor desillusjonerte helter regelmessig begjærte damer som oste av bad news.

Et av de aller mest kanoniserte eksemplene er Phyllis Dietrichson (Barbara Stanwyck) i «Double Indemnity» (1944). Hun overtaler forsikrings­agenten Walter Neff (Fred MacMurray) til å hjelpe henne med mord på ektemannen, som har vært ubetenksom nok til å tegne en fristende livsforsikring. Plottet er siden kopiert utallige ganger, mens Phyllis har dannet skole for hvordan en femme fatale agerer. Da det amerikanske film­instituttet i 2003 laget sin liste over filmhistoriens største skurker, havnet hun på åttendeplass.

Så er jo spørsmålet om taktikken kan raffineres: Får man mest uttelling ved å spille åpenlyst på sex appeal, eller er det smartere å tilsløre den?

Sannheten er kanskje at attraktivitet kombinert med en uskyldig og/eller naiv fasade gir større handlingsrom? Man kan for eksempel bli en mer effektiv lokkedue.

Jeger og bytte

Cassandra «Cassie» Thomas (Carey Mulligan) utnytter dette potensialet helt bevisst i «Promising Young Woman» (2020). At hun deler fornavn med en ulykksalig skjebne fra gresk mytologi, er neppe tilfeldig. Cassandra er ute etter hevn og rettferdighet. Metoden er å fremstå som sårbar.

Jentene i «Spring Breakers» (2012) følger en mer nølende og improviserende metodikk, men det er fort gjort å undervurdere Brit, Candy, Cotty og Faith (Ashley Benson, Vanessa Hudgens, Rachel Korine og Selena Gomez). Skolevenninnene er blakke, men vil på tur til Florida. Pengene skaffes ved å rane et utested. Vel fremme støter de på narkolangeren og våpenentusiasten Alien (James Franco), og de vikles inn i hans miljø.

Castingen til filmen overrumplet mange, i og med at imaget til Hudgens og Gomez så langt hadde vært familievennlig, harmløst og uskyldig.

De samme stikkordene ser ut til å passe på Rose (Allison Williams) i «Get Out» (2017). Hun kommer dessuten fra en hvit legefamilie med progressive holdninger («Pappa skulle gjerne stemt på Obama for tredje gang om han kunne!»). Nå vil hun ta med seg sin svarte kjæreste, Chris (Daniel Kaluuya), hjem til foreldrene for første gang. Baktanken er mildt sagt urovekkende.

La oss også nevne «Knock Knock» (2015), siden den snur opp ned på konvensjonene for en home invasion-film. Denne subsjangeren spiller ofte på kvinnelig utsatthet og frykt for inntrengere i hjemmet. Nå er det en mannlig arkitekt, Evan Webber (Keanu Reeves), som slipper inn ungjentene Genesis og Bel (Lorenza Izzo og Ana de Armas). De er søkkvåte og sier de leter etter en adresse i nærheten. Evan vil være hjelpsom. Det skal han angre på.

I filmens verden har selv fremmede livsformer oppdaget lokkeduepotensialet i en ung, vakker kvinne. Et kunstnerisk ambisiøst eksempel på øvelsen er «Under the Skin» (2013), hvor mange av scenene ble filmet med skjult kamera. Vi følger en utenomjordisk spaner eller jeger som har antatt menneskelig form. Hun får lett kontakt med Jordens mannfolk, men så spilles hun da også av Scarlett Johansson.

Tillitvekkende masker

En annen mulighet er å legge fristerinne-taktene til side, og heller rendyrke en maskering bak tillitsvekkende «kvinnelige» egenskaper: godhjertet, snill, høflig, føyelig, omtenksom – eller omsorgsfull.

I «I Care a Lot» (2020) møter vi svindleren Marla Grayson (Rosamund Pike). Hun påtar seg vergeansvaret for eldre mennesker, slik at hun kan selge eiendommene og eiendelene deres. Da det viser seg at et av ofrene er mor til en mafiasjef, høynes plutselig risikoen for Marla. Bare ikke tro at det skremmer henne.

Partnervalg kan derimot være skikkelig skummelt. Kanskje særlig om man er enkemann? For stakkars Shigeharu Aoyama (Ryo Ishibashi) i den japanske kultfilmen «Audition» (1999) venter et mareritt. Syv år etter konas bortgang lar Shigeharu seg overtale til å møte nye kvinner. En venn hjelper ham med å arrangere falske filmauditioner, slik at kandidatene kan sorteres ut i ro og mak. Valget faller på Asami (Eihi Shiina).

Det må være lov å si at Shigeharus partnerradar har sine mangler. Livsfarlige sådanne. Dette er kun for de med sterk mage, siden filmen varter opp med svært grafiske voldsskildringer.

Moderlige fremtoninger får sjelden alarmen til å gå, selv om det er allment kjent at morsinstinktet kan anta sterke uttrykk. I den satiriske komedien «Massemor» (1994) bør ingen tråkke Beverly Sutphin (Kathleen Turner) på tærne.

Bak fasaden som perfekt hustru, mor og samfunnsstøtte ligger en nådeløs morder på lur. Beverlys drapsinstinkt går amok for den minste ting, og særlig dersom noen i familien hennes fornærmes eller motarbeides. Omsorg kan drepe.

Rollebytte

Ikke alle ulvinner dreper i affekt. Noen gjør det av fullt forståelige årsaker. Her finnes det mange titler som forankrer slike valg i bombastisk hevn- og frigjøringstematikk. Men blir ikke opplegget langt mer interessant om det formuleres bare litt mer tvetydig og moralsk usikkert?

Siste tips får derfor bli den psykologiske thrilleren «Les Diaboliques» (1955), som ble nyinnspilt i 1996 under tittelen «Diabolique». På norsk pleier de to versjonene å hete henholdsvis «Det onde spillet» og «En djevelsk plan». Originalen er fransk, mens kopien er amerikansk. Førstnevnte regnes som en milepæl. Sistnevnte ble lunkent mottatt av kritikerne.

Handlingen utspiller seg på en kostskole for gutter. Rektoren, den høyst usympatiske Michel Delassalle (Paul Meurisse), har både kona og elskerinnen boende på skolen. Mot formodning har det oppstått en allianse mellom de to, Christina (Véra Clouzot) og Nicole (Simone Signoret), og nå pønsker de på å ta livet av Michel. Planen er å få drapet til å se ut som en drukningsulykke.

Alt går bra inntil liket plutselig forsvinner. Lever Michel fortsatt? Paranoiaen fester snart grepet.

Er de to ulvinnene jegere eller bytte nå?

fakta

Her ser du filmene

«Piken med nålen» («Pigen med nålen». Regi: Magnus van Horn, 2024): Kinopremiere 4. april.

«Double Indemnity» (Regi: Billy Wilder, 1944): Import-DVD og Blu-ray, låne-DVD på bibsok.no.

«Promising Young Woman» (Regi: Emerald Fennell, 2020): Blockbuster, Rakuten TV, SF Anytime, 2 Play.

«Spring Breakers» (Regi: Harmony Korine, 2012): Blockbuster, SF Anytime, 2 Play.

«Get Out» (Regi: Jordan Peele, 2017): Blockbuster, Netflix, Prime Video, Rakuten TV, SF Anytime, Telia Play, 2 Play.

«Knock Knock» (Regi: Eli Roth, 2015): Blockbuster, Prime Video, SF Anytime, Telia Play, Viaplay.

«Under the Skin» (Regi: Jonathan Glazer, 2013): Import-DVD og Blu-ray, låne-Blu-ray på bibsok.no.

«I Care a Lot» (Regi: J. Blakeson, 2021): Max, Prime, Telia Play, Viaplay.

«Audition» («Odishon». Regi: Takashi Miike, 1999): Import-Blu-ray, låne-DVD på bibsok.no.

«Massemor» («Serial Mom». Regi: John Waters, 1994): Blockbuster, SF Anytime, Telia Play.

«Det onde spillet» («Les Diaboliques». Regi: Henri-Georges Clouzot, 1955): Import-Blu-ray, låne-DVD på bibsok.no.

«En djevelsk plan» («Diabolique». Regi: Jeremiah S. Chechik, 1996): Låne-DVD på bibsok.no.

Du kan også søke her: filmweb.no/streamingguide